Men, mangelfull registrering av utvandring kan føre til at personer som har utvandret inkluderes i befolkningstallet. Mangel på insentiver til å melde utvandring er en av grunnene til at en betydelig andel av de som utvandrer, ikke registrerer dette i Folkeregisteret. De fremstår dermed fortsatt som bosatt i Norge, selv om de har utvandret. Dette notatet kartlegger hvilke metoder som egner seg for å anslå omfanget av uregistrert utvandring i Norge, og utforsker hvem som etter vår metode er antatt uregistrert utvandret.
Uregistrert utvandring bidrar til overdekning av befolkningen, ved at antallet faktiske utvandrede overstiger antallet registrerte utvandrede. Dette gjelder utvandring utover unntakene i meldeplikten, som omfatter for eksempel utenlandsstudenter, vernepliktige, og norske diplomater. Denne formen for overdekning påvirker ikke bare størrelsen og sammensetningen av befolkningen, men også andre demografiske mål som fødsels- og dødsrater, samt befolkningsframskrivinger.
Det finnes enda ingen internasjonale standarder rundt identifisering av uregistrerte utvandrere i befolkningsregistre. Dette notatet sammenligner forskjellige «signs of life» metoder, som er brukt i litteraturen, for å estimere antall uregistrerte utvandrere i Norge. Metodene vi benytter inkluderer data fra en rekke kilder over en 5 års periode. Vi definerer modeller etter forskjellige sammensettinger av datakilder og tidsavgrensninger som til slutt gir oss forskjellige anslag på det totalet antallet uregistrerte utvandringer. Den første metoden vi benytter, er nullinntektstilnærmingen. Denne metoden har minimale beregnings- og datagrunnlagskrav, og fungerer som et grunnlag for estimeringsoppgaven. Videre bygger vi på nullinntektstilnærmingen ved å kontrollere for husholdningsinntekt. Dette tillater en mer nyansert vurdering av sannsynligheten for at en person uten registrert inntekt er uregistrert utvandret. Til slutt benytter vi oss av en såkalt «register-trace approach», eller registermodellen. Denne metoden følger mønstre av inaktivitet i diverse registre over tid, og identifiserer dermed personer som antagelig har emigrert, men som fortsatt står oppført som bosatt i Folkeregisteret. Registermodellen er den metoden som gir det mest omfattende bildet av uregistrert utvandring. Våre anslag tyder på ca. 0,44 prosent overdekning som følge av uregistrert utvandring i Norge.
Videre i notatet analyserer vi de demografiske kjennetegnene til de antatt utvandrede. Vi finner at problemet med uregistrert utvandring ikke er likt fordelt over befolkningen, noe som indikerer at noen undergrupper er mer utsatt for avvik enn andre deler av befolkningen. Blant innvandrere er overdekningen som følge av uregistrert utvandring betydelig høyere enn for befolkningen som helhet, og utgjør 2,29 prosent av innvandrere i Norge. Av de antatt uregistrerte utvandrede er de fleste arbeidsinnvandrere, og 62 prosent er menn.