Mer bofaste flyktninger

Mange av personene med flyktningbakgrunnPersoner med flyktningbakgrunn inkluderer alle personer som kom som primærflyktninger (personer med asyl, opphold på humanitært grunnlag, overføringsflyktninger eller kollektiv beskyttelse), samt senere familieinnvandrede til disse (familiegjenforening eller familieetablering).Lukk som blir bosatt rundt om i landet etter å ha fått innvilget oppholdstillatelse, flytter etter hvert til en annen kommune, eller ut av landet. Statistisk sentralbyrå har siden 2005 utarbeidet en egen monitor på oppdrag for Kunnskapsdepartementet som beskriver og analyserer sekundærflyttingSekundærflytting er videre innenlandsk flytting fra den første kommunen en person med flyktningbakgrunn er bosatt i (bosettingskommunen) etter at han eller hun fikk oppholdstillatelse i Norge. Flytting ut av landet hører ikke med under definisjonen.Lukk blant personer med flyktning­bakgrunn. Monitoren er ment som et hjelpemiddel for sentrale myndigheter, kommuner og fylkeskommuner i deres planleggingsarbeid for blant annet integrering og befolkningsprognoser.

Denne siste monitoren gir en beskrivelse av flytteadferden til personer med flyktningbakgrunn bosatt i 10-årsperioden 2010-2019, og følger dem til hvor de er bosatt per 1. januar 2020.

Figur 1 viser disse bosettingskohorteneBosettingskohort vil si alle personene med flyktningbakgrunn som ble bosatt i ett og samme kalenderår.Lukk fordelt etter landbakgrunn. Tilsammen 95 000 flyktninger og familietilknyttede ble bosatt i årene 2010-2019. Disse personene har bakgrunn fra 141 forskjellige land og områder, men noen land skiller seg ut ved å ha et relativt høyt antall personer med flyktningbakgrunn.

Den klart største flyktninggruppen er syrere med 29 800 personer, og er den største enkeltgruppen av bosatte i årene 2015-2019. Andre store flyktninggrupper bosatt i årene 2010-2019 er eritreere med 17 900 personer fulgt av somaliere (12 300) og afghanere (7 400). Vi skal litt lenger ut i artikkelen se litt nærmere på flyttemønstret til flyktninger med ulik landbakgrunn. Men la oss først se litt mer generelt på flyttemønsteret til disse bosettingskohortene.

Liten flytting de første årene etter bosetting

Personer med flyktningbakgrunn som får oppholdstillatelse her i landet, blir ofte bosatt mindre sentralt enn slik befolkningen generelt bor. Flere velger derfor å forlate bosettingskommunen etter hvert og flytter til mer sentrale deler av landet. Det kan være ulike motiver for hvorfor noen flyktninger velger å flytte bort fra bosettingskommunen. En årsak kan være økonomiske forhold som for eksempel at arbeidsmarkedet er bedre dit en flytter. En annen årsak kan være sosiale forhold som for eksempel at en har slekt eller bekjentskaper i en annen kommune som trekker en mot samme området (Strøm, Kirkeberg og Epland 2020).

Figur 2 viser andelen personer med flyktningbakgrunn i ulike bosettingsår, og som har flyttet ut av sin første bosettingskommune. Vi følger som tidligere nevnt flyttehistorien frem til 1. januar 2020. Personer med flyktningbakgrunn som ble bosatt i 2010 vil dermed ha 10 års flyttehistorie, mens den siste kohorten som figuren viser, bosatte i 2016, har hatt fire år med mulighet for flytting til andre steder enn der de ble bosatt. I figuren er i tillegg bosettingskohortene 2003 og 2005 fra en tidligere monitor tatt med som referanser. I 2003 ble om lag 6 700 personer med flyktningbakgrunn bosatt, og disse flyktningene var de siste som ikke hadde rett og plikt til å delta i introduksjonsordningen for nyankomne innvandrereIntroduksjonsordningen for nyankomne innvandrere er ment å kvalifisere personer med flyktningbakgrunn for videre utdanning eller arbeid. Alle kommuner som bosetter personer med flyktningbakgrunn har fra 1. september 2004 plikt til å tilby et slikt introduksjonsprogram. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder for nyankomne flyktninger mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering.Lukk. I 2005 ble det bosatt om lag 4 800 personer med flyktningbakgrunn. Dette var det første hele året hvor kommunene måtte tilby et obligatorisk introduksjonsprogram til flyktninger som ble bosatt i kommunen.

Som figuren viser er andelen som sekundærflytter nå lavere sammenlignet med de som ble bosatt i 2003 og 2005. Sekundærflyttingen ser også ut til å ha stabilisert seg på et lavere nivå for de flyktningene som ble bosatt etter at introduksjonsordningen ble innført som obligatorisk for bosettingskommunen.

Fraflyttingen i selve bosettingsåret er svært lav – bare om lag 1 prosent av flyktningene forlater sin første bostedskommune samme år som de blir bosatt der.

Året etter bosetting (år 2) hadde 8 prosent av flyktningene som ble bosatt i 2003 forlatt sin bosettingskommune, mens andelen gikk ned til 6 prosent for de bosatt i 2005. For senere bosettingskohorter i figur 2 var tilsvarende andel kun 2-3 prosent. I år 3 hadde 14 prosent av flyktningene som fikk bosetting i 2003 flyttet fra sin bosettingskommune, mens denne andelen var 13 prosent blant de bosatte i 2005. For de andre kohortene er denne fraflyttingsandelen langt lavere - 6-7 prosent. At relativt få personer med flyktningbakgrunn sekundærflytter de første 2-3 årene etter bosetting, må sees i sammenheng med det økonomiske insentivet som introduksjonsordningen gir. Ved deltakelse i programmet mottar man en introduksjonsstønad. Ved flytting i løpet av introduksjonsprogrammet har man ikke automatisk rett til introduksjons­program, og den tilhørende økonomiske stønaden, i en eventuell ny bostedskommune. Deltakelse i introduksjonsprogrammet gir derfor flyktningene ikke bare en økt kvalifisering for utdanning eller arbeid, men også et inntektsgrunnlag til å bli værende i bosettingskommunen – i hvert fall så lenge programmet varer.

Tre år etter bosetting (år 4 i figuren) skal alle ha fullført introduksjonsprogrammet som i utgangspunktet er toårig, men som kan utvides til tre år når særskilte grunner taler for det. Figur 2 viser at fraflyttingen fra bosettingskommunen øker klart i år 4 for alle kohorter, men ligger allikevel på et lavere nivå enn for de flyktningene som ble bosatt i 2003 og 2005. For flyktninger bosatt i 2010 hadde 15 prosent flyttet fra sin bosettingskommune i år 4 sammenlignet med 23 prosent blant de bosatt i 2003. For flyktninger bosatt etter 2010 er andelen som har flyttet etter avsluttet introduksjonsprogram enda lavere (11-13 prosent). Tidligere monitorer (Thorsdalen 2014, Ordemann 2017 og Strøm, Kirkeberg og Epland 2020) har også påpekt at introduksjonsordningen i stadig større grad gir personer med flyktningbakgrunn et sterkere forhold til sin første bosettingskommune.

Figur 2 viser imidlertid at sekundærflyttingen fortsatt øker klart etter flere års botid i landet, men flyttefrekvensen er nå på et lavere nivå enn for tidligere bosettingskohorter. Åtte år etter bosetting hadde 45 prosent av flyktningene bosatt i 2003 flyttet ut av sin bosettingskommune. Tilsvarende andeler for flyktninger bosatt i 2010 og 2012 var henholdsvis 39 og 37 prosent. Etter ti års botid hadde mer enn halvparten (52 prosent) av 2003-kohorten flyttet til et annet sted enn der de ble opprinnelig bosatt, mens dette gjaldt for 46 prosent blant flyktningene bosatt i 2010 – samme andel som for flyktninger bosatt i 2005.

Bosted etter fem år

Vi skal nå se nærmere på personer med flyktningbakgrunn som ble bosatt i årene 2013, 2014 og 2015, og hvor de bodde fem år senere. Disse flyktningene har alle rukket å bo i Norge i minst fem år ved inngangen til 2020. De første fem årene etter bosetting mottar kommunene et statlig tilskudd for hver person med flyktningbakgrunn som blir bosatt (eller bosetter seg der). Dette tidsperspektivet er derfor av særlig økonomisk interesse for kommuneplanleggere (Strøm, Kirkeberg og Epland 2020).

I 2013 og 2014 ble det bosatt henholdsvis 7 800 og 8 900 personer med flyktningbakgrunn i Norge (se figur 1). 2015-kohorten var større, da det ble bosatt mange fra det krigsherjede Syria. I alt ble det bosatt 13 300 personer med flyktningbakgrunn i 2015.

Både i 2013 og 2014 kom det flest fra Somalia, og Eritrea, mens Syria var det tredje største landet. I 2015 kom det flest fra Syria – 4 500 personer – men også nesten 3 300 fra Eritrea, og 1 900 fra Somalia.

Flest ble bosatt i Viken

Det ble bosatt personer med flyktningbakgrunn i alle fylkene i landet i årene 2013-2015. De fleste hadde det nye storfylket Viken som første bostedsfylke. Også i Trøndelag og Vestland ble det bosatte mange fra disse tre kohortene. Færrest ble bosatt i Oslo, Møre og Romsdal og Rogaland.

Ettersom kohortene er blitt større, har det også vært en økning i antall bosatte personer med flyktningbakgrunn i alle fylker både fra 2013 til 2014, og enda større økning fra 2014 til 2015. Viken hadde størst økning i antall, mens Vestfold og Telemark hadde den største prosentvise veksten fra 2014 til 2015.

Økt bofasthet

I hele landet, sett under ett, var mer enn åtte av ti flyktninger som ble bosatt i årene 2013-2015 bofaste; 81 prosent av dem som ble bosatt i 2013, 83 prosent i 2014-kohorten, og 82 prosent i 2015-kohorten. Med bofaste menes at de var bosatt i samme kommune som de opprinnelig ble bosatt i også fem år senere.

Økt bofasthet er en trend som monitoren over sekundærflytting har vist over tid. Ser vi på andelen bofaste blant flyktninger som ble bosatt så langt tilbake som i 1999 var den langt lavere, med om lag 60 prosent. Det er imidlertid variasjoner mellom fylkene, og i noen fylker er det større grad av bofasthet enn i andre. Vi skal her se nærmere på 2015-kohorten.

Mest flytting fra de nordligste fylkene

2015-kohorten har rukket å bo fem år i Norge ved inngangen til 2020. Figur 4 viser hvor store andeler av denne kohorten som fremdeles bodde i sin første bosettingskommune fem år senere, om de har flyttet til en annen kommune i samme fylke, eller om de har flyttet til Oslo eller et annet fylke per 1. januar 2020.

Oslo har hatt størst grad av bofasthet for alle kohortene. 94 prosent av dem som ble bosatt i 2015, hadde Oslo som bostedskommune også fem år senere. 5 prosent hadde flyttet til et annet fylke, og 1 prosent hadde utvandret eller dødd innen inngangen til 2020.

Også andre fylker har høy grad av bofasthet. I Viken og i Vestfold og Telemark bodde 87 prosent av 2015-kohorten fortsatt i den kommunen de ble bosatt etter innvilget oppholdstillatelse. Henholdsvis 6 og 5 prosent hadde flyttet til en annen kommune i samme fylke. Dette gjør at det var stor grad av bofasthet innenfor fylkene - over 90 prosent.

Også i Agder, Vestland og Rogaland var det over 80 prosent bofaste i kommunene fem år etter første bosetting. Fylkesinterne flyttinger var mellom 7 og 9 prosent, som gjør at det var om lag 90 prosent som var bofaste også i disse fylkene.

I Innlandet og Trøndelag er bofastheten noe lavere - i underkant av 80 prosent. Her var det litt større utflytting fra fylkene, som gjør at bofastheten i fylkene var på henholdsvis 88 og 87 prosent. Av dem som ble bosatt i Innlandet hadde i alt 10 prosent flyttet til en kommune i et annet fylke – 3 prosent til Oslo og 7 prosent til et annet fylke. Fra Trøndelag flyttet i alt 12 prosent til et annet fylke – 3 prosent til Oslo og 9 prosent til et annet fylke.

I Møre og Romsdal var 75 prosent bofaste i de kommunene der de ble bosatt i 2015. Her ser vi at en relativt stor andel flyttet til en kommune i et annet fylke – i alt 16 prosent, hvorav 3 prosent til Oslo og 13 prosent til et annet fylke.

Lavest grad av bofasthet finner vi i kommunene i de nordligste fylkene, Troms og Finnmark (68 prosent) og Nordland (65 prosent). Det er også i disse to fylkene vi finner de største andelene som har flyttet ut av fylket. Av dem som ble bosatt i Troms og Finnmark hadde i alt 26 prosent flyttet til et annet fylke innen fem år – 6 prosent til Oslo og 20 prosent til et annet fylke. Det har vært liten fylkesintern flytting, bare 5 prosent av dem som ble bosatt i dette fylket i 2015 hadde flyttet til en annen kommune i samme fylke innen fem år. Også i Nordland hadde mange flyttet til et annet fylke innen fem år, i alt 23 prosent. 5 prosent flyttet til Oslo og 18 prosent flyttet til et annet fylke. 9 prosent flyttet til en annen kommune i samme fylke.

Nettoutflytting i de fleste kommunene

I alt ble det bosatt 13 330 personer med flyktningbakgrunn fordelt på 319 kommuner i 2015. Når vi ser på dem som ble bosatt i 2015-kohorten, var det en nettoinnflytting i 73 av disse kommunene per 1.1.2020, som utgjorde 23 prosent av alle kommunene som bosatte personer med flyktningbakgrunn det året. I disse kommunene var det altså flere bosatte ved inngangen til 2020 enn det var i 2015. De fleste kommunene hadde imidlertid nettoutflytting når vi ser på bosatte personer med flyktningbakgrunn i 2015. I alt hadde 213 kommuner (67 prosent) færre bosatte ved inngangen til 2020 enn det ble bosatt i 2015. 33 kommuner (10 prosent) hadde ingen vekst.

Vi har tidligere sett at personer med flyktningbakgrunn blir bosatt i mindre sentrale kommuner når de kommer til Norge, men at de etter hvert flytter til mer sentrale strøk (Strøm, Kirkeberg og Epland, 2020). Vi ser litt nærmere på kommunene som bosatte flest personer med flyktningbakgrunn i 2015.

Oslo er den største tilflyttingskommunen

Figur 5 viser kommuner som bosatte flere enn 100 personer med flyktningbakgrunn i 2015, og om de har hatt en nettoinnflytting eller nettoutflytting fra denne bosettingskohorten ved inngangen til 2020. Oslo var den kommunen som bosatte flest personer med flyktningbakgrunn i 2015, med nesten 800 personer. Fem år etter var det bosatt vel 1 100 personer fra samme bosettingskohort. Ganske få hadde flyttet ut av hovedstaden i denne femårsperioden (om lag 50 personer), mens nesten 400 hadde flyttet inn. Dette gir med andre ord en vekst på nesten 350 personer, eller 43 prosent.

Også i andre kommuner der det ble bosatt mange personer med flyktningbakgrunn i 2015 har det vært en vekst, men langt fra så stor som i Oslo. Både i Trondheim og Bergen var det en økning i antall bosatte fra 2015 til 2020, og den prosentvise veksten var på henholdsvis 18 og 16 prosent. Andre kommuner, som bosatte færre personer med flyktningbakgrunn i 2015, har hatt en større prosentvis vekst. Dette ser vi for eksempel i Fredrikstad. Her ble det bosatt 127 personer med flyktningbakgrunn i 2015. Bare åtte personer hadde flyttet ut innen fem år, og 69 hadde flyttet inn. Dette ga en vekst på 61 personer, eller 48 prosent.

Av de største bosettingskommunene var det nettoutflytting i flere av dem. Vadsø er den kommunen som har hatt størst nedgang. Det ble bosatt 102 personer med flyktningbakgrunn her i 2015. Innen 2020 hadde 56 av dem flyttet ut, og ingen hadde flyttet inn – en nedgang på 55 prosent.

Somaliere og eritreere mest bofaste

Vi ser nærmere på de fire landene hvor det er bosatt flest personer med flyktningbakgrunn fra i perioden 2010 til 2015. Disse landene er Eritrea, Somalia, Syria og Afghanistan. Vi slår sammen de seks bosettingskohortene (2010-2015), og ser på bofasthet og sekundærflytting etter fem års botid.

I perioden 2010-2015 ble det bosatt flest fra Eritrea og Somalia, med henholdsvis 11 700 og 11 300 personer. Disse to flyktninggruppene er mest bofaste - 82 prosent bodde fremdeles i sin første bostedskommune fem år etter første bosetting. For somalierne sin del henger trolig den høye bofastheten sammen med at mange som ble bosatt i disse årene kom som familietilknyttede til flyktninger som allerede var godt etablert i en kommune.

Blant somalierne hadde i alt 12 prosent flyttet til et annet fylke enn der de ble bosatt første gang – 6 prosent hadde flyttet til Oslo og 6 prosent til et annet fylke. Sammenlignet med de andre landene vi ser på her, er det en relativt stor andel som har flyttet til Oslo. 4 prosent hadde flyttet til en annen kommune i samme fylke. Eritreerne flyttet i større grad til en annen kommune i samme fylke som de ble bosatt i første gang (7 prosent). Til sammen 10 prosent hadde flyttet til et annet fylke, herav 3 prosent til Oslo.

Også syrere er i stor grad bofaste, med 81 prosent. Av de 7 400 syrerne som ble bosatt i Norge fra 2010 til 2015 hadde i alt 11 prosent flyttet til et annet fylke enn de ble bosatt i første gang – 3 prosent til Oslo og 8 prosent til et annet fylke. 6 prosent hadde flyttet til en annen kommune i samme fylke.

Afghanere flytter mest

I perioden 2010 til 2015 ble det bosatt 4 800 afghanere med flyktningbakgrunn i Norge. Sammenlignet med de andre enkeltlandene vi ser på her, skiller de seg litt ut når vi ser på flyttemønsteret deres. De er litt mindre bofaste, da 74 prosent bodde i sin første bosettingskommune fem år etter at de ble bosatt i Norge. Dette kan sees i sammenheng med at unge aleneboende er mer mobile enn småbarnsfamilier. Blant afghanske personer med flyktningbakgrunn er det relativt mange unge, enslige menn (Kirkeberg og Lunde, 2021).

I alt hadde 15 prosent flyttet til en kommune i et annet fylke, 5 prosent til Oslo og 10 prosent til en kommune i et annet fylke enn Oslo. 8 prosent hadde flyttet til en annen kommune i samme fylke som de ble bosatt i. De har altså større andeler av fylkesinterne flyttinger, og de har også i større grad enn personer fra de andre landene vi ser på her flyttet til Oslo eller et annet fylke.

Syrere og eritreere har altså minst andeler som flytter til Oslo (3 prosent), mens somaliere og afghanere i noe større grad flytter til hovedstaden – henholdsvis 6 og 5 prosent av dem som opprinnelig ble bosatt i årene 2010-2015.

Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet.

Referanser

Kirkeberg, Mads Ivar og Lunde, Harald (2021): Store inntektsforskjeller blant enslige mindreårige flyktninger. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/store-inntektsforskjeller-blant-enslige-mindrearige-flyktninger

Ordemann, Adrian Haugen (2017): Monitor for sekundærflytting. Sekundærflytting blant personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge 2005-2014. Rapporter 2017/18. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/monitor-for-sekundaerflytting-2017

Strøm, Frøydis, Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland (2020): Monitor for sekundærflytting. Sekundærflytting blant personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge 2007-2016. Rapporter 2020/36. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/433473?_ts=174fc8b3298

Thorsdalen, Bjørn (2014) Monitor for sekundærflytting blant personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge i 2003-2012, Statistisk sentralbyrå, Rapport 2014/21. Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/monitor-for-sekundarflytting