Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør en stadig større del av befolkningen i Norge. Fra å ha vært en marginal gruppe med litt over 2 000 personer i 1970, tilsvarende 0,06 prosent av den totale befolkningen, har antallet økt til over 221 000 i 2024. Dette representerer nå 4 prosent av folketallet. En betydelig andel av denne gruppen er barn og unge, med så mye som 70 prosent av dem under 18 år.

Norskfødte barn av innvandrere utgjør en mangfoldig demografisk gruppe, med foreldre fra hele 183 forskjellige nasjoner og selvstyrte områder. Denne rike variasjonen er et resultat av Norges mer enn 50-årige historie med arbeidsinnvandring, flyktningstrømmer og familiegjenforening, som alle har hatt en betydelig innvirkning på befolkningsutviklingen.

Den største gruppen blant norskfødte med innvandrerforeldre har foreldre fra Pakistan, etterfulgt av barn av polakker og somaliere. Bosettingsmønstrene til denne gruppen gjenspeiler foreldrenes mønstre, med en høy konsentrasjon i Oslo og Akershus. Ifølge nasjonale befolkningsframskrivinger for 2024 forventes det at befolkningen i Norge fortsatt vil vokse, og andelen norskfødte med innvandrerforeldre antas å stige fra 4 prosent i dag til omtrent 7 prosent innen 2050.

Når det gjelder utdanning, oppnår norskfødte med innvandrerforeldre noe svakere resultater i grunnskolen sammenlignet med den øvrige befolkningen. De har også en noe lavere andel som fullfører videregående opplæring. Der foreldrene deres har grunnskoleutdanning og videregående utdanning som høyeste utdanningsnivå, har imidlertid norskfødte med innvandrerforeldre høyere fullføringsgrad enn den øvrige befolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre deltar dessuten i større grad i høyere utdanning enn den øvrige befolkningen. Det er vanligere for denne gruppen å ta en lengre høyere utdanning enn det er for den øvrige befolkningen. Andelen norskfødte med innvandrerforeldre med universitets- og høgskolenivå har økt med nesten 10 prosentpoeng fra 2017 til 2023.

Et viktig mål for integreringspolitikken er å sikre økonomisk selvforsørging gjennom deltakelse i arbeidsmarkedet. I Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk må man ha en yrkesinntekt høyere enn to ganger folketrygdens grunnbeløp for å bli regnet som yrkestilknyttet. Når vi måler yrkestilknyt-ning på denne måten finner vi at norskfødte 25-39 år med innvandrerforeldre fra India, Vietnam, Sri Lanka og Bosnia-Hercegovina skiller seg ut. Her ligger yrkestilknytningen godt over 80 prosent. Dette gjelder for begge kjønn, men kvinnene skiller seg også ut ved å ha en sterkere yrkestilknytning enn jevnaldrende kvinner uten innvandrerbakgrunn. For norskfødte kvinner og menn 25-39 år med innvandrerforeldre fra Somalia, Tyrkia, Chile, Pakistan, Marokko og Iran er yrkestilknytningen en del svakere målt på denne måten, og ligger klart under nivået til den jevnaldrende befolkningen uten innvandrerbakgrunn.

Ulik grad av deltakelse i arbeidsmarkedet bidrar mye til å forklare forskjeller i husholdningsinntekt mellom ulike grupper av norskfødte med innvandrerforeldre. Uansett husholdningstype så har norskfødte med bakgrunn fra India, Sri Lanka og Vietnam et høyere inntektsnivå enn jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn. Lavest inntektsnivå finner vi blant norskfødte med somalisk og chilensk bakgrunn. Ulik tilknytning til arbeidslivet er også en viktig forklaring til hvordan ulike grupper av norskfødte med innvandrerforeldre plasserer seg i den generelle inntektsfordelingen i samfunnet. 40 prosent av norskfødte med indisk bakgrunn plasserer seg i femdelen av befolkningen med høyest inntekt, mens samme andel blant norsk-somaliere plasserer seg inntektsmessig i den laveste inntektsklassen. Når vi sammenligner med tilsvarende inntektsfordeling fem år tidligere, finner vi at norskfødte med innvandrerforeldre nå ligger høyere i inntektsfordelingen. Andelen med vedvarende lavinntekt har også blitt redusert i samme periode.

Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.