Innreiserestriksjonene som ble innført i sammenheng med koronapandemien gjorde at innvandringen i 2020 generelt sett var lav. I 2021 var innvandringen tilbake på samme nivå som før pandemien, noe som sannsynligvis henger sammen med at en del av restriksjonene ble opphevet i løpet av dette året. Dette gjaldt også familieinnvandring, som økte fra 8 800 til 11 500 personer.
Fortsatt færre familieinnvandringer enn i 2019
Antallet familieinnvandringer økte imidlertid mindre enn innvandringer på grunn av arbeid, flukt og utdanning. Disse typene innvandring var tilbake på omtrent samme antall som i 2019 slik figur 1 viser. Det var på sin side 1 300 færre familieinnvandringer i 2021 sammenlignet med nivået før pandemien.
Det er flere mulige årsaker til dette. Det har over tid vært en tendens til at familieinnvandringen har minket noe siden toppårene på slutten av 2000- og begynnelsen av 2010-tallet. I perioden etter utvidelsen av EU østover på midten av 2000-tallet var det en sterk økning i arbeidsinnvandringen fra noen av de nye medlemslandene, og da særlig Polen og Litauen. At det i løpet av de siste ti årene har vært en nedgang i antall familieinnvandrere henger sannsynligvis til dels sammen med at det gradvis har kommet noe færre arbeidsinnvandrere og dermed færre familiemedlemmer for å gjenforenes med disse. Antallet som kommer på grunn av flukt til Norge har dessuten sunket siden den store tilstrømningen av asylsøkere i årene rundt 2016. Dette har nok vært enda viktigere for den generelle nedgangen i familieinnvandringer i de aller siste årene.
Den langsiktige tendensen med færre familiegjenforeninger til flyktninger og arbeidsinnvandrere er imidlertid antagelig ikke hovedårsaken til forskjellen mellom 2021 og årene før. Nedgangen er i stedet størst i familieetableringer, spesielt til personer i den øvrige befolkningen (mer om dette nedenfor).
Det er også viktig å presisere at noe av forskjellen fra 2021 sammenlignet med tidligere år kan spores til problemer med datakvaliteten (se tekstboks). Antall ikke-nordiske statsborgere med ukjent innvandringsgrunn økte mye i fjor. I 2021 var det 1 200 personer med ukjent innvandringsgrunn. Årsaken er først og fremst manglende registrering av EØS-borgere som ikke er forpliktet til å oppgi innvandringsgrunn. En del av disse vil mest sannsynlig ha innvandret av familiære årsaker.
Fra 1. oktober 2009 ble den tidligere ordningen med oppholdstillatelser for ikke-nordiske EØS-borgere erstattet med en registreringsordning for denne gruppa. Dette innebærer at de nå fritt kan komme til Norge for å studere, arbeide eller bo sammen med familie (Utlendingsloven kap.13). Innføringen av registreringsordningen har ført til at data om personene familieinnvandrere kommer til (referansepersonene) er blitt mangelfulle, spesielt for gjenforeninger. Ettersom registrering i stor grad er frivillig har det dessuten også vært en økning i antall personer med ukjent innvandringsgrunn.
Nedgang i familieetableringer med personer i den øvrige befolkningen
Ikke alle typer familieinnvandring økte like mye fra 2020 til 2021. Vi skiller ofte mellom Gjenforening med ektefelle, barn, foreldre eller andre familiemedlemmer, hvor familierelasjonen oppstod før innvandring til Norge. og Forstås som inngåelse av nytt ekteskap eller en annen pardannelse der den ene parten ikke er bosatt i Norge, og der han eller hun kan få opphold på grunn av familieforholdet til sin bosatte ektefelle eller samboer.. Det er særlig familiegjenforeninger som økte i 2021, antallet steg med 38 prosent. Til sammenligning var det «kun» ti prosent flere familieetableringer i 2021 jamført med i 2020. Også innenfor ulike grupper av familieetablerere var det forskjell (figur 2). Det var færre innvandrere som kom for å etablere seg med personer i den øvrige befolkningen enn året før, dette til tross for dette også var en type familieinnvandring som ble redusert i kjølvannet av reiserestriksjonene i 2020. Antallet familieetableringer til innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre nærmet seg på sin side nivået før pandemien.
At det er færre familieinnvandrere som kommer til personer i den øvrige befolkningen ser vi blant annet på hvilke statsborgerskap som det var flest familieinnvandrere av i 2021 sammenlignet med årene før (figur 3). I motsetning til de foregående årene er det klart færre familieinnvandrere fra Thailand og Filippinene. Det var kun 300 filippinere som kom som familieinnvandrere til Norge i 2021 og filippinere inngår derfor ikke blant de ti største landene. Også blant thailendere har det vært om lag en halvering siden 2019. Familieinnvandrere fra disse landene kommer vanligvis for å gifte seg med menn i den øvrige befolkningen.
Flest familieinnvandrere fra Polen, Eritrea og India
Det kom flest familieinnvandrere med statsborgerskap fra land utenfor EØS-området i 2021. To tredjedeler av familieinnvandringen var fra land utenfor dette området.
Aller flest kom det likevel fra Polen. De fleste av disse kom gjennom familiegjenforening og det er naturlig å anta at de fleste er familiemedlemmer av polske arbeidsinnvandrere. På grunn av manglene ved dataene vi har om Personen som allerede bor i Norge og som familieinnvandreren søker gjenforening eller etablering med. familieinnvandrere kommer til kan vi ikke fastslå dette med sikkerhet.
Den nest største enkeltgruppa familieinnvandrere er eritreere. Også eritreiske familieinnvandrere kom stort sett gjennom familiegjenforening. Her viser data om referansepersonene at disse nesten uten unntak var eritreiske flyktninger.
I likhet med polakker og eritreere består den tredje største gruppa, indiske statsborgere, først og fremst av personer som kommer for å gjenforenes med familie i Norge. Det har vært en betraktelig arbeidsinnvandring fra India i løpet av de siste ti årene. Siden 2012 har det kommet mellom 500 og 1 000 arbeidsinnvandrere med indisk statsborgerskap hvert år. Unntaket var pandemiåret 2020, da 400 indere kom på grunn av arbeid. I sammenheng med den økte arbeidsinnvandringen har også flere indere kommet for å gjenforenes med familie i Norge. Sammenlignet med familieinnvandring fra andre land ligner den fra India dermed mest på familieinnvandringen fra Polen.
Som vi kan se fra figur 3 er det relativt få av landene det har kommet flest familieinnvandrere av i 2021 som er land det kommer mange flyktninger fra. Det har vært en tendens over tid der det har kommet færre personer fra tidligere store flyktninge- og familieinnvandringsland som Somalia og Syria. Også i 2021 er det relativt sett færre som kommer til flyktninger enn i toppårene ved rundt midten av 2010-tallet, selv om det er noen flere enn i 2019 (2000 sammenlignet med 1 400). Familieinnvandringen fra Eritrea følger et motsatt mønster. Antallet eritreiske familieinnvandrere har økt jevnt, også gjennom pandemien.
Familieetableringer til innvandrere vanligst
Det innvandret i 2021 om lag 2 700 personer for å etablere familie med en person bosatt i Norge. Litt over halvparten av disse (1 500 personer) kom til en innvandrer. Den største enkeltgruppa var de som kom til afghanere. Disse utgjorde ti prosent av de som kom for å etablere seg med innvandrere. Av andre store grupper var eritreere, indere, polakker og pakistanere. Felles for disse er at de enten utgjør godt etablerte innvandrergrupper med lang botid i Norge eller land det har vært jevn innvandring fra i løpet av de siste årene. I tidligere undersøkelser har vi dessuten sett at det i noen av disse gruppene, slik som blant pakistanere og polakker, er høy grad av endogami, dvs. tendens til å gifte seg med noen med samme landbakgrunn (Molstad & Steinkellner, 2020, s. 47, 50). Nesten alle de som kom i 2021 fra disse landene for å etablere seg med innvandrere i Norge, kom til noen med samme landbakgrunn som de selv.
De aller fleste, mellom 70 og 80 prosent, av de som kom gjennom familieetablering var kvinner, det være seg om personen de kom til var innvandrer eller en person i den øvrige befolkningen. Unntaket er de som innvandret for å etablere seg med norskfødte med innvandrerforeldre. 56 prosent av disse var menn. De som kom til norskfødte med innvandrerforeldre var likevel et klart mindretall av familieetablererne i 2021, kun 170 personer.
Som nevnt kom det i 2021 færre for å etablere seg med noen i den øvrige befolkningen, både i forhold til i 2020 og 2019. De utgjorde ikke desto mindre over en tredjedel (1 000 personer) av alle som kom gjennom familieetablering. Thailand, USA, Filippinene, Brasil og Ukraina var landene det kom flest fra for å etablere seg med personer i den øvrige befolkningen. De samme landene var størst også i de to foregående årene, bortsett fra at det istedenfor ukrainere var russere som utgjorde den femte største gruppa i 2020.
In English: Increased family immigration after the corona year 2020
Referanser:
Molstad, C. S. & Steinkellner, A. (2020). Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2018 (2020/05). Statistisk Sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/familieinnvandring-og-ekteskapsmonster-1990-2018