Halvparten av de som fikk norsk statsborgerskap hadde statsborgerskap fra et europeisk land. Spesielt mange overganger var det blant personer fra Norden og andre land i EU/EØS-området (inkl. Storbritannia). Flest overganger var det blant de med statsborgerskap fra Sverige (4 600), Eritrea (3 600) og Russland (3 200).
Flere overganger etter dobbelt statsborgerskap ble tillatt
Det har generelt vært en merkbar økning i antall overganger til norsk statsborgerskap i løpet av de to siste årene sammenlignet med årene før. Dette henger sammen med lovendringen som trådte i kraft 1.1.2020, som medførte at det ble tillatt til å ha ett eller flere statsborgerskap i tillegg til norsk statsborgerskap. Etter innføringen av denne endringen i lovverket har antallet personer som har blitt innvilget norsk statsborgerskap gått opp, fra typisk mellom ti og femten tusen årlig i det foregående tiåret til 19 700 og 41 100 i henholdsvis 2020 og 2021 (figur 1).
Et viktig poeng er at tallene reflekterer hvilket år vedtaket om innvilgelsen av norsk statsborgerskap er gjort og ikke året søknaden ble levert. Variasjon i antall overganger per år har derfor til dels sammenheng med saksbehandlingskapasitet og -tid og søknadsmengde. Antallet ubehandlede statsborgerskapssaker var eksempelvis uvanlig stort hos UDI ved utgangen av 2020 (se UDIs årsrapport for 2020 (PDF) og økningen i overganger fra 2020 til 2021 må derfor ikke leses som å gjenspeile forskjeller i søknadstall fra ett år til et annet.
Også i et historisk perspektiv var antallet overganger til norsk statsborgerskap i 2021 rekordhøyt. Direkte sammenlignbare tall eksisterer tilbake til 1977. Det er også blitt gjort analyser der en har gått noe lenger tilbake, blant annet til 1967. Ikke i noe enkeltår siden da er tallet på overganger vært høyere enn i 2021.
Flest overganger blant svensker
Ved siden av en økning i det totale antallet overganger til norsk statsborgerskap ser vi også en endring i hvilke land som det er flest fra blant de som fikk norsk statsborgerskap.
I tidligere år har et flertall av de som har blitt innvilget norsk statsborgerskap vært fra land utenfor Europa. I 2019 var nesten ni av ti av overgangene blant personer fra land utenfor denne verdensdelen. Særskilt mange hadde statsborgerskap fra asiatiske og afrikanske land. Etter at dobbelt statsborgerskap ble allment tillatt har andelen overganger blant nordiske statsborgere og statsborgere fra andre land i EU/EØS-området økt. I 2021 var 50 prosent de som fikk norsk statsborgerskap fra et europeisk land. En stor andel av disse (sju av ti) var fra land innenfor EU/EØS-området (inkl. Storbritannia).
Aller flest overganger fant sted blant de med statsborgerskap fra Sverige, Eritrea og Russland. Som vi kan se i figur 2 har det for alle de ti største gruppene, med unntak for somaliere, vært en økning i antallet som ble innvilget norsk statsborgerskap sammenlignet med gjennomsnittet for årene 2017 til 2019. Antallet har imidlertid steget mest blant statsborgere fra de europeiske landene.
Flere med lengre botid
Fram til og med 2021 var hovedregelen at man trengte å ha hatt opphold i Norge sju av de siste ti årene for å få norsk statsborgerskap. I de siste årene har andelen som har bodd i Norge i over åtte år da de ble innvilget norsk statsborgerskap økt. I de tre siste årene før lovendringen i 2020 hadde et klart flertall (åtte av ti) av de som fikk norsk statsborgerskap botid tilsvarende åtte år eller mindre. De hadde med andre ord ikke ventet lengre enn det som i hovedregel var nødvendig.
Etter innføringen av dobbelt statsborgerskap har imidlertid en høyere andel av de som har fått statsborgerskap hatt lengre botid. I 2020 hadde tre av ti av de som ble innvilget statsborgerskap åtte års botid eller lengre. I 2021 hadde hele halvparten dette.
Det er likevel stor variasjon mellom ulike statsborgerskap med hensyn til botid (figur 3). Kun henholdsvis 1 prosent av syrerne, 5 prosent av eritreerne og 14 prosent av somalierne hadde botid på åtte år eller lenger da de fikk statsborgerskap. I underkant av åtti prosent eller flere av statsborgerne fra land som Russland, Sverige, Polen, Danmark og Storbritannia hadde lang botid.¹
Dette illustrerer at det blant de europeiske statsborgerne sannsynligvis er mange som har ventet med å søke norsk statsborgerskap til lovendringen som tillot dobbelt statsborgerskap. En annen mulig indikasjon på dette er andelen voksne blant de som ble innvilget statsborgerskap. I 2019 utgjorde personer som var 18 år eller mer to tredjedeler (66 prosent) av de som ble innvilget statsborgerskap. Til sammenligning var hele åtte av ti (79 prosent) av de som innvilget statsborgerskap i 2021 18 år eller mer.
¹ Avsnittet ble rettet 12. oktober 2022.
