Flyttinger, 2003

109 405 personer byttet bostedsfylke i 2003 - en nedgang på 3 000 fra 2002. Hele nedgangen i flyttingen mellom kommuner skriver seg altså fra nedgang i flytting mellom fylker. Antall flyttinger mellom kommuner i samme fylke har holdt seg stabilt. Regner man Oslo og Akershus som ett fylke var antallet flyttinger mellom fylkene 89 900, som tilsvarer nesten 2,0 prosent av befolkningen. Det tilsvarende tallet for flyttinger mellom landsdeler var i underkant av 1,1 prosent. Den lave andelen som flyttet i 2003 må, som på begynnelsen av 1990-tallet, sees i sammenheng med stigende arbeidsledighet og økonomisk usikkerhet.

Bedre i Sør-Trøndelag - dårligere i Buskerud

Akershus og Østfold hadde størst nettoinnflytting i 2003 med henholdsvis 1 720 og 1 210. Sør-Trøndelag hadde den tredje største nettoinnflyttingen i absolutte tall med 770, en økning på 650 fra 2002. Sør-Trøndelag hadde nettoutflytting i de fleste år fra begynnelsen av 1970-tallet, men siden 1998 har fylket hatt nettoinnflytting. Tallet for 2003 er klart høyest for denne perioden. Oslo hadde den største økning i nettoinnflytting fra 2002 til 2003, men for Oslo er det stor variasjon fra år til år. Nordland hadde det største flyttetapet med 1 155, men tapet var likevel på 520 færre enn året før. Møre og Romsdal, Buskerud, Vest-Agder og Hedmark gikk alle fra en nettoinnflytting i 2002 til en nettoutflytting i 2003. Buskerud gikk fra et flytteoverskudd på vel 600 i 2002 til et flyttetap på 110 i 2003. Buskerud har de fleste år siden 1960-tallet hatt nettoinnflytting, og man må tilbake til 1989 for å finne nettoutflytting.

Ser vi på de innenlandske flyttingene mellom fylkene i forhold til folkemengden, hadde Østfold den største nettoinnflyttingen med 4,7 per 1 000 middelfolkemengde, etterfulgt av Vestfold med 3,9. Som i 2002 var nettoutflyttingen i forhold til folketallet klart høyest i Finnmark med 10,9 per 1 000. Som hovedtendens ser vi at fylkene fra Sogn og Fjordane og nordover, med unntak av Trøndelag, hadde størst nettoutflytting.

Bare sju fylker hadde innenlandsk flyttegevinst, mens alle hadde nettoinnvandring fra utlandet. Medregnet innvandringen fra utlandet var det kun fylkene Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Troms og Finnmark som totalt sett hadde nettoutflytting fra fylket.

Fortsatt utflytting fra utkantstrøkene

Det har vært en gjennomgående sentraliseringstendens i det innenlandske flyttemønsteret i hele etterkrigstiden ved at flere flytter fra utkantene til de større byene enn den andre veien. Det har derimot vært variasjoner rundt denne trenden. Som oftest er det mindre sentralisering ved lavkonjunktur. På 1970-tallet var det en del politiske tiltak som motkonjunkturpolitikk og utbygging av kvinnearbeidsplasser i offentlig sektor som stoppet sentraliseringen noen år. I alle år siden begynnelsen av 1990-tallet har det vært nettoutflytting fra utkantstrøkene til de sentrale strøkene. De største strømmene har gått til området rundt Oslofjorden, men større sentra andre steder i landet har også hatt flyttegevinst som del av sentraliseringen. Nord-Norge og Vestlandet har hatt nettoutflytting i alle år siden 1972, og tallene fra 2003 gjenspeiler tendensen i flyttestrømmen som har funnet sted de siste årene.

Flest unge kvinner som flytter

Sett i forhold til folketallet var det flest personer i alderen 20-29 år som byttet bostedskommune i 2003. Kvinner i alderen 20-24 år var mest mobile, hvor 13,3 prosent flyttet mellom to kommuner. For menn var det flest som flyttet i alderen 25-29 år, med 12,0 prosent. Det var klart færrest som flyttet i de eldste aldersgruppene. Blant personer 70 år og eldre var det kun seks av 1 000 som flyttet fra en kommune til en annen.

I 2003 flyttet nesten 4,3 prosent av mennene og 4,1 prosent av kvinnene mellom to kommuner. Gjennom etterkrigstida fram til 1988 var mobiliteten høyere for kvinner enn menn, men forskjellen ble stadig mindre. Etter 1988 har den vært høyest for menn, selv om forskjellen ikke er særlig stor. Disse endringen skyldes delvis en endring i befolkningsstrukturen. Det er flere eldre kvinner enn menn, og de eldre i samfunnet flytter mindre enn resten av befolkningen. I etterkrigstida har det også vært en atferdsendring og økt likestilling som har hatt innvirkning på flyttemønsteret for menn og kvinner. Kvinner tar nå i større grad videregående og høyere utdanning enn det menn gjør, og forskjellene i menns og kvinners yrkesdeltakelse har blitt mindre. Det er heller ikke lenger like selvfølgelig at kvinner flytter til mannens hjemsted ved inngåelse av ekteskap eller samboerskap.

Flere flytter innenfor kommunene

I 2003 flyttet 392 545 personer innenfor en kommune - en økning på nesten 28 000 fra 2002. På landsbasis flyttet 8,5 prosent av mennene og 8,7 prosent av kvinnene innenfor en kommune. Størst andel av befolkningen flyttet innenfor Oslo, hvor 13,8 prosent av befolkningen byttet bosted. Det var flere menn enn kvinner som flyttet, 14,2 mot 13,3 prosent. Bodø hadde nest flest flyttinger innenfor kommunen med 12,8 prosent . Stort sett er det størst andel av befolkningen som flytter i de større bykommunene.

Se også statistikk over Inn- og utvandring

Flere tall kan hentes i Statistikkbanken .

Tabeller:

• Tabell 1 Alle flyttinger, innenlandske og fra/til utlandet, etter fylke. 1966-2003
• Tabell 2 Flyttinger innenfor og mellom fylkene og mellom fylkene og utlandet. 2003
• Tabell 3 Innenlandske flyttinger og flyttinger fra og til utlandet, etter personens kjønn, alder og fylke. 2003
• Tabell 4 Innenlandske flyttinger. 1951-2003
• Tabell 5 Innenlandske flyttinger, etter fylke. 1966-2003
• Tabell 6 Nettoinnflytting mellom fylkene. 2003
• Tabell 7 Flyttinger innenfor og mellom landsdeler. 2003
• Tabell 8 Nettoinnflytting mellom landsdeler. 2003
• Tabell 9 Innenlandske flyttinger, etter personenes kjønn og alder, og aldersavhengige rater for menn og kvinner. 2003
• Tabell 10 Innenlandske flyttinger, etter personenes kjønn, sivilstand og 5-årsaldersgrupper. 2003
• Tabell 11 Innenlandske flyttinger, etter personens kjønn, alder og fylke. 2003
• Tabell 12 Flyttinger til/fra kommuner og fylker. 2003
• Tabell 13 Innenlandske flyttinger. Innflytting, utflytting og nettoinnflytting. økonomisk region. 2003
• Tabell 14 Flyttinger innenfor kommunene. 2003
• Tabell 15 Innenlandske flyttinger. Flytting mellom kommuner, etter sentralitet . Alder og kjønn.
• Tabell 16 Innenlandske flyttinger. Nettoinnflytting etter kommunens sentralitet. Flyttinger mellom kommuner i en og samme sentralitesklasse er også med. Hele landet. 1996-2003