Om lag en tredjedel av disse adressene er så mangelfulle at de ikke gir kobling til en adresse i SSBs flyttedata – de fleste inneholder kun kommunenummer. Derfor har vi ikke fanget opp alle flyttinger til og fra asylmottak i perioden. De fleste adressene som ikke kobler, har imidlertid tatt imot forholdsvis få asylsøkere, noe som betyr at andelen av asylsøkere som ikke er fanget opp, er langt lavere enn 33 prosent.
En asylsøker kan være «usynlige» i flyttestatistikken til vedkommende tildeles en bosettingskommune og flytter ut av asylmottaket til kommunen, der asylsøkeren dukker opp i Folkeregisteret for første gang – med fødselsnummer – gjennom en innvandring. Hvis asylsøkeren derimot registreres som innvandret til asylmottaket, blir flyttingen ut av mottaket registrert som en innenlands flytting (sekundærflytting). Problemet er at de to typene praksis lever side om side, med de følgene dette får for statistikken over innvandringer og innenlandske flyttinger.
Antall flyttinger inn og ut av mottak har variert mye i perioden 2013-2022, med en topp rundt 2015/16 med flyktninger fra Syria, og nå flyktningene som kommer på grunn av krigen i Ukraina. Forstyrrelsene i flyttestatistikken har da også variert over tid. Hovedtendensen har likevel vært at andelen av asylsøkere som har blitt registrert som innvandret til asylmottak har sunket i perioden, fra rundt 30 prosent i 2013 til 10 prosent i 2021. I 2022 ble nesten halvparten av asylsøkerne registret som innvandret til et asylmottak.
Hvis vi definerer praksisen med å registrere asylsøkere som bosatt i asylmottak som avvik, ble over halvparten av asylsøkerne som kom til Norge i 2022 registrert som innvandret til «feil» kommune, og deres påfølgende flytting ut av asylmottak ble feilaktig registrert som en innenlands flytting. Vi har valgt å kalle disse feilaktige sekundærflyttingene «tidlige asylflyttinger».
På grunn av de mangelfulle adresseopplysningene, gir ikke denne rapporten noen nøyaktig beskrivelse av omfanget av innvandring direkte til asylmottak, påfølgende «tidlige asylflyttinger» og hvilken innvirkning de to forholdene har hatt på SSBs flyttestatistikk. Det blir likevel slått fast at disse forholdene gir store utslag spesielt for kommuner med asylmottak.
Hovedfokus i rapporten er utflyttingene fra mottak, hovedsakelig til andre kommuner, og hvilken betydning disse flyttingene har for SSBs flyttestatistikk. Denne betydningen varierer mye med antall nye flyktninger. I 2022 sto utflyttinger fra asylmottak for minst 4 prosent av alle flyttinger mellom kommuner, 15 prosent av innvandrere bosatt i Norges flyttinger mellom kommuner og over 50 prosent av alle flyttingene mellom kommuner til flyktninger bosatt i Norge.
I rapporten fjernes de tidlige asylflyttingene fra statistikk for nettoflytting mellom henholdsvis sentralitetsklasser, fylker og kommuner, og sammenlignes med samme statistikk basert på publisert flyttestatistikk. Forskjellene mellom tidligere publisert og justert statistikk varierer over tid, med størst avvik mellom de to i tider med mange asylsøkere, og da spesielt store forskjeller i 2022.