215650_not-searchable
/befolkning/statistikker/flytting/aar
215650
Innenlands flytterekord i fjor
statistikk
2015-04-23T10:00:00.000Z
Befolkning;Innvandring og innvandrere;Befolkning
no
flytting, Flyttinger, flyttinger, innflytting, utflytting, nettoinnflytting, nettoinnvandring, innvandring, utvandring, tilflyttingsland, fraflyttingsland, tilbakeflytting, statsborgerskap, flyktningerBefolkning, Flytting, Innvandrere, Innvandring og innvandrere, Befolkning
false
Statistikken viser innvandring til og utvandring fra Norge og flytting mellom fylker og kommuner samt flytting innenfor kommunene. I 2014 ble det satt flytterekord.

Flyttinger2014

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Innenlands flytterekord i fjor

Mens nettoinnvandringen til Norge i 2014 var lavere enn i de syv foregående årene, var det svært mange flyttinger innenlands. Aldri før har så mange skiftet bosted innenfor samme kommune. Sammen med rekordstor flytting mellom kommunene gav dette i alt 788 000 flyttinger i 2014.

Innvandring og utvandring, etter statsborgerskap
20142013
InnvandringUtvandringNettoinnvandringNettoinnvandring
I alt70 03031 87538 15540 073
Norge8 6018 55546-1 825
Utenlandsk61 42923 32038 10941 898
Utvalgte statsborgerskap
Polen9 8592 8986 9617 409
Litauen4 4441 4133 0314 401
Sverige4 6263 8407861 056
Latvia1 123423700893
Eritrea2 819852 7342 656
Tyskland1 5421 199343143
Somalia1 6532001 4532 575
Afghanistan833105728918
Filippinene2 1571 1441 0131 736
Island1 135669466389

Både de 448 000 flyttingene innenfor de enkelte kommuner og 238 000 flyttinger mellom kommuner i 2014 er rekordtall. Alle fylkene hadde total netto innflytting når vi ser innenlands flytting og nettoinnvandring under ett. Riktignok hadde om lag halvparten av fylkene innenlands flyttetap, men nettoinnvandringen fra utlandet var stor nok til å veie opp for dette. I tillegg kommer at drøye 7 prosent av personer med innvandrerbakgrunn flytter mellom kommuner i løpet av et år, mens andelen av dem utan innvandrerbakgrunn som flytter, er 4 prosent. I fylker som Østfold og Akershus, og særlig i kommuner som Fredrikstad, Bærum, Ullensaker, Lørenskog og Skedsmo, var denne innflyttingen av personer med innvandrerbakgrunn i 2014 vesentlig for flyttebalansen. I fylker som Vest-Agder og Sør-Trøndelag og en kommune som Trondheim var det derimot innflytting av personer utan innvandrerbakgrunn som i tillegg til direkte innvandring var årsaken til positiv flyttebalanse.

Fremdeles størst innvandring fra Polen, Litauen og Sverige

Det ble registrert 70 000 innvandringer i 2014, nesten 10 000 færre enn i toppåret 2011, men antallet er større enn i alle årene fram til og med 2009. Antallet utenlandske statsborgere som innvandret, var 61 400. Av disse var to tredjedeler europeiske statsborgere. Arbeid har siden 2007 vært den viktigste grunnen til innvandring. 18 900, eller omtrent halvparten av den europeiske innvandringen, sto polske, litauiske og svenske statsborgere for. Polakkene var den største gruppen og utgjorde omtrent halvparten av disse igjen. Alle tre grupper opplevde en innvandringsnedgang fra 2013. For europeiske statsborgere samlet var innvandringen 3 900 lavere enn året før.

Syriske innvandrere ny, stor gruppe

21 900 ikke-europeiske statsborgere innvandret, og for mange av disse er flukt en viktig grunn til at de kommer. Statsborgere fra Eritrea, Syria, Somalia og Afghanistan sto for 7 400, eller en tredel, av denne ikke-europeiske innvandringen. Innvandringen av syriske statsborgere var på 2 100, opp 1 300 fra året før, og de utgjorde med dette den syvende største gruppen. Til sammenligning kom det til Sverige i 2014 hele 26 100 syriske statsborgere. Også den ikke-europeiske innvandringen gikk ned i 2014 sammenlignet med året før, men den samlede innvandringen fra de fire landene som er nevnt ovenfor, var like stor som i 2013.

De svenske statsborgerne reiste særlig til Oslo og Akershus, mange litauere dro til Vestlandet, mens polakkene reiste så vel til Oslo og Akershus som til Sørlandet og Vestlandet.

Også utvandringen er stor blant polakker og svensker

Utvandringen på 31 900 var på samme nivå som den årlige utvandringen i perioden 2010-2012. Av dem med utenlandsk statsborgerskap som utvandret, hadde 16 000 - det vil si syv av ti - europeisk statsborgerskap, og svenske og polske statsborgere var de to gruppene som skilte seg ut, med henholdsvis 3 800 og 2 900 utvandringer. Litauiske, tyske og filippinske statsborgere utgjorde andre større grupper.

Redusert nettoinnvandring

Innvandringen sank med 5 750, utvandringen med 3 850. Dette resulterte i at nettoinnvandringen ble 1 900 lavere enn året før og endte på 38 150. Tallet for 2014 er det minste for nettoinnvandring siden 2006, og om lag 9 000 mindre enn i toppårene 2011 og 2012. Nettoinnvandringen av europeiske statsborgere, 23 400, var 2 300 mindre enn året før, mens nettoinnvandringen av ikke-europeiske statsborgere, 14 700, innebærer en nedgang på 1 500. Nettoinnvandringen av norske statsborgere var på 50.

De siste årene har det vært variasjoner i nettoinnvandringen for flere av de største gruppene. Nettoinnvandringen av polske statsborgere nådde en topp tilbake i 2007 og var i 2014 bare drøye halvparten så stor. De litauiske statsborgerne har hatt en enda tydeligere nedgang, her kom toppen i 2011, mens tallet for 2014 var godt under halvparten. Aller kraftigst nedgang har de svenske statsborgerne hatt idet nettoinnvandringen i 2014 bare var en firedel av antallet i toppåret 2010. Somaliske statsborgeres nettoinnvandring har sunket kraftig, mens syrernes og eritreernes har økt.

Manglende flyttemeldinger påvirker tallene

Det fortsatt høye nivået på utvandringene skyldes delvis at Det sentrale folkeregister i Skattedirektoratet også i 2014 har fortsatt med å utregistrere personer som har flyttet ut av landet for opptil flere år siden, men uten at de har meldt fra om flyttingen. Slike utvandringer etter vedtak - og ikke etter mottatte meldinger - utgjorde 36 prosent av alle utvandringene registrert dette året.

Disse utregistreringene er i alt overveiende del ført til uoppgitt tilflyttingsland. Polske, litauiske og filippinske statsborgere utgjorde en vesentlig del av dem som ble utregistrert. I tillegg kommer personer med somalisk innvandrerbakgrunn.

Mange flyttet til en ny kommune

Den innenlandske flytteaktiviteten økte i 2014, idet 238 000 flyttinger over kommunegrensene ble registrert. Dette er det høyeste tallet noensinne og 3 000 flere enn i det forrige toppåret 2013. Enkelte fylker, som Oslo, Buskerud, Rogaland og Hordaland, hadde stor innenlands tilflytting, men også tilnærmet like stor utflytting, slik at nettoflyttingen i disse fylkene varierte fra minus 300 i Rogaland til bare pluss 100 i de andre tre fylkene. Ni fylker hadde en innenlands flyttegevinst, mens ti hadde flyttetap. Akershus (3 000) og Østfold (1 100) hadde sammen med Sør-Trøndelag (800) den største gevinsten, og også regnet som prosentandel var flyttegevinsten størst i de to østlandsfylkene. Det største absolutte flyttetapet hadde Nordland: minus 1 600.

En vil ofte se at større bykommuner har et innenlands flyttetap, mens nabokommunene opplever en gevinst. I tillegg til egne arbeidsplasser spiller kort pendleravstand til regionsentrenes arbeidsplasser inn. Flyttingene bidro også i 2014 til en sentralisering av bosettingen, idet de sentrale kommunene hadde et flytteoverskudd på 6 550, som tilsvarer gjennomsnittet for de siste 30 årene. Det største flyttetapet hadde de minst sentrale kommunene med minus 3 400, også det omtrent på linje med de siste årene.

De fleste tok bare bilen rundt hjørnet

Mer enn halvparten av alle flyttingene i 2014 gikk over korte avstander. 448 000 flyttet innenfor kommunegrensen, som er det høyeste antallet noen gang, 10 000 flere enn i det forrige toppåret 2012. Det er nesten 9 prosent av innbyggerne som i løpet av ett år flytter på denne måten. Flest var det naturlig nok i de største byene, og aller flest i Oslo med over 90 000 flyttinger. Hver syvende innbygger i hovedstaden fikk altså ny bolig innenfor sin hjemby. Dermed hadde Oslo den største andelen i landet. Andre kommuner med stor kommuneintern flytteaktivitet i forhold til folkemengden var Tromsø, Hammerfest, Trondheim og Alta. I mindre kommuner i fylker som Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland og Troms var det relativt sett minst flytteaktivitet av dette slaget.