Flyttinger, 2006

I løpet av 2006 var det registrert 202 000 flyttinger mellom landets kommuner, en økning på 8 400 fra 2005. Antall flyttinger var da på nivå med 2000 og 2001. Mobiliteten, målt i flyttinger per 1 000 innbyggere, var høyere disse to årene enn i 2006. Før det må vi tilbake til 1987 og 1988 for å finne høyere tall for mobilitet.

Det fleste flytter kort

I 2006 var det 81 000 flyttinger mellom landsdeler og 38 000 mellom fylker innenfor landsdelene. 84 000 flyttinger var fra en kommune til en annen i samme fylke. Av de 596 000 innenlandske flyttingene som ble registrert i 2006, var 394 000 innenfor kommuner. Dette er 4 000 mer enn året før.

Størst flyttegevinst i de mest sentrale deler av landet

Hvert eneste år går det en nettostrøm av flyttinger til de mest sentrale deler av landet. Figur 2 viser at tendensen de siste årene er en økende utflytting fra de minst sentrale kommunene og en markert økning i innflytting til de mest sentrale kommunene. I siste 10-årsperiode var det først sju år med økning i både de mest sentrale og de nest mest sentrale kommunene. De tre siste årene har imidlertid all innenlands nettoinnflytting kommet i de mest sentrale kommunene.

I løpet av perioden 1994-2006 har det vært en netto innflytting på 80 000 og netto innvandring på 87 000 i de mest sentrale kommunene (kode 3). Samtidig var det en netto utflytting på 67 000 og netto innvandring på 29 000 i de minst sentrale kommunene (kode 0). De mest sentrale kommunene har også større fødselsoverskudd enn de minst sentrale. 1. januar 2006 bodde 55 prosent av landets befolkning i de mest sentrale kommunene, en økning på 288 000, eller tre prosentpoeng siden 1994.

Innvandrerne har svært sentraliserende flyttemønster

Innvandrere og deres etterkommere (barn av innvandrerpar) sto for en betydelig del av de innenlandske flyttingene i Norge i 2006. Denne gruppen sto for en tredjedel av nettoflyttingen fra resten av landet til de mest sentrale kommunene og en fjerdedel av nettoutflyttingen fra de minst sentrale kommunene, til tross for at innvandrere og etterkommere utgjør kun åtte prosent av befolkningen. Innvandrerbefolkningens flyttinger er altså langt mer sentraliserende enn flyttingene til resten av befolkningen.

Det har vært vekst rundt Oslofjorden lenge, men ikke alltid

Det var nettoinnflytting til Oslo/Akershus fra alle andre landsdeler i 2006. Nord-Norge hadde nettoutflytting til alle andre landsdeler, og Vestlandet hadde nettoutflytting til alle landsdeler unntatt Nord-Norge. De største strømmene går fra Nord-Norge og Vestlandet til det sentrale Østlandet.

De langsiktige trendene for landsdelene (figur 5) viser flere markerte skift i forholdet mellom Oslo/Akershus og Sør-Østlandet i nettoinnflytting. Sør-Østlandet består av fylkene Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark. Begge landsdelene har hatt store fluktuasjoner, som langt på vei har oppveid hverandre. I perioder da Oslo og Akershus har hatt lav nettoinnflytting, har Sør-Østlandet ofte hatt høy nettoinnflytting, og omvendt. Fra begynnelsen av 70-tallet til midt på 80-tallet var det likevel en periode med betydelig mindre nettoinnflytting til de to landsdelene samlet, og faktisk seks år med litt større utflytting enn innflytting. I 2006 hadde Oslo/Akershus og Sør-Østlandet nettoinnflytting på henholdsvis 4 200 og 1 400.

En ujevn strøm av flyttere ut av Nord-Norge

Nord-Norge har hatt netto utflytting hvert eneste år, unntatt 1973, da tallet så vidt var positivt. Også Nord-Norge har hatt store variasjoner opp gjennom årene. Nettoutflyttingen i 2006 på 3 400 ligger noe under gjennomsnittet for perioden 1966-2006. Rundt 1970, på midten av 80-tallet og på slutten av 90-tallet var nettoutflyttingen fra landsdelen enda større.

Mindre nettostrømmer i de andre landsdelene

De resterende landsdelene har hatt betydelig mindre nettostrømmer. Hedmark og Oppland har vekslet mellom flyttegevinst og flyttetap, stort sett innenfor +/-1 000 i året. Agder og Rogaland har stort sett vært på plussiden, men med en synkende trend fra +2 000 midt på 70-tallet til +400 i 2006. Vestlandet har tapt befolkning til resten av landet hvert eneste år. Et tap på 2 600 i 2006 gir likevel det største flyttetapet i løpet av et år for perioden. Trøndelag har, etter negative tall siden begynnelsen av 80-tallet, hatt netto innflytting de siste fire årene, med +600 i 2006. Dette er den høyeste nettoinnflyttingen for landsdelen i perioden 1966-2006.

Et nettotap på 115 000 for Nord-Norge siden 1966

I løpet av årene 1966-2006 har de innenlandske flyttingene gitt netto innflytting til Oslo og Akershus på 58 000 personer. Sør-Østlandet har hatt en flyttegevinst på 86 000 i perioden. Nord-Norge har hatt et tap på 115 000 personer, som tilsvarer en fjerdedel av dagens befolkning i landsdelen.

Det flytter nesten like mange til som fra de fleste fylker

I forhold til de totale flyttestrømmene er nettoflyttingen temmelig liten. For de fleste fylkene er inn- og utflytting nesten like stor. Det skal altså ikke så store prosentvise endringer til i enten inn- eller utflytting før det gir betydelige utslag for nettoinnflytting.

... effekten over tid er likevel betydelig

I løpet av ett enkelt år er altså ikke konsekvensene av de innenlandske flyttingene svært store. Hvis flyttemønsteret er stabilt over tid, blir virkningene likevel betydelige. I perioden 1996-2006 har de innenlandske flyttingene isolert sett redusert befolkningen i Finnmark med 16 prosent og økt befolkningen i Oslo og Akershus med seks prosent. Selv om netto innvandring og fødselsoverskudd gjør at bildet ikke er riktig så dystert for fylkene med størst utflytting, blir virkningen på sikt temmelig massiv for noen fylker når mønsteret varer ved.

men det er ikke så ille heller

Hvert år kommer det innvandrere til landet og redder statistikken til mang en kommune fra de verste underskuddene. Men mange av innvandrerne, som bidrar positivt til den totale flyttebalansen rundt om i fylker og kommuner, er der bare til låns. Etter kort tid flytter de videre til mer sentrale strøk. En ikke uvesentlig del av utflyttingen fra distriktene er altså nylig innflyttede innvandrere som flytter videre. Så til en viss grad er stor utflytting og sentralisering en konsekvens av stor og delvis desentralisert innvandring.

Noen kommunetall

294 av landets 431 kommuner hadde netto innenlandsk utflytting i 2006. I Oslo/Akershus hadde seks av 23 kommuner netto utflytting. Av Nord-Norges 88 kommuner var det kun ni med nettoinnflytting.

Hvis vi ser på de siste ti årene samlet, er det andre kommuner som skiller seg ut. I forhold til folketallet ligger de tre Akershus-kommunene Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum på topp i nettoinnflytting, med et årsgjennomsnitt på henholdsvis 21,0, 18,4 og 15,7 per 1 000 middelfolkemengde. I bunnen ligger Vardø (-32,3), Båtsfjord (-29,8) og Røyrvik (-28,2).

Tabeller:

• Tabell 1 Alle flyttinger, innenlandske og fra1. 1966-2006
• Tabell 2 Flyttinger innenfor og mellom fylkene og mellom fylkene og utlandet. 2006
• Tabell 3 Innenlandske flyttinger, innvandring og utvandring, etter personens kjønn, alder og fylke. 2006
• Tabell 4 Innenlandske flyttinger. 1951-2006
• Tabell 5 Innenlandske flyttinger, etter fylke. 1966-2006
• Tabell 6 Nettoinnflytting mellom fylkene. 2006
• Tabell 7 Flyttinger innenfor og mellom landsdeler. 2006
• Tabell 8 Nettoinnflytting mellom landsdeler. 2006
• Tabell 9 Flyttinger innnenfor kommuner, mellom kommuner, mellom fylker og mellom landsdeler, etter personens kjønn og alder. Absolutte tall og aldersavhengige rater. 2006
• Tabell 10 Innenlandske flyttinger, etter personenes kjønn, sivilstand og 5-årsaldersgrupper. 2006
• Tabell 11 Innenlands flytting til og fra fylkene, etter personens kjønn og alder. 2006
• Tabell 12 Alle flyttinger til/fra fylker og kommuner. 2006
• Tabell 13 Innenlandske flyttinger. Innflytting, utflytting og nettoinnflytting. økonomisk region. 2006
• Tabell 14 Flyttinger innenfor kommunene. 2006
• Tabell 15 Innenlandske flyttinger, etter kommunens sentralitet. Flyttinger mellom kommuner i en og samme sentralitetsklasse er også med. Hele landet. 1996-2006