Det ble født 56 100 barn i Norge i 2021, som var 3 100 flere enn året før. Ut fra det totale antallet fødsler regner SSB ut Samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige periode (15-49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer og at dødsfall ikke forekommer.. Det er et mål på hvor mange barn kvinner i gjennomsnitt kommer til å få i løpet av livet, gitt at fruktbarhetsmønsteret forblir likt. SFT brukes til å si noe om fruktbarhetstrenden i samfunnet.
SFT har falt hvert eneste år siden 2009, da det var på 1,98 barn per kvinne. Den trenden er nå brutt. Fra 2020 til 2021 økte SFT fra 1,48 til 1,55 barn per kvinne.
– En økning i SFT på 0,07 for er en stor økning på ett år. På tross av usikkerheten pandemien har ført med seg fødes det nå flere barn. Det kan være et tegn på at vi har følt oss relativt trygge i Norge. I mange land som har vært hardere rammet av pandemien har fødselstallene gått ned, sier demograf i SSB Ane Tømmerås.
Selv med en kraftig økning på ett år, er fruktbarheten fortsatt lav i en historisk sammenheng. Fruktbarhetstallet for 2021 er på samme nivå som 2018/2019.
– Fødselstallene begynte å øke allerede mot slutten av 2020. Det er for tidlig å si om dette er begynnelsen på en lengre, stigende fruktbarhetstrend, påpeker Tømmerås.
– Det er også verdt å merke seg at dersom vi ser på kvinner som har passert sin fruktbare alder, står tobarnsnormen fremdeles sterkt i Norge. Kvinner som fylte 45 år i 2021 hadde i snitt fått 1,95 barn, sier Tømmerås.
Størst økning i Nordland
Fruktbarheten økte i alle fylker i 2021. Størst var økningen i Nordland, hvor antallet fødsler økte med om lag 14 prosent og SFT økte fra 1,41 i 2020 til 1,59 i 2021.
– Dette er en uvanlig stor økning i fruktbarheten fra ett år til et annet. Samtidig er det ikke uvanlig med større variasjon i SFT i fylker med færre innbyggere. Vi har foreløpig ingen god forklaring på hvorfor økningen har vært så stor i nettopp Nordland, sier Tømmerås.
Tradisjonelt har fruktbarheten vært høyest på Vestlandet. I fjor var SFT høyest i Rogaland og Møre og Romsdal, med 1,73 barn per kvinne. Fruktbarheten er lavest i Oslo, 1,42.
Kvinner over 25 år står for økningen
Den synkende fruktbarheten i Norge har det siste tiåret vært særlig drevet av fallende fødselstall blant kvinnene i de yngre aldersgruppene. I fjor økte fruktbarheten for kvinner i alle aldre over 25 år, mens den fortsatte å falle for de under 25 år.
Det var særlig kvinner i alderen 30-34 år som bidro til fjorårets økning i fruktbarheten. Det ble imidlertid også registrert økt fruktbarhet i aldersgruppene 25-29 år og 35-39 år.
Gjennomsnittsalder ved første fødsel har bikket 30 år
En viktig årsak til nedgangen i fruktbarheten de siste årene er at stadig flere kvinner venter lenger med å få sitt første barn. I takt med at fruktbarheten har falt de siste ti årene, har gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende gått opp.
Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har fortsatt å øke nå, og gikk opp fra 29,9 år i 2020 til 30,1 år i 2021. Det er første gang snittalderen har kommet over 30 år. For fedre var gjennomsnittsalderen 32,1 år.
I løpet av de siste ti årene har gjennomsnittlig alder ved første fødsel for mødre økt med to år.
– Samtidig er det mindre aldersforskjell mellom menn og kvinner som blir foreldre for første gang. I 2011 var forskjellen 2,8 år, men i 2021 hadde den sunket til 2 år, påpeker Tømmerås.
