Til sammen 71 800 Ikke-nordiske statsborgere har som oftest et oppholdsgrunnlag som registreres i utlendingsforvaltningens registre. Som nordisk statsborger trenger man ikke oppholdstillatelse/registreringsbevis for å bo og/eller jobbe i Norge, og disse omfattes derfor ikke av statistikken. innvandret til Norge av ulike grunner i 2023 viser nye tall fra statistikken over innvandrere etter innvandringsgrunn. Kun i 2022 har det kommet et høyere antall førstegangsinnvandrere med 76 600 personer.
Flukt fortsatt viktigste innvandringsgrunn
Som figur 1 viser, har Norge de to siste årene mottatt et historisk høyt antall flyktninger. Flukt er nå klart viktigste Innvandringsgrunn er slik oppholdsgrunnlaget framkommer i registreringer i utlendingsforvaltningens registre, og slik en ellers kan avlede den ut fra ulike relevante variabler. Variabelen er laget i SSB for demografisk bruk, og avspeiler ikke direkte de litt mer juridisk orienterte registreringene i utlendingsforvaltningen. Alle førstegangsinnvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap som kom etter 1989 har blitt tildelt en av hovedårsakene flukt, familie, arbeid, utdanning eller andre årsaker.. I alt ble det bosatt 36 800 flyktninger i løpet av 2023 – om lag 1 000 flere enn året før. Det høyeste antallet tidligere var i 2016 da 15 200 flyktninger fikk opphold - mange på grunn av krigen i Syria.
Årsaken til den høye flyktninginnvandringen er velkjent. Det rekordhøye antallet skyldes først og fremst mange flyktninger fra Ukraina. Norske myndigheter innførte i mars 2022 Midlertidig kollektiv beskyttelse innebærer at asylsøkere gis en tillatelse basert på gruppetilhørighet, og ikke etter en individuell vurdering. Tillatelsen innvilges for ett år, og kan forlenges i inntil tre år. for ukrainere etter at Russland invaderte landet i slutten av februar. I løpet av de to siste årene har det blitt bosatt til sammen 63 400 ukrainske flyktninger i Norge – 31 000 i 2022 og 32 400 i 2023. Ukrainere er nå blitt den største flyktninggruppen, og er også blitt den nest største innvandrergruppen i Norge – etter polakker.
De antallsmessig største flyktninggruppene etter ukrainere som ble bosatt i 2023, var syrere (2190), kongolesere (670), afghanere (310) og eritreere (290).
Mange med ukjent innvandringsgrunn
Antall ikke-nordiske statsborgere med ukjent innvandringsgrunn har de siste årene ligget relativt høyt. Blant dem som innvandret i 2023, har 3 400 personer uoppgitt innvandringsgrunn. Året før var tilsvarende antall nesten 10 000 personer. Årsaken er først og fremst manglende registrering av innvandringsgrunn for EØS-borgere. EU sitt direktiv om fri personbevegelighet gir EØS-borgere og deres familiemedlemmer rett til å bevege og oppholde seg fritt på medlemsstatenes områder. Flere førstegangsinnvandrere fra EØS-land har de siste årene unnlatt å registrere seg hos politiet og gått direkte til folkeregisteret for å bli registrert som bosatt. Dette har ført til et økt antall med ukjent innvandringsgrunn hos utlendingsmyndighetene sammenlignet med tidligere.
Den største gruppen med ukjent innvandringsgrunn i 2023 er polakker med 670 personer. Deretter følger innvandrere fra Litauen (370), Spania (310), Romania (260) og Tyskland (190).
De aller fleste EØS-borgere med ukjent innvandringsgrunn har trolig innvandret på grunn av arbeid eller av familiære årsaker. Nesten 14 000 ikke-nordiske statsborgere som ble bosatt i 2023 har oppgitt arbeid som innvandringsgrunn. Det ligger lavere enn det reelle antallet ikke-nordiske arbeidsinnvandrere i fjor. Antallet familieinnvandrede i 2023 på 14 400 personer må også antas å ligge høyere.
Lavere arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS-området
Problemet med ukjent innvandringsgrunn gjelder hovedsakelig EØS-borgere. Ser vi bare på statsborgere fra land som ikke er med i EØS, utgjorde antallet førstegangsinnvandrere som kom av andre årsaker enn flukt 16 400 personer i 2023. I 2022 var tilsvarende antall 19 800 personer.
Antall familieinnvandrede fra land utenom EØS holdt seg stabilt fra 2022 til 2023 – i underkant av 10 000 personer begge årene. Flest familieinnvandret i 2023 fra India (1 040) fulgt av Syria (850), Pakistan (720) og Filippinene (520).
Det ble færre arbeidsinnvandrere i 2023 fra land som ikke tilhører EØS-området. Antall arbeidsinnvandrere ble redusert fra 5 100 i 2022 til 3 800 i 2023. Flest arbeidsinnvandrere fra land utenom EØS kom i 2023 fra India (720), Argentina (400) og Storbritannia (300).
2 100 statsborgere fra land utenom EØS, fikk i 2023 opphold i Norge på grunn av utdanningstillatelse sammenlignet med 4 200 året før.
