På samefolkets dag, 6. februar 2012, publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) Samisk statistikk 2012. Dette er fjerde gang Samisk statistikk publiseres, siden 2006 har den kommet ut annethvert år. Samisk statistikk startet som et samarbeidsprosjekt mellom Statistisk sentralbyrå og daværende Sámi Instituhtta / Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino (nå samordnet med Sámi allaskuvla / Samisk høgskole), finansiert av Sametinget i Norge.
På samisk kalles samenes tradisjonelle bosettingsområde for Sápmi. Det er et sammenhengende geografisk område som strekker seg gjennom deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. En del samer bor utenfor Sápmi-området, samtidig bor det svært mange som ikke er samer, i dette området.
Verken folkeregisteret eller andre registre har noen registrering av hvem som er samer (Pettersen 2011). Det nærmeste vi kommer er samemanntallet, som er et valgmanntall der de som vil stemme ved sametingsvalget, må være registrert. Men det er langt fra alle samer som stemmer ved sametingsvalget, blant annet ingen under 18 år.
Figuren viser Sápmi, det samiske bosettingsområdet.
Geografi og næringsstøtte
I Norge bor det samer over hele landet, og som nordmenn flest bor kanskje de fleste i byer og tettsteder, i og utenfor Sápmi. Men de mest konsentrerte bosettingsområdene, der samene til dels er i flertall, ligger i utkantstrøk nord for Saltfjellet.
Fordi det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, er Statistisk sentralbyrås samiske statistikk geografisk basert. De samiske bosettingsområdene er her avgrenset til virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN), som i sin helhet ligger nord for Saltfjellet.
Hovedargumentet for å velge akkurat dette virkeområdet er at det omfatter lokalsamfunn som vurderes som betydningsfulle, for å bevare og videreutvikle samisk kultur og næringsliv, samtidig som Sametinget disponerer særskilte virkemidler for dette. For å kunne planlegge bruken og evaluere effekten av disse virkemidlene, har Sametinget behov for data som kan belyse så vel dagens tilstand som endringer over tid innenfor virkeområdet.
Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN) har sin forløper i Utviklingsfondet for de sentrale samiske bosettingsområdene. Dette fondet ble opprettet av Stortinget i 1975. Det omfattet da fem kommuner i indre Finnmark. Senere har fondets geografiske virkeområde blitt utvidet flere ganger, senest i 2009. Fondet har også skiftet navn, og det har blitt forvaltet av ulike institusjoner. Fra 1989 er det Sametinget som har hatt ansvar for de aktuelle tilskuddene. Fra og med 2009 blir det geografiske virkeområdet for STN fastsatt i Sametingets årlige budsjettvedtak.
Per i dag omfatter STN-området 16 hele kommuner og deler av ti kommuner. Av disse 26 kommunene ligger tretten i Finnmark, ni i Troms og fire i den nordlige delen av Nordland. En oversikt over hvilke kommuner som inngår i STN-området, finnes på Statistisk sentralbyrås sin nettside ( Statistisk sentralbyrå 2012 ).
Kun nord for Saltfjellet
Hele STN-området ligger som nevnt nord for Saltfjellet. Den samiske befolkningen sør for Saltfjellet er derfor ikke med i den geografisk baserte statistikken. Samisk bosetting i sør er så vidt spredt at få områder oppfattes som samiske lokalsamfunn, noe som gjør at samisk statistikk der gir liten mening. Et resultat av å ha den geografiske inndelingen som statistikkgrunnlag er at statistikken inkluderer personer innenfor STN-området som ikke anser seg som same, mens samer utenfor STN-området ikke er med.
Formålet med rapporten om Samisk statistikk ( Slaastad 2012 ) er å gi en samlet og løpende framstilling av eksisterende offisiell statistikk med samisk relevans. Samisk statistikk bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk, og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner. Publikasjonen inneholder statstikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst.
Statistikken for STN-området presenteres på forskjellige geografiske nivå: STN-området samlet, de ulike kommunene og delkommuneområdene innenfor STN-området og regionaliserte STN-områder per fylke. På Statistisk sentralbyrås sin nettside ( Statistisk sentralbyrå 2012 ). for gruppering av områdene. Publikasjonens språk er på norsk og nordsamisk.
Stemmeberettigede er alle som har fylt 18 år, avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same og enten Samer som er statsborgere i andre nordiske land, kan registrere seg i valgmanntallet dersom de den 30. juni i valgåret står innført i folkeregisteret som bosatt i Norge. Samer som ikke er fra et nordisk land, kan registrere seg i valgmanntallet dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen. Sametingsvalget avvikles samtidig med stortingsvalget. Neste sametingsvalg er i 2013. Kilde: Sametinget, http://www.samediggi.no
a) har samisk som hjemmespråk
b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk
eller
c) er barn av person som står eller har stått i manntallet.
De kan kreve seg innført i valgmanntallet.
Samiske områder - mest i utkantstrøk
STN-området utgjør vel 50 prosent av arealet i Norge nord for Saltfjellet, men kun 10 prosent av befolkningen som er boasatt nord fr Saltfjellet, bor i STN- området. 4 prosent av befolkningen i STN-området bor i tettbygde strøk. Det er altså utkantstrøkene nord for Saltfjellet som er definert som samisk bosettingsområde. Alle byene og større tettsteder ligger utenfor STN-området. Det ligger altså en sterk senter-periferi-dimensjon innbakt i den samiske statistikken.
Når samiske områder sammenlignes med andre områder, er det altså ikke kun en sammenligning av samer og ikke-samer, men også en sammenligning av utkant og sentrale strøk. Kanskje kan man si at dette gir den samiske statistikken en slagside. Likevel er det et faktum at selv om mange samer bor i byer og større tettsteder, er det i utkantene i nord den samiske kulturen har relativt størst betydning. Og utkantproblematikk er derfor en viktig utfordring for samene som folk.
Under gis det noen smakebiter fra rapporten Slaastad 2012, som ble publisert i februar 2012.
Folketallet synker
Per 1. januar 2011 var 37 900 personer bosatt i STN-området. Folketallet i dette området har gått ned med 17 prosent siden 1990, da var folketallet 45 600. Utflytting og manglende tilbakeflytting er hovedårsak til nedgangen. Ungdom flytter ut, og det er ikke mange nok som mener de har noe å flytte tilbake til. Samisk ungdom blir heller boende i mer sentrale strøk, hvor stifter familie og får barn andre steder. Så besteforeldrene som bor igjen i Kvalsund og Polmak, må kanskje reise til Tromsø eller Kolbotn for å treffe sine barn og barnebarn.
Folketallet synker altså i de samiske bosettingsområdene. Likevel er det store forskjeller mellom de ulike områdene. Indre Finnmark har hatt minst tilbakegang i folketallet fra 1990, bare 5 prosent. Dette er kjerneområdet for den nordsamiske kulturen. Her er det også bygd opp viktige institusjoner, som Sametinget i Karasjok og Samisk høyskole i Kautokeino. Begge har gitt mange arbeidsplasser. Og nettopp arbeidsplasser for kvinner med høyere utdanning er en viktig suksessfaktor når målet er å opprettholde bosettingen i distriktene.
STN-området i Nord-Troms har også hatt en noe mindre tilbakegang i folketallet enn de andre områdene, 14 prosent. Øst-Finnmark og Sør- og Midt-Troms har hatt en tilbakegang på 21 prosent, Nordre Nordland 23 prosent. Vest-Finnmark har den største nedgangen, med hele 34 prosent.
Av kommunene er Evenes, Karasjok og Storfjord de eneste i STN-området som har hatt folketilvekst fra 1990 til 2011.
Figuren viser befolkningen i STN-området, etter alder og kjønn. 1. januar 2011. Prosent
Flere eldre nå enn før
Aldersstrukturen i de samiske områdene har endret seg mye i perioden 1990-2011 (Rustad 2010). Ikke bare andelen, men også antall personer i alderen 50-69 år og 80 år og eldre, har steget, mens antallet og andelen under 50 år har sunket. For personer i aldersgruppen 70-79 år har antallet gått ned, mens andelen så vidt har økt. I perioden 1990-2011 har aldersgruppen 50-59 år økt mest, 23 prosent, og den største nedgangen har vært i aldersgruppen 20-29 år som har gått ned med hele 44 prosent.
De yngre aldersgruppene utgjør en mindre andel, mens de eldre aldersgruppene utgjør en større del. Utflytting og lavere fødselstall er årsaker til denne endringen i alderstrukturen.
Befolkningspyramiden (se figur 5) viser kjønns- og aldersprofilen for de samiske bosettingsområdene sammenlignet med hele landet. Andelen som er 50 år og eldre, er betydelig høyere i de samiske områdene. Det er færre i alderen 20-44 år og færre barn. Grunnen til underskuddet på barn er nettopp at det er færre i småbarnsforeldrealder. Mange fra disse årsklassene har flyttet og fått sine barn andre steder.
I 1990 ble det født 650 barn i STN-området, i 2010 var antallet 330. Det er en nedgang i antall fødte på nær 50 prosent. I de samiske områdene var samlet fruktbarhetstall i 1990 2,08 (se boks om samlet fruktbarhetstall). I 2010 var det sunket til 1,73. Fruktbarheten i STN-området var fram til og med 2002 høyere enn i landet for øvrig. Etter den tid har fruktbarheten vært noe lavere i seks av åtte år.
Forventet levealder er noe lavere for begge kjønn i de samiske bosettingsområdene enn i hele landet. En jente født i STN-området i 2011 kan forvente å bli 81,6 år og en gutt 77 år. Tilsvarende tall for Norge som helhet er henholdsvis 83,2 år og 78,9 år. Forventet levealder i STN-området er også lavere enn i det øvrige området nord for Saltfjellet.
Mange flere kvinner enn menn har høyere utdanning
Om lag fire av fem personer i de samiske områdene har utdanning tilsvarende grunnskole eller videregående nivå. Utdanningsnivået her er lavere enn i øvrige områder nord for Saltfjellet og i resten av landet (se figur 6).
Som for hele landet sett under ett har kvinner i STN-området økt sitt utdanningsnivå i større grad enn menn. Andel kvinner i STN-området med utdanning på universitets- og høgskolenivå er nå nesten dobbelt så stor som andelen menn med høyere utdanning. I 2010 hadde 22 prosent av kvinnene høyere utdanning, mens andelen for menn var 13 prosent. I 1990 var tilsvarende andel 10 prosent for kvinner og 8 prosent for menn. I hele landet var det i 2010 30 prosent kvinner med høyere utdanning og 26 prosent menn.
Tallet beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige periode (15-49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer og at dødsfall ikke forekommer.
Færre tar samisk som andrespråk
Mens tallet på elever med samisk som første språk i grunnskolen holder seg stabilt i Norge, er antall elever med samisk som andrespråk kraftig redusert de siste årene. Nedgangen har vært på hele 38 prosent siden 2005. Det er en betydelig større nedgang enn reduksjonen i årskullene skulle tilsi.
Blant elevene i de statlige videregående skolene i Kautokeino og Karasjok har 73 prosent valgt samisk som første språk og 27 prosent som andre språk i skoleåret 2009/10. Valg av samisk som første språk og andre språk i den videregående skolen har ligget på omtrent samme nivå i perioden 2006-2010.
Figuren viser sysselsatte 15-74 år, etter kjønn og aldersgruppe. Norge nord for Saltfjellet. 4. kvartal 2010. Prosent
Noe lavere sysselsettingsgrad enn i landet ellers
64 prosent av personene i alderen 15-74 år i STN-området er sysselsatt, 65 prosent menn og 64 prosent kvinner. Det er noe lavere enn for øvrige områder nord for Saltfjellet og hele landet under ett, som begge har 69 prosent sysselsatte i alderen 15-74 år. Med unntak av kvinner i alderen 60-74 år er andelen sysselsatte lavere for alle aldersgrupper i de samiske områdene enn i Nord-Norge ellers (se figur 7).
Også når det gjelder sysselsetting er det regionale forskjeller innenfor det samiske området. STN-området i Indre Finnmark har høyest andel sysselsatte, 67 prosent, mens lavest andel har STN-området i Nordre Nordland der kun 59 prosent er i arbeid.
Forholdsvis mange menn arbeider innenfor varehandel og hotell- og restaurantvirksomhet, mens helse- og sosialtjenester er den viktigste næringen for kvinner. 2 100 personer var tilknyttet reindrift i STN-området per 31. mars 2011, om lag like mange kvinner som menn. Sju av ti som er tilknyttet reindrift i Norge, bor i STN-området, de fleste i Finnmark.
Referanser
Pettersen, Torunn (2011): «40 000 i 40 år - må det være sånn?» Nordlys .
Rustad, Øivind (2010): «Befolkningsutvikling i STN-området 1990-2010», Samiske tall forteller 3 , Statistisk sentralbyrå.
Slaastad, Tove Irene (2012): Samisk statistikk - Sámi statistihkka 2012, Rapporter 03/2012, Statistisk sentralbyrå.
Statistisk sentralbyrå (6. februar 2012): «Færre bor i samisk bosettingsområde».
