Det døde 45 774 personer i Norge i 2022. Det er over 5 000 flere enn nivået vi hadde i perioden 2015-2020, og 3 772 flere enn i 2021, viser nye tall fra statistikken Døde.
Mye av økningen kan tilskrives koronarelaterte dødsfall, ifølge FHI (fhi.no).
Økningen i dødelighet førte til at Forventa levealder eller middellevetid er det antall år en nyfødt kan forventes å leve under gjeldende dødelighetsforhold (periodedødelighet). Forventa levealder beregnes ut fra de aldersavhengige dødssannsynlighetene i perioden. Forventa gjenstående levetid beregnes for ulike alderstrinn. Se mer om beregningsmetode under Definisjoner i «Om statistikken» på www.ssb.no/dode] for nyfødte falt med 0,67 år for menn og 0,38 år for kvinner i 2022 sammenlignet med året før. Den er nå 80,92 år for menn og 84,35 år for kvinner. Forventa levealder er et mer presist mål på dødelighetsforholdene enn antall døde, fordi det tar hensyn til alders- og kjønnsfordelingen i befolkningen.
– Sammenlignet med 2019, som var det siste året upåvirket av koronapandemien, er reduksjonen i forventa levealder på omtrent 0,3 år for begge kjønn. Med det er vi tilbake på samme nivå som i 2017, sier demograf Anders Sønstebø.
Utviklingen er verken uventet eller spesiell for Norge.
– Det er knapt noen land som har unngått økt dødelighet i forbindelse med koronapandemien. Forskjellene har bare vært når og hvor mye dødeligheten har blitt påvirket, sier Sønstebø.
Eldrebølgen påvirker antall døde
Økningen i antall dødsfall i 2022 var størst blant menn, og utgjorde grovt regnet 60 prosent av den samlede oppgangen. Dette gjenspeiles også i at reduksjonen i forventet levealder er størst for dem. Samtidig er det verdt å huske at det fra 2020 til 2021 var sterkest økning for kvinner.
– Etterkrigstidens store fødselskull begynner å komme i en alder hvor det er vanlig å dø. Noe av økningen i dødsfall er derfor helt som forventet, sier Sønstebø.
Blant de som er 65 år eller eldre døde det 4 948 flere i 2022 enn i 2019. Dette utgjør så godt som hele den totale økningen i antall døde.
To kurvediagram som viser hvordan henholdsvis antall døde og døde per 1 000 (av middelfolkemengden) for tidsperioden 1986-2022. Dødeligheten forteller noe om hyppigheten av dødsfall i befolkningen. Den kan regnes ut som antall dødsfall per 1 000 mennesker (av middelfolkemengden). En økning i antall døde kan forklares med at befolkningen både øker og blir eldre, så det er viktig å se på dødsrater i tillegg til de absolutte tallene. Bruksanvisning: Bruk filtrene for aldersgruppe og kjønn til å endre visning av diagrammet. Du kan lese av verdier ved å bevege markøren over de ulike linjene. Nederst til høyre finner du ikoner for å dele visualiseringen med andre, enten som URL eller kode for å bygge inn visualiseringen. Du kan også dele en skreddersydd visning. Klikk på nedlastingsikonet for å laste ned som bilde (.png, .pdf, .ppt) eller dataene (.xls eller .csv). Metainformasjon: Tallgrunnlag: Dødelighet: Tallgrunnlaget ligger i Statistikkbank-tabell 05381. (Merk at tallene er regnet om fra per 100 000 til per 1 000). Tilgjengelighet: I denne interaktive visualiseringen tester vi ut presentasjon av tall fra Statistisk sentralbyrå på en alternativ og visuell måte, og løsningen kan anses som en pilot. Vi har lagt vekt på å utvikle slike visualiseringer med relativt liten ressursinnsats og brukt tredjepartsverktøy (her: Tableau Public). Hensikten er å få erfaring med nye formidlingsformer, samt få innspill fra brukere. Tjenesten er optimalisert for større skjermer, og det kan være interaktivitet som ikke er like brukervennlig på mobile klienter. Verktøyet oppfyller de fleste krav til universell utforming, men datavisualiseringer er i seg selv nyttigst for personer med synssans. Send en forespørsel til kontaktpersonene dersom du ønsker tilgang til dette innholdet på en alternativ måte.
All informasjon om tallene finnes i statistikken Døde.
Antall døde: Tallgrunnlaget ligger i Statistikkbank-tabell 10325.
