Og selv om studier bekrefter at innvandrere og etterkommere er svært heterogene når det gjelder landbakgrunn, og noen studier finner at famileatferd i opprinnelsesland fortsetter å påvirke holdninger til familie og samliv, vet vi fortsatt lite om sammenhengen mellom familieatferd i opprinnelsesland og faktisk atferd i mottakerlandet. I denne artikkelen bruker vi norske registerdata om personer med innvandrerbakgrunn født 1985 til 2001 som enten var født i Norge eller som innvandret som barn eller tenåringer, i kombinasjon med FN-data om ekteskapsmønstre i opprinnelsesland, og undersøker hvordan ekteskapsadferd i opprinnelsesland former valg av partner og type samliv. I tillegg ser vi på betydningen av lokale partnermarkeder, det vil si andelen av befolkningen i bostedsfylket som har samme landbakgrunn. Vi skiller mellom endogame (partner har samme landbakgrunn) og eksogame (partner fra et annet bakgrunnsland eller partner uten innvandrerbakgrunn) første samliv inngått i Norge i perioden 2005 til og med 2019, det være seg samboerskap eller ekteskap.
Resultater fra kryssklassifiserte flernivå forløpsmodeller bekreftet at norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere som kom til Norge i grunnskolealderen eller yngre var mindre tilbøyelige til å inngå endogame første samliv, og mer tilbøyelige til å inngå eksogame samboerskap, enn de som innvandret i eldre aldre, kontrollert for forskjeller i opprinnelsesland, andelen «landsmenn» i bostedsfylket og andre relevante sosioøkonomiske og demografiske kjennetegn. Videre fant vi at det var en negativ sammenheng mellom en høyere andel personer med samme landbakgrunn i bostedsfylket og eksogame partnervalg. En høyere andel «landsmenn» i bostedsfylket var derimot positivt relatert til endogame samboerskap. Som forventet bekreftet resultatene at mindre tradisjonell ekteskapsadferd i opprinnelseslandet henger sammen med mindre tradisjonell atferd i Norge: En senere gjennomsnittlig ekteskapsalder for de som gifter seg før 50 år i opprinnelseslandet (SMAM) økte tilbøyeligheten for å velge samboerskap, mens personer med bakgrunn fra land med en høyere andel ugifte i alderen 25 til 29 var mindre tilbøyelige til å gifte seg endogamt. Selv om disse sammenhengene varierte med innvandringsalder og kjønn, understreker våre resultater at betydningen av normer og atferd i opprinnelseslandet fortsatt er av betydning, også blant dem som ble født i Norge eller ankom Norge som små barn.