Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Oslo skårer høyt på likestilling
Jevnt over skårer Oslo høyest på de tolv indikatorene som inngår i Statistisk sentralbyrås indikatorer for kjønnslikestilling i norske kommuner. Siden 2008 er det generelt en endring mot mer likestilling i mange kommuner, men endringene er små.
Indikatorene for kjønnslikestilling gir kommunene og fylkene sammenlignbare skår blant tolv ulike indikatorer. Tallene for 2010 viser at Oslo skårer høyest på sju av de tolv indikatorene, mens Rogaland skårer lavest på fem.
Indikatorer for kjønnslikestilling i kommuneneSiden 1999 har Statistisk sentralbyrå (SSB) publisert en indeks som måler likestilling mellom kvinner og menn i norske kommuner. Fra og med publisering i 2012, med tall for 2010, vil det ikke lenger publiseres et samlemål for likestilling i hver kommune, men likestilling i kommunene vil bli målt gjennom et sett av tolv indikatorer som anses som viktige og relevante for å beskrive lokal likestilling.
Indikatorene for likestilling i kommunene samsvarer med indikatorene som inngår i ”Indeks for kjønnslikestilling 2009 og 2010 (med tall for 2008 og 2009). Se om statistikken for oversikt over hvilke indikatorer som inngår i indeksen.
Indikatorene angis med sammenlignbare skår mellom 0 og 1, hvor 1 indikerer full likestilling. Indikatorene angis også med grunnlagstall for hver indikator. Fra og med publisering i 2012 vil også fylkestall for hver indikator gjøres tilgjengelig. |
Kommuner på Østlandet og i Nord-Norge har jevnt over høyere skår på likestillingsindikatorene enn kommuner på Sør- og Vestlandet. Mønsteret som har vært fremtredende for den regionale likestillingen holder seg dermed stabilt. Det er fremdeles deltidsarbeid og inntektsfordeling som har lave skår i de fleste kommuner, mens barnehagedekning og forholdet mellom menn og kvinners sysselsetting har høye skår.
Lav andel kvinner jobber deltid i Oslo og Akershus
Østlandet, spesielt Oslo og Akershus, skårer høyt på mange av likestillingsindikatorene. Oslo og Akershus skiller seg ut ved at det er få kvinner som jobber deltid, utdanningsnivået mellom menn og kvinner er relativt likt og kjønnsfordelingen er mer lik i privat sektor sammenlignet med andre kommuner. Blant de 20 kommunene med lavest andel kvinner som arbeider deltid, er 14 av disse Akershus-kommuner.
Oslo og Akershus skiller seg også ut ved at mange av kommunene har en kjønnsbalansert næringsstruktur. Det vil si at relativt mange sysselsatte jobber i en næring som er verken manns- eller kvinnedominert. Varehandel, samt Finans og forsikring er eksempler på slike næringer.
Deltidsarbeid er en av de indikatorene som varierer mest mellom kommunene. Mange kommuner i Finnmark og Hedmark skårer høyere enn gjennomsnittet når det gjelder deltidsarbeid. I disse kommunene er den høye skåren et resultat av likere fordeling mellom kvinner og menn når det gjelder å jobbe deltid. Dette skyldes at menn jobber mer deltid.
Sør- og Vestlandet skårer jevnt over lavt på deltidsindikatoren. Av de 20 kommunene med lavest deltidsskår, ligger 18 av disse kommunene enten i Agder-fylkene, Rogaland, Hordaland eller Møre og Romsdal. De lave skårene i kommunene på Sør- og Vestlandet kommer av høye andeler med kvinner som jobber deltid.
Skjev inntektsfordeling på Sørvest- og Østlandet
For mange av kommunene som skårer lavt på likestillingsindikatorene, er det mest fremtredende at kjønnsfordelingen blant kommunestyrerepresentanter og fordeling av inntekt er vesentlig skjevere enn for landsgjennomsnittet. Dette kommer i tillegg til at mange av disse kommunene skårer lavt på deltidsarbeid. Av de 20 kommunene som har lavest skår på fordeling av inntekt, ligger 8 av disse kommunene i Rogaland og totalt 19 i Sør- og Vestlandsfylkene. I forhold til i andre fylker er det imidlertid også en skjevere inntektsfordeling i Oslo og Akershus.
Sett i forhold til skjev fordeling av inntekt er det et paradoks at flere kommuner på Sør- og Vestlandet, i likhet med svært mange andre kommuner i landet, skårer lavt på utdanningsnivå fordi flere kvinner enn menn har høyere utdanning. Over hele landet er trenden at det stadig blir større avstand mellom kvinner og menns utdanningsnivå.
I Nordland er også skjev fordeling av kommunestyrerepresentanter fremtredende. 6 av de 20 kommunene i landet med lavest kvinneandel i kommunestyrene ligger i Nordland.
Jevn inntektsfordeling i Midt- og Nord-Norge
Ser vi på kommuner med jevn inntektsfordeling er det regionale bildet annerledes. Av de 20 kommunene i landet med jevnest inntektsfordeling blant kjønnene ligger alle kommunene i enten Finnmark, Troms, Nordland, Hedmark eller Oppland. Et balansert inntektsnivå i disse kommunene skyldes i stor grad at menn og kvinners inntekter er relativt like, ettersom menn generelt har en lavere inntekt enn landsgjennomsnittet. I tillegg har kvinnene også høyere inntekt. Dette henger blant annet sammen med at mange kommuner i denne regionen har en lav andel kvinner og en relativt høy andel menn i deltidsarbeid.
Sogn og Fjordane fremdeles fedrekvotevinner
Som tidligere skiller Sogn og Fjordane seg ut ved at mange kommuner har en høy andel fedre som tar ut fedrekvote eller mer av foreldrepengeperioden. Fire av de ti kommunene i landet hvor fedre tar ut lengst permisjon ligger i Sogn og Fjordane. Andelen fedre som tar permisjon er også høy i Akershus, mens de laveste andelene er i Finnmark og Telemark 1 .
Om begrepet kjønnslikestillingTidligere ble likestilling hovedsakelig definert som likestilling mellom kvinner og menn. I dag snakker vi også om likestilling mellom ulike etniske grupper, grupper med ulik funksjonsevne og grupper med ulik seksuell orientering. Likestilling mellom kvinner og menn kaller vi for kjønnslikestilling, og det er dette de tolv indikatorene sier noe om. Indikatorene beskriver i hvilken grad det foreligger forskjeller mellom kvinner og menn innad i en kommune langs flere dimensjoner, og hvordan disse forskjellene varierer mellom regionene.
Likestilling mellom kvinner og menn kan belyses på mange måter og ved hjelp av forskjellige typer statistikk. Statistisk sentralbyrås ”Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene” tilsvarer indikatorer som brukes på kjønnslikestilling internasjonalt, men de er også tilpasset norske forhold. Indikatorene er basert på tilgjengelig registerstatistikk. |
Likestilling i byene
Alle de seks største byene - Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø skårer relativt høyt på mange av likestillingsindikatorene sett i forhold til regionen de ligger i. Likevel er det noen variasjoner. Oslo skiller seg ut med et jevnt utdanningsnivå blant kvinner og menn, at mange er sysselsatte i kjønnsbalanserte næringer og en jevnere kjønnsfordeling i privat sektor i forhold til i de andre store byene. Bergen har for øvrig også jevn kjønnsbalanse i privat sektor. I Oslo er det færre som tar ut fedrekvoten, samt at det er lav barnehagedekning.
Kristiansand og Stavanger ligger begge lavt på indikatorene deltidsarbeid og inntekt. Dette samsvarer med tendensene for regionene hvor byene ligger. Kristiansand skårer også vesentlig lavere enn de andre byene når det gjelder kjønnsfordeling av representanter i kommunestyret. Oslo og Tromsø skårer derimot relativt høyt på denne indikatoren. I Tromsø er inntektsfordelingen jevnere enn i landet for øvrig, men Tromsø har lav skår på forholdet mellom menn og kvinners utdanningsnivå. Dette stemmer også med tendensen for denne landsdelen.
Indikatorer | 2008 | 2009 | 2010 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Andel barn 1-5 år i barnehage 2010 | 87,1 | 88,5 | 89,3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kvinneandel kommunestyrerepresentanter | 37,5 | 37,5 | 38,2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andel menn med høyere utdanning | 23,7 | 23,9 | 24,0 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andel kvinner med høyere utdanning | 27,3 | 27,8 | 28,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andel menn i arbeidsstyrken | 84,6 | 83,9 | 79,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andel kvinner i arbeidsstyrken | 78,0 | 77,4 | 74,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gjennomsnittlig bruttoinntekt menn (kr) | 423 100 | 419 100 | 433 200 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gjennomsnittlig bruttoinntekt kvinner (kr) | 269 000 | 275 400 | 285 600 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andel menn som jobber deltid | 13,6 | 13,8 | 15,1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andel kvinner som jobber deltid | 36,1 | 35,7 | 36,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andel fedre som tar ut hele fedrekvoten eller mer | 59,8 | 60,3 | 62,0 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kjønnsbalansert næringsstuktur (skår) | 0,64 | 0,62 | 0,61 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kvinneandel i offentlig sektor | 70,7 | 71,1 | 70,7 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kvinneandel i privat sektor | 37,0 | 37,0 | 36,9 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kvinneandel blant ledere | 32,1 | 33,1 | 33,9 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Grad av kjønnsbalanserte utdanningsprogram i videregående skole (skår) | 0,65 | 0,66 | 0,66 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mot mer likestilling?
For landet som helhet viser utviklingen fra 2008 til 2010 at endring mot mer likestilling har funnet sted for flere indikatorer. Spesielt for barnehagedekning, fordeling av menn og kvinner i kommunestyrer og deltidsarbeid. Men for enkelte indikatorer er nivået også likt som i 2008 og 2009. Indikatoren for forholdet mellom menn og kvinners utdanningsnivå har gått jevnt nedover i denne perioden. I sum kan vi si at vi ser en endring mot høyere skår på flertallet av indikatorene, men tendensen er at endringene er små.