Innvandrere

77 prosent av kvinnene som avsluttet Jobbsjansen i 2021 var i arbeid eller utdanning etter ett år. Blant de som avsluttet programmet i 2020 var andelen 73 prosent etter ett år.

I 2023 ble det bosatt i underkant av 2 200 overføringsflyktninger i Norge, en nedgang på nær 40 prosent fra året før. 1 av 3 av dem som ble bosatt i 2023 var fra Syria, og siden 2014 har om lag halvparten av overføringsflyktningene kommet derfra.

Statistisk sentralbyrå etablerte i 2019 en monitor for å kunne følge gruppen norskfødte med innvandrerforeldre. Denne rapporten er en videreføring av monitoren, og gir en analyse av denne gruppen med temaene demografi, utdanning, deltakelse i arbeidsmarkedet og husholdningenes inntekter.

Relativt få personer med flyktningbakgrunn flytter fra sin bosettingskommune i løpet av de første to-tre årene. Men etter avsluttet introduksjonsprogram øker fraflyttingen. Etter åtte års botid har rundt fire av ti flyktninger forlatt sin første bostedskommune.

Rapporten gir en deskriptiv analyse av innvandringen til Danmark, Finland, Norge og Sverige og situasjon for innvandrere og etterkommere som er bosatt der. Videre ser den på hvordan innvandrere og etterkommere integreres i samfunnet, med fokus på deres deltakelse i utdanning og arbeidsliv.

Familieinnvandringen til Norge har økt i de siste årene, og er nå større enn rett før pandemien. Av familieinnvandrerne fra land utenfor EU/EFTA-området har det kommet flest fra India, Pakistan og Syria. Relativt få ukrainske familieinnvandrere har ankommet landet de siste to årene.

Denne rapporten tar for seg hovedtrekkene ved familieinnvandringen til Norge i perioden 1990-2022 og er en del av monitoren for familieinnvandring og ekteskapsmønster.

Ved inngangen til 2024 var det bosatt 315 200 personer med flyktningbakgrunn i Norge. Dette er 35 200 flere enn ved inngangen til 2023, og de fleste har kommet fra Ukraina.

De to siste årene har innvandringen til Norge vært preget av et historisk høyt antall flyktninger på grunn av krigen i Ukraina. I løpet av 2023 ble det bosatt 32 400 ukrainske flyktninger. I 2022 var tilsvarende antall 31 000.

Årets undersøkelse om holdninger til innvandrere og innvandring viser mindre positive holdninger sammenlignet med de siste årene. Dette gjenspeiler sannsynligvis en «normalisering» etter et par år med mye fokus på flyktninger fra Ukraina.

Denne rapporten presenterer resultater fra Statistisk sentralbyrås undersøkelse av befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring, som ble gjennomført i januar-februar 2024.

Hvor mange ukrainske flyktninger har kommet til Norge? Hvor mange ukrainere jobber i Norge? Og hvor mye påvirker innvandringen fra Ukraina befolkningsveksten?

Med endringen i statsborgerloven fra 2020 som tillater å ha flere statsborgerskap er det en sterk økning i hvor mange som får norsk statsborgerskap. 38 prosent av alle overgangene siden 1977 skjedde i årene mellom 2020 – 2023.

Norge har gode tall om statsløse, men for de fleste land er statistikken svært mangelfull. FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) har derfor tatt initiativ til å forbedre statikken om statsløshet og de andre av Høykommissærens viktigste målgrupper, flyktninger og internfordrevne. SSB har bidratt aktivt til dette arbeidet.

Norge har gode data om statsløse i Folkeregisteret. Ved årsskiftet bodde det 1 626 statsløse personer i Norge, men antallet varierer mye fra år til år. Dette skyldes varierende innvandring av statsløse og at statsløse kan bli norske statsborgere etter tre år. De fleste statsløse i Norge kom hit som flyktninger eller asylsøkere, mange av dem med palestinsk bakgrunn. Dessuten blir det født noen få statsløse i landet hvert år. Det største problemet for statsløse i Norge er at de ikke har pass.

I starten av 2024 var det litt over 1600 statsløse personer i Norge. Dette er en halvering fra 2011 og 2018.

Av de 37 340 som fikk norsk statsborgerskap i 2023, var syrere den største gruppen med om lag 9 000 personer. Andre store grupper var polakker, eritreere, svensker og briter.

Publikasjonen «Innvandrere i Norge 2023» er en samling av artikler som gir en overordnet beskrivelse av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre og deres integrasjon i samfunnet.

Enslige mindreårige flyktninger er personer som kom til Norge da de var under 18 år, uten foreldre eller andre med foreldreansvar, og som har søkt asyl som enslig mindreårig og fått opphold i Norge på dette grunnlaget.

Innvandrerne er en mangfoldig gruppe med store innbyrdes forskjeller etter landbakgrunn i helse og bruk av fastlegetjenester. Generelt oppgir innvandrere å ha bedre helse enn øvrig befolkning fram til rundt 50-årsalderen.

Det ble 53 900 flere innvandrere i Norge i 2023, hvorav 28 800 hadde ukrainsk landbakgrunn. Det er en liten nedgang fra året før, da det ble registrert 30 300 flere personer fra Ukraina til Norge.

Innvandrere har sjeldnere kontakt med venner og mindre tilgang på sosial støtte enn majoritetsbefolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre rapporterer om en langt bedre sosial integrering.

Ny rapport viser at norskfødte døtre av innvandrerkvinner har økt utdanningsnivået sammenlignet med mødrene.

Norge har hatt en betydelig vekst i innvandringen, spesielt etter EU-utvidelsen østover. Innvandrerkvinner utgjør en stadig større andel av befolkningen i Norge. Ved inngangen til 2023 hadde Norge 428 100 innvandrerkvinner, som er 16 prosent av alle bosatte kvinner.

Overgang til norsk statsborgerskap anses ofte som en viktig markør for tilhørighet og integrering i det norske samfunnet. I løpet av perioden vi tar for oss, 1977 til 2021, var det 423 300 slike overganger.

Personer med innvandrerbakgrunn er en økende velgergruppe. Velgere med innvandrerbakgrunn stemmer i langt lavere grad enn den øvrige norske befolkningen. Historisk sett har Arbeiderpartiet mottatt flest stemmer fra personer med innvandrerbakgrunn, men dette bildet er i endring. Andelen representanter med innvandrerbakgrunn i norske kommunestyrer er fortsatt rundt 3 prosent til tross for at andelen blant velgere men innvandrerbakgrunn øker.

I artikkelserien «Innvandrere i Norge» beskrives innvandrerne og deres norskfødte barn langs en rekke dimensjoner, med vekt på demografi, levekår og integrering. I denne artikkelen sammenlikner vi innvandrerne i Norge og deres norskfødte barn med innvandrere og deres etterkommere ellers i Europa, langs dimensjoner hvor det er mulig å finne noenlunde sammenliknbare data.

Det var en høyere andel sosialhjelpsmottakere blant innvandrere enn i den øvrige befolkningen i perioden 2015-2022. Flyktninger har et større behov for sosialhjelp enn andre innvandrere og antall sosialhjelpsmottakere totalt påvirkes derfor av flyktningstrømmer.

Denne rapporten gir en beskrivelse av overføringsflyktninger i Norge med hovedvekt på gruppens demografiske sammensetning, kvalifiseringsløp og arbeidsmarkeds- og inntektsstatus.

Det tar typisk 12 måneder for innvandrere som fullfører mastergrad å få jobb i et relevant yrke. Det er lengre tid enn for både norskfødte med innvandrerforeldre (10 måneder) og befolkningen ellers (8 måneder).

Det er store inntektsforskjeller mellom personer med innvandrerbakgrunn. Mens mange innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har relativt lav inntekt, er det noen grupper som har høyere inntekt enn den øvrige befolkningen. Videre har mange personer med innvandrerbakgrunn opplevd en sterk inntektsvekst de siste årene, og andelene med lavinntekt faller.

Innvandrere i Norge tjener mindre enn befolkningen ellers. Samtidig er det betydelige lønnsforskjeller mellom innvandrere med ulik innvandringsgrunn og landbakgrunn.

I denne rapporten ser vi på den sosiale mobiliteten blant personer som var i alderen 30 til 40 år i 2019. Fokuset ligger på den såkalte vertikale mobiliteten, det vil si bevegelsen oppover og nedover sosialt

35 700 flyktninger ble bosatt i 2022. Dette er uten sammenligning det høyeste antallet flyktninger som Norge har tatt imot i løpet av et år, og skyldes først og fremst flyktningstrømmen fra Ukraina.

Ved inngangen til 2023 var det bosatt 280 000 personer med flyktningbakgrunn i Norge. Dette er 35 400 flere enn ved inngangen til 2022. De fleste nyankomne flyktninger var ukrainere.

Mange som har fått opphold som enslige mindreårige flyktninger fullfører etterhvert en utdanning og deltar i arbeidsmarkedet. Men andelen med vedvarende lavinntekt er høy selv etter mange års botid som voksne.

Mens det på tidlig 2000-tallet var svært få – 5 prosent – som mente at det burde bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, mener 22 prosent dette i 2023. Et stort flertall, over halvparten, mener det bør være som det er i dag.

Denne rapporten presenterer resultater fra Statistisk sentralbyrås (SSBs) undersøkelse av befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring, som ble gjennomført i januar-februar 2023. Undersøkelsen i dagens form er blitt gjennomført siden 2002.

Dette dokumentasjonsnotatet beskriver gjennomgang og revisjon av SSBs undersøkelse om holdninger til innvandrere og innvandring som ble gjennomført i 2022.

Hvor stor andel av befolkningen i norske kommuner er innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre? Hvilke kommuner har flest og færrest innvandrere? Hva slags landbakgrunn har innvandrere i de ulike kommunene? Utforsk dette interaktive kartet.

Lavinntekt er én av flere mulige indikatorer som kan brukes til å måle fattigdom. I 2022 varierte andelen personer med lavinntekt fra 9,5 prosent, målt over en treårsperiode, til 10,9 prosent, dersom det måles årlig. Det betyr ikke nødvendigvis at alle disse opplever seg selv som fattige.

Blant innvandrere i Norge er det en lavere andel i jobb enn i befolkningen ellers. Av de som er i jobb er det færre som arbeider heltid.

Innvandrere utgjør en stadig større andel av befolkningen i Norge. Innvandringen steg gradvis fram til EU-utvidelsen østover i 2004. I perioden som fulgte, økte innvandringen mye fram mot 2011. Etter dette avtok innvandringen og nådde det laveste nivået under pandemien. Vi må helt tilbake til 2004 for å finne en lavere innvandring enn i 2020. Allerede året etter var innvandringen tilbake til nivået før pandemien. Fullskalainvasjonen i Ukraina bidro til den største flyktningstrømmen i Europa etter andre verdenskrig, og mange ukrainere fikk midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge fra 2022. Antall innvandringer var rekordstort dette året og overgikk tidligere innvandringstopper.

Flyktninger som kom til Norge før fylte 18 år har lavere resultater ved avsluttet grunnskole, faller hyppigere fra videregående opplæring og har et gjennomgående lavere utdanningsnivå enn befolkningen ellers. Det er imidlertid ganske store forskjeller mellom ulike flyktninggrupper.

Som en følge av krigen i Ukraina, flyktet mange av innbyggerne til andre land. I Norge var det 30 300 flere bosatte innvandrere fra Ukraina ved inngangen til 2023 enn året før.

Trenden fra tidligere år, med stadig litt mer positive holdninger til innvandrere og innvandring, fortsetter i årets undersøkelse. Dette i en tid der det har kommet et økende antall personer til Norge for å søke om beskyttelse.

Om lag 3 500 nye overføringsflyktninger ble bosatt i Norge i 2021, og dette er det høyeste antallet i løpet av ett år noensinne. Under halvparten av alle som var bosatt før 2021 er sysselsatt, og nær halvparten av dem har vedvarende lavinntekt.

Familieinnvandringen steg markant i 2021 sammenlignet med året før. Antallet familieinnvandringer steg likevel ikke like mye som andre typer innvandringer. Færre personer kom for å etablere seg med personer i den øvrige befolkningen sammenlignet med før pandemien.

Ved inngangen til 2022 var det registrert 244 660 bosatte personer med flyktningbakgrunn i Norge, om lag 4 400 flere enn året før. Dette tilsvarer en økning på 1,8 prosent.

38 600 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i 2021 – 12 600 flere enn i 2020. Innvandringen er nå tilbake på samme nivå som før koronapandemien.

Dette notatet belyser de økonomiske levekårene til ikke-nordiske arbeidsinnvandrere som ble bosatt i årene 2004-2018, og har fortsatt å bo i Norge i årene etter. Vi følger arbeidsinnvandrernes husholdnings-inntekter fra bosetting og fram til og med 2020

Arbeidsinnvandrere tilfører det norske samfunnet viktig kompetanse og bidrar til å dekke arbeidskraftsmangler i flere sektorer. Norge har historisk sett hatt arbeidsinnvandring fra langt tilbake i tid. I denne rapporten ser vi nærmere på arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS og deres familietilknyttede.

Tre av fire arbeidsinnvandrere fra EØS-området som er bosatt i Norge, er fra et av de nyeste EU-landene i Øst-Europa. Klart størst er andelen fra Polen med mer enn en av to fra de nyeste EU-landene, mens Litauen og Romania følger bak.

Formålet med publikasjonen er å gi en oversikt over de ulike regionale inndelingene over nasjonalt nivå. Det omfatter to standarder for landgrupperinger og tre standarder for landkoder.

Enslige mindreårige flyktninger er personer som kom til Norge da de var under 18 år, uten foreldre eller andre med foreldreansvar, og som har søkt asyl som enslig mindreårig og fått opphold i Norge på dette grunnlaget.

41 100 personer fikk i fjor innvilget norsk statsborgerskap. Det var det høyeste antallet noensinne. Svensker, eritreere og russere utgjorde de største gruppene blant de som fikk statsborgerskap.

Med endringen i statsborgerskapslov som tillater dobbelt statsborgerskap har hvem som søker norsk statsborgerskap forandret seg. Antallet utenlandske statsborgere i Norge går også ned, for første gang siden 1990-tallet.

De to gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde ved årsskiftet til sammen 1 025 200 personer. Innvandrerne utgjorde 819 400 personer, eller 15,1 prosent av befolkningen.

Denne rapporten er i en deskriptiv analyse av innvandringen til Norden og innvandrerne som bor her. Den tar også opp integreringen av innvandrerne, operasjonalisert ved deres deltaking i utdanning og arbeid i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige.

Integreringen av familieinnvandrere varierer betydelig etter hvem de kommer til i Norge. De har generelt lavere inntekt, bor trangere og eier i mindre grad sin egen bolig når vi sammenligner med hele befolkningen.

Familieinnvandring har vært den viktigste innvandringsgrunnen for ikke-nordiske statsborgere siden 1990. Familieinnvandring følger i stor grad annen innvandring og må ses i sammenheng med innvandringen generelt til Norge. I de siste årene har familieinnvandringen til Norge gått ned, som blant annet skyldes at det har kommet færre flyktninger til landet. Særlig var nedgangen stor i 2020. Dette var først og fremst et resultat av reiserestriksjoner i forbindelse med koronapandemien.

Eldre innvandrere er i denne rapporten definert som personer i alderen 60 år eller eldre, født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Differences in the timing and pathway into family life provide insights into the social distance between majority and immigrant-background groups. Increasing similarity in these processes across immigrant generations may indicate blurring of group distinctions.

I løpet av de siste årene har holdningene til innvandrere og innvandring blitt stadig mer positive. Denne trenden fortsetter i årets undersøkelse, og relativt få er blitt mer skeptiske til arbeidsinnvandring som en følge av pandemien.

Holdninger til innvandrere og innvandring har de siste årene gått i retning av å bli stadig mer positive, og resultatene av årets undersøkelse viser at denne trenden fortsetter.

Overføringsflyktninger er personer som har flyktet fra sitt hjemland og som har blitt overført til et tredje land.

Til tross for økende utbredelse av samboerskap i vestlige mottakerland, fokuserer det meste av forskningen på familieatferden til innvandrere og deres barn kun på ekteskap.

Befolkningen utenom innvandrerne hadde sterkest vekst i ledigheten i 2. og 3. kvartal 2020. I 4. kvartal 2020 ser vi derimot en noe sterkere vekst blant innvandrerne, men forskjellen i andel ledige innvandrere i forhold til den øvrige befolkningen er omtrent som før pandemien.

24 400 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i 2020 - 14 000 færre enn året før. Vi må helt tilbake til 2005 for å finne et lavere antall førstegangsinnvandrere. Nedgangen må i hovedsak tilskrives restriksjoner på grunn av koronapandemien.

Det ble innvilget 19 700 norske statsborgerskap i løpet av 2020. Dette var en økning på 49 prosent fra 2019, som sannsynligvis henger sammen med at det 1. januar 2020 ble allment tillatt å ha flere statsborgerskap ved siden av det norske.

Statistikken over innvandringsgrunn viser hvor mange ikke-nordiske innvandrere som har kommet til Norge. Innvandrere kommer for å jobbe, studere, få beskyttelse eller forenes med sine nærmeste.

Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker begrepene innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Resten er gruppert under den øvrige befolkningen. I denne artikkelen får du en oversikt over hvem som defineres under de ulike gruppene.