Det ble født 54 000 barn i Norge i 2024, som var 2 030 flere enn året før, viser nye tall fra statistikken Fødte.
Ut fra det totale antallet fødsler regner SSB ut Samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige periode (15-49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer og at dødsfall ikke forekommer.. Det er et mål på hvor mange barn kvinner i gjennomsnitt kommer til å få i løpet av livet, gitt at fruktbarhetsmønsteret forblir likt. Derfor sier SFT noe om fruktbarhetstrenden i samfunnet.
– Selv om fruktbarheten steg i 2024, er det viktig å understreke at SFT fortsatt er lavt. Et samlet fruktbarhetstall på 1,44 er det tredje laveste som er registrert i Norge, sier Espen Andersen, seniorrådgiver i SSB.
Det er kvinner over 30 som står for økningen
De siste årenes nedgang i fruktbarheten skyldes særlig fallende fødselstall blant kvinner under 30 år. Disse hadde en stabil utvikling i 2024, mens fruktbarheten økte blant kvinner i 30-årene.
– Det var særlig kvinner i alderen 30–34 år som bidro til fjorårets økning i fruktbarheten, sier Andersen.
Mors gjennomsnittsalder ved første fødsel fortsetter å øke
En viktig årsak til den synkende fruktbarheten de siste årene er at stadig flere kvinner venter lenger med å få sitt første barn. Selv om fruktbarheten økte i 2024, fortsatte mors gjennomsnittsalder ved første fødsel å stige – fra 30,3 år i 2023 til 30,4 år i 2024. For fedre var gjennomsnittsalderen uforandret på 32,3 år.
– På tross av at fruktbarheten går opp, fortsetter trenden at kvinner utsetter sin første fødsel, sier Andersen.
Høyest fruktbarhet i Rogaland
Rogaland var, som i de siste årene, fylket med den høyeste fruktbarheten. Her var SFT 1,63 i 2024. De siste årene har Oslo vært fylket med lavest fruktbarhet, og det var det i også i 2024, med SFT på 1,31. Fruktbarheten var også lav i Troms, 1,34.
