Holdninger til innvandrere og innvandring

Følgende instruks ble benyttet på 1990-tallet:

Ad svarkategorien ”både og” for de innledende holdningsspørsmålene: "Her finnes både enig og uenig som et skjult alternativ, dvs. at det ikke skal leses opp for IO, men brukes dersom IO ikke kan gi noe annet svar.

Innvandrere er personer med to utenlandsfødte foreldre. (For adopterte fra utlandet er det de sosiale, ikke biologiske foreldrene som teller.)

Flyktninger og asylsøkere er grupper innenfor samlebetegnelsen innvandrere. Flyktninger er personer som er innvilget politisk asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Det kan skje enten ved at de er tilkjent flyktningstatus av FNs høykommisær for flyktninger og kommet inn under Norges flyktningkvote (som fastsettets hvert år), eller ved at de har kommet til landet som asylsøkere og er innvilget politisk asyl eller fått opphold på humanitært grunnlag."

I 1998 ble det stilt et tilleggsspørsmål til de fire faste spørsmålene. Dette hadde følgende instruks: "Dette spørsmålet er veldig likt Innv1 - men her skiller vi mellom de som ønsker å gi opphold til flere og "like mange" flyktninger og asylsøkere som i dag. Spørsmålet er med vilje plassert langt bak de andre innvandrerspørsmålene.” Poenget med tilleggsspørsmålet var å undersøke hvordan svarene på det avvek fra svarene på spørsmålet (Innv1): ”Norge bør gi opphold til flyktninger og asylsøkere i minst samme omfang som i dag.”

I 2002 endres instruksen til dette:

” Innvandrer er en person der begge foreldrene er utenlandsfødte. For adopterte fra utlandet er det de sosiale, og ikke de biologiske foreldre som teller.

Flyktninger er en gruppe innenfor samlebetegnelsen innvandrere. En flyktning er en person som er innvilget asyl. Dette kan skje på flere måter. Enten ved at personen er tilkjent flyktningstatus av FNs høykommisær for flyktninger og kommet inn under Norges årlige flyktningkvote, eller at en person har søkt asyl og fått asyl i Norge. Personer som har blitt innvilget opphold på humanitært grunnlag dekkes også av begrepet flyktning.

Asylsøker er en person som har søkt asyl i Norge.

Vær også oppmerksomme på at begrepet flyktning i vanlig dagligtale ofte blir brukt om personer som er på flukt fra brudd på menneskerettigheter, krig, uroligheter eller miljøkatastrofer.”

I 2003 fikk første avsnitt i instruksen - etter henvendelse fra en intervjuer - følgende tilføyelse: ”I spørsmålene siktes det til innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. Dette opplyses dersom IO ber om en presisering.”

Gyldig instruks fra og med 2009 er følgende:

Begrepsavklaringer

Innvandrere i Norge er utenlandsfødte personer med to utenlandsfødte foreldre som er registrert bosatt i landet. Adopterte fra utlandet regnes ikke som innvandrere. I spørsmålene siktes det til innvandrere med landbakgrunn fra Øst-Europa, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika og Sør- og Mellom-Amerika. Dette opplyses dersom IO ber om en presisering.

Flyktninger er en undergruppe av innvandrere som har kommet til landet av fluktgrunner og fått asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Noen er overført fra flyktningleirer i utlandet i henhold til avtale med FNs høykommissær for flyktninger; andre har kommet som asylsøkere.

Asylsøkere er personer som søker asyl eller opphold i landet på humanitært grunnlag. Deres søknader er fortsatt til behandling.

Arbeidsinnvandring er innvandring med arbeid som oppholdsgrunnlag. De nordiske landene har hatt felles arbeidsmarked siden 1954. Som medlem i EØS (Europeisk Økonomisk Samarbeid) skal Norge også ta imot arbeidsinnvandrere fra land innen EU/EØS/EFTA-området. I mai 2004 ble området utvidet med ti nye EU-land (Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Estland, Latvia, Litauen, Kypros og Malta), senere også Bulgaria og Romania. Adgangen til arbeidsmarkedet i Norge er ellers strengt regulert for andre lands borgere. Fagarbeidere og spesialister fra "tredjeland" kan få opphold dersom de ikke kan erstattes av arbeidskraft innen området. Som arbeidsinnvandrere regnes vanligvis også sysselsatte på korttidsopphold (under 6 måneder) som ikke er ikke registrert bosatt i landet. Før innvandringsstoppen ble innført i 1975, var det tilnærmet fri arbeidsinnvandring i Norge. De første innvandrere fra Jugoslavia, Tyrkia, Marokko, India og Pakistan var arbeidsinnvandrere.

Ikke relevant

Navn: Holdninger til innvandrere og innvandring
Emne: Befolkning

Seksjon for befolkningsstatistikk

Hele landet, men resultatene brytes ned på landsdelsnivå.

Statistikken har vært publisert årlig i oktober/november i årene 1993-2000. 1994-resultatene ble ved et unntak publisert i januar 1995. Etter et opphold i 2001 ble statistikken tatt opp igjen i 2002 og årlig publisert i november/desember.

Resultatene har vært referert i SOPEMI-rapporter (Continuous Reporting System of Migration of OECD) fra Norge.

Anonymiserte mikrodata (omnibusundersøkelsene og reise- og ferieundersøkelsene, nå: reise- og samfunnsundersøkelsene) er overført til NSD.

Spørsmålene ble første gang stilt i SSBs omnibusundersøkelse i juni 1993 og har siden blitt stilt årlig i omnibus for andre kvartal (unntatt i 1994 da det skjedde i tredje kvartal) til og med år 2000. I alle år, unntatt år 2000, er det publisert et Notat med en enkel analyse av resultatene.

Fra og med 2005 er holdningsspørsmålene flyttet over til tredje kvartals Reise- og ferieundersøkelse (nå: Reise- og samfunnsundersøkelse), ettersom SSB nedla sin omnibusundersøkelse samme år. I 2007 ble analysen av resultatene flyttet fra serien Notater til serien Rapporter.

Det relevante fagdepartement (for tiden Justis- og beredskapsdepartementet) med ansvar for integrering av innvandrere finansierer undersøkelsen og benytter dataene som underlag for evaluering av sin politikk overfor innvandrere og innvandring med tanke på hvordan den oppfattes av befolkningen. Media har vist til dels stor interesse for resultatene.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Ikke relevant

Statistikkloven § 2-1 (frivillig)

Ikke relevant

Populasjonen er den voksne befolkningen 16-79 år bosatt i Norge. Enheten er person.

Datakilden er for tiden SSBs Reise- og samfunnsundersøkelsen (tidligere: Reise- og ferieundersøkelsen); i årene 1993-2004 var kilden SSBs omnibusundersøkelser.

Utvalgsstørrelsen (nettoutvalg) har fulgt utviklingen i utvalgene til de aktuelle intervjuundersøkelsene: i 1993-1994 ca. 1 800 personer, 1995-1997 ca. 1 400 personer, 1998 ca. 1 200 personer og 1999-2000 ca. 1400 personer. På 2000-tallet har utvalgsstørrelsen ligget mellom 1400 og 1100.

Omnibusundersøkelsene og Reise- og samfunnsundersøkelsene (tidligere: -ferieundersøkelsene) følger SSBs standard utvalgsplan. I tidlige Notater er det med et vedlegg som gjennomgår i detalj den aktuelle datainnsamlingen. I Notater/Rapporter fra og med år 2002 er vedlegget om datainnsamling erstattet av noen avsnitt i begynnelsen av notatet/rapporten som gjengir de viktigste opplysningene om datainnsamlingen: avgang, frafall, feltarbeidsperiode, mulige skjevheter osv. For flere detaljer vises det til dokumentasjonsnotater /-rapporter for den aktuelle intervjuundersøkelsen.

Samlet intervjutid for hele undersøkelsen (ikke bare holdningsspørsmålene) refereres i rapporten/notatet fra holdningsundersøkelsen.

Ikke relevant

Det publiseres aldri noe som gjør det mulig å identifisere den enkelte oppgavegiver (respondent).

Spørsmål som ikke har blitt endret underveis, muliggjør sammenlikning over tid.

Dokumentasjonsrapporter fra omnibusundersøkelsene og reise- og samfunnsundersøkelsene (tidligere: -ferieundersøkelsene) inneholder avsnitt om innsamlings- og bearbeidingsfeil. De presenterer også data om frafall og utvalgsskjevhet når det gjelder kjente parametere som kjønn, alder og landsdel.

Fra og med 2008 har denne informasjonen blitt gjengitt i datakapitlet i rapporten som presenterer resultatene fra undersøkelsen av holdninger til innvandrere og innvandring. Her vises også hvordan utdanningsnivået blant respondentene i nettoutvalget fordeler seg sammenliknet med tilsvarende fordeling i bruttoutvalget. I 2010 ble forskjellen mellom de to fordelingene så stor at det ble konstruert en vekt for å eliminere skjevheten i fordelingen av utdanning i nettoutvalget. Resultatene i 2010 og etterfølgende år har blitt presentert med denne vekten aktivert.

Sammenhengen betegnes som statistisk signifikant i undersøkelsen dersom vi med minst 95 prosent sikkerhet kan si at den ikke skyldes tilfeldigheter.

Ikke relevant