Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Innenlandsk flyttetap fra Oslo
Etter flere år med høyt innflyttingsoverskudd, hadde Oslo for andre året på rad et fall i dette. Hovedsakelig skyldes dette at det innenlandske flytteoverskuddet ble redusert med nærmere 1 600 fra 1997. I tillegg sank innflyttingsoverskuddet fra utlandet med 950 personer.
I perioden 1990-1996 var det et årlig innenlandsk flytteoverskudd til Oslo, men i 1998 hadde Oslo en utflytting til resten av landet på 1 200 personer. I all hovedsak hadde Oslo nettoutflytting til Akershus, men også noe til Østfold, Buskerud og Vestfold. Ser vi på all flytting er det Hordaland, Troms, Rogaland og Sør-Trøndelag som har hatt den største bedring i flyttebalansen fra 1997.
Det innenlandske flyttetapet fra de tre nordligste fylkene ble redusert med vel 1 000 fra 1997 til 4 800 i 1998. Finnmark hadde fortsatt like stor nettoutflytting som tidligere. Foreløpige tall for 1. halvår 1999 viser også at nedgangen i nettoutflyttingen fra Nord-Norge fortsetter. Fra 1990 til 1994 lå det årlige underskuddet for landsdelen på mellom 1 000 og 2 000. Underskuddet økte til 4 900 i 1996 og til 5 800 i 1997.
Fortsatt stort innflyttingsoverskudd fra utlandet
I 1998 ble det registrert vel 36 700 flyttinger til Norge fra utlandet, vel 4 700 flere enn året før. Dette er det høyeste tallet som er registrert noen gang. Sammenlignet med 1997 er økningen i innflyttingsoverskuddet fra utlandet størst i Rogaland og Hordaland. Utflyttingene økte med 1 600 til nærmere 22 900, slik at nettoinnflyttingen ble 13 800. Dette er en økning på 3 100 i forhold til året før, og også den høyeste nettoinnflyttingen som noen gang er registrert. Det var i 1998 nettoutflytting av norske statsborgere omtrent som i de fire foregående årene. Nettoinnflyttingen av utenlandske statsborgere ble dermed 14 700, en økning på 2 700 fra året før.
Av innflyttingsoverskuddet på 13 800, var 37 prosent nordiske statsborgere. 65 prosent av disse var fra Sverige. Statsborgere fra øvrige EØS-land utgjorde 3 prosent, mens statsborgere fra Øst-Europa utgjorde 11 prosent. Nettoinnflyttingen av statsborgere fra tredje verden sto for vel 44 prosent av innflyttingsoverskuddet.
Vel 50 prosent av økningen fra 1997 skyldes europeiske statsborgere, og da i første rekke fra Danmark, Storbritannia og Tyskland. Det har nesten vært en fordobling i nettoinnflyttingen blant danske statsborgere i forhold til året før. Antall statsborgere fra Sverige er omtrent uendret, men gruppen er fortsatt den største totalt sett og utgjør 22 prosent av all nettoinnflytting blant utenlandske statsborgere. Også fra Afrika og Asia var det økt nettoinnflytting i 1998, spesielt fra Somalia og Irak.
Økt nettoinnflytting blant kommuner med sentralitet 2
I fjor ble det registrert 190 900 flyttinger over kommunegrensene, som er en økning på 2 400 fra året før. Vi må 25 år tilbake i tiden for å finne tilsvarende antall flyttinger mellom kommunene. Den innenlandske mobiliteten har økt år for år siden bunnivået i 1992 da antall flyttinger mellom kommunene var 161 300.
år |
Sentralitet 0
(minst sentrale kommuner) |
Sentralitet 1
(kommuner med nest lavest sentralitet) |
Sentralitet 2
(kommuner med nest høyest sentralitet) |
Sentralitet 3
(mest sentrale kommuner) |
|||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1986 | -6 535 | -1 620 | 1 395 | 6 760 | |||||||||||||||||||||||||
1989 | -3 186 | -38 | 1 443 | 1 781 | |||||||||||||||||||||||||
1994 | -4 385 | -1 143 | 351 | 5 177 | |||||||||||||||||||||||||
1995 | -4 136 | -1 821 | -157 | 6 114 | |||||||||||||||||||||||||
1996 | -4 938 | -2 331 | 113 | 7 156 | |||||||||||||||||||||||||
1997 | -6 095 | -2 065 | 1 831 | 6 329 | |||||||||||||||||||||||||
1998 | -5 677 | -1 942 | 2 380 | 5 239 | |||||||||||||||||||||||||
Kommuner med nest høyest sentralitet har de to siste årene økt sitt flytteoverskudd fra andre kommuner, fra en nettoinnflytting på 100 i 1996 til 2 400 i 1998. De mest sentrale kommunene (storbyene med omliggende kommuner) har hatt en viss nedgang i sitt innflyttingsoverskudd, men det er fortsatt høyt.
Oslo har som tidligere nevnt hatt en reduksjon de to siste årene i sitt årlige innenlandske innflyttingsoverskudd. Kommunene i Akershus derimot har hatt liten endring. Bykommunene Bergen og Trondheim hadde et lite innflyttingsoverskudd i fjor, mens Stavanger og Tromsø hadde flyttetap. Det er imidlertid byer (med sentralitet 3) som Skedsmo, Fredrikstad, Drammen, Kristiansand og Sandnes som hadde det største innflyttingsoverskuddet på mellom 400-800. I 1998 økte også innflyttingsoverskuddet i kommuner med nest høyest sentralitet (sentralitet 2), spesielt i bykommunene i Vestfold og Østfold. De to siste årene har det vært en reduksjon i nettoutflyttingen fra de minst sentrale kommunene og kommunene med nest lavest sentralitet. Det er likevel områder i Finnmark som har hatt den største nettoutflyttingen noen gang.
Gruppering av statistikken, etter sentralitet
Standard for kommuneklassifisering 1994 (NOS C 192), skiller mellom fire sentralitetsmål.
- Kommuner som omfatter tettsteder med minst 50 000 innbyggere eller som ligger 75 minutter reisetid (Oslo 90 minutter) fra et slikt tettstedssentrum (sentralitet 3).
- Kommuner som omfatter tettsted med folketall fra 15 000 til 50 000 innbyggere, eller som ligger innen 60 minutter fra et slikt tettstedssentrtum (sentralitet 2).
- Kommuner som omfatter tettsted med folketall mellom 5 000 og 15 000 innbyggere, eller som ligger innen 45 minutter fra et slikt tettstedssentrum (sentralitet 1).
- Kommuner som ikke oppfyller noen av de nevnte kravene (sentralitet 0).
Klassifiseringen er gjort med basis i tettstedsstatistikken fra folketellingen i 1990 samt opplysninger om kommunikasjonsforhold rundt 1990.
Frigitt 25. august 1999 (C) Statistisk sentralbyråTabeller:
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42
-
Oppdrag befolkningsstatistikk
E-post: befolkning@ssb.no
-
Even Høydahl
E-post: even.hoydahl@ssb.no
tlf.: 95 77 79 06