I de siste årene har flere store begivenheter, deriblant koronapandemien og krigen i Ukraina, påvirket innvandringen til Norge. Disse begivenhetene har i ulik grad hatt innflytelse på hvor mange som kommer til Norge på grunn av familie. Samtidig har kvaliteten som ligger til grunn for statistikken endret seg, særlig for innvandrere fra land i EU/EFTA-området.
Oppgang i familieinnvandringen siden koronapandemien
Som vi kan se fra figur 1 var det en klar nedgang i alle typer innvandring i 2020. Nedgangen hang først og fremst sammen med tiltakene som ble satt i verk i sammenheng med koronapandemien. I etterkant av opphevelsen av reiserestriksjonene har antallet innvandringer til Norge igjen økt. Særskilt stor har økningen vært av personer som har kommet på grunn av flukt, spesielt i kjølvannet av den fullskala invasjonen av Ukraina i 2022.
Også antall famileinnvandringer har vokst i løpet av de siste tre årene. Det eksakte antallet er imidlertid usikkert. Antallet med ukjent innvandringsgrunn har gått opp i de to siste årene. Dette gjelder først og fremst statsborgere fra EU/EFTA-land og skyldes at flere av innvandrerne fra disse landene ikke har registrert seg hos politiet, men snarere blitt registrert direkte hos folkeregisteret når de har bosatt seg. En stor del av innvandringen fra EU/EFTA-landene de siste årene har bestått av arbeids- og familieinnvandring, og vi må anta at tallene for disse innvandringsgrunnene er for lave.
Tallene for familieinnvandrere må for de siste par årene derfor leses som et minimum: minst 16 845 og 14 443 personer innvandret til landet i henholdsvis 2022 og 2023 for å gjenforenes eller etablere familie. På grunnlag av dette alene kan vi slutte at antallet familieinnvandringer er høyere enn det som var tilfelle i årene rett før pandemien. Antar vi videre at innvandringen til Norge var likt sammensatt som i årene før pandemien (2017-2019), lander vi på Estimatene tar i utgangspunkt i at andelen familieinnvandrere blant de med ukjent innvandringsgrunn var lik som den blant innvandrere fra EU/EFTA-området i årene 2017-2019, dvs. 21,1 prosent. Denne antagelsen bygger på flere forutsetninger. En av disse er at familieinnvandringen til Norge i 2022 og 2023 faktisk lignet familieinnvandringen i de nevnte årene, en annen at personene med ukjent innvandringsgrunn var noenlunde representative for innvandrerne fra EU/EFTA-områdene med hensyn til sammensetning i innvandringsgrunn. I tillegg til dette kommer eventuelle tilfeldige (stokastiske) variasjoner i det eksakte antall familieinnvandrere som kommer hvert år. Ettersom vi ikke kan være sikre på at noen av de nevnte forutsetningene stemmer, bør estimatene derfor anses som svært usikre. på antall familieinnvandrere på henholdsvis om lag 18 900 i 2022 og 15 200 i 2023. Dersom de reelle antallene ligger et sted i nærheten av disse estimatene vil dette i så fall bety at familieinnvandringen i 2022 var rekordhøy, også sammenlignet med toppåret 2012, men at antallet ankomne familieinnvandrere sank noe året etter.
Disse estimatene er likevel høyst usikre og presenteres kun for å gi en pekepinn på størrelsen på familieinnvandringen på overordnet nivå, gitt at innvandringen til Norge lignet den før pandemien. I resten av denne artikkelen vil vi først og fremst fokusere på familieinnvandrere med statsborgerskap fra utenfor EU/EFTA-området.
Økning i familieinnvandringen fra Syria i 2023
Figur 2 viser de ti største gruppene av familieinnvandrere fra land utenfor EU/EFTA-området de to siste årene. Som vi kan se er indere den desidert største enkeltgruppen. Totalt kom det om lag 2 200 indiske statsborgere til Norge som familieinnvandrere i 2022 og 2023. Disse har først og fremst kommet for å gjenforenes med andre innvandrere, sannsynligvis i all hovedsak med indiske arbeidsinnvandrere.
Som med indere, kommer syriske familieinnvandrere først og fremst gjennom familiegjenforeninger med innvandrere. For syrere er informasjonen om innvandringsgrunnen til referansepersonen, dvs. personen familieinnvandreren kommer til, komplett nok til at vi kan se at de aller fleste kommer til flyktninger. Antallet syriske familieinnvandrere økte sterkt i 2023 sammenlignet med årene før: 850 personer med syrisk statsborgerskap kom dette året, mot imellom 350 og 400 personer per år i de to foregående årene.
Færre etableringer til øvrig befolkning, flere til innvandrere
Rett i etterkant av pandemien så vi en tendens til at det kom færre personer for å etablere familie med personer i den øvrige befolkningen sammenlignet med før pandemien. Også for 2022 og 2023 ser vi det samme mønsteret. Dette føyer seg inn i et mønster siden midten av 2010-tallet, med stadig færre personer som kommer for å etablere seg med noen i den øvrige befolkningen (figur 3). Et eksempel på denne trenden ser vi blant thailandske statsborgere. Denne gruppen har til stor del bestått av kvinner som har kommet for å etablere seg med menn i den øvrige befolkningen. Antallet thailendere som ankom landet i årene rett før pandemien lå på om lag 750 til 900 personer per år. I årene etter har tallet blitt nesten halvert og ligget på mellom 400 og 500 personer.
Samtidig ser vi at familieinnvandringen til innvandrere er tilbake på nivået før pandemien. Antallet innvandrere som kom for å etablere familie med en innvandrer i 2023 var om lag likt i 2023 som i toppåret 2016, 1 900 personer.
Også antallet familieetableringer til norskfødte med innvandrerforeldre har økt noe de aller siste årene. Økningen er likevel liten i absolutt antall: mens det i koronaåret 2020 kom 120 personer, var antallet 258 i 2023. Om lag halvparten, 127, av disse familieetablererne var pakistanske statsborgere.
Få ukrainske familieinnvandrere
I de siste to årene har det innvandret om lag 63 400 ukrainske statsborgere på grunn av flukt. Man skulle kanskje tro at økningen i familieinnvandringen i de samme årene til dels skyldtes ankomsten av et større antall ukrainere som kom for å gjenforenes med disse flyktningene. Antallet ukrainske familieinnvandrere er imidlertid relativt beskjedent: kun 305 og 78 i henholdsvis 2022 og 2023. De ukrainske familieinnvandrerne har dessuten i liten grad kommet til flyktninger, men snarere innvandret for å gjenforenes eller etablere familie med personer i øvrig befolkning og arbeidsinnvandrere.
At det har ankommet få ukrainske familieinnvandrere til flyktninger henger sannsynligvis sammen med at ukrainere som har ankommet etter invasjonen i februar 2022 har vært kvalifisert for å få midlertidig kollektiv beskyttelse. Regelendringene innført tidligere i september i år, som oppretter unntak til retten for midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainere som kommer fra en rekke områder i Ukraina (regjeringen.no), kan muligens føre til at innvandringen til Ukraina endrer karakter. Om dette i tilfellet vil innebære mer familieinnvandring fra Ukraina er imidlertid uvisst.