Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene, 2011

Indikatorene for kjønnslikestilling har blitt publisert siden 2008. I perioden frem til i dag ser vi få og små endringer mot mer likestilling, både for fylkene og for landet som helhet. Mønsteret for den regionale likestillingen har også holdt seg stabilt. Kommunene i Rogaland, Agder samt Møre og Romsdal har jevnt over lave skårer på indikatorene. Vi finner også lave skårer i mange kommuner på sørøstlandet, blant annet i Østfold og Telemark. Oslo og et flertall av kommunene i Akershus har jevnt over høye skårer. Mange kommuner i Nordland, Troms og Finnmark skårer også høyt på flere indikatorer.

Kvinner får stadig høyere utdanningsnivå enn menn

Indikatoren som måler forholdet mellom menns og kvinners utdanningsnivå er den indikatoren som tydeligst har endret seg i perioden 2008-2011. Kvinner har høyere utdanningsnivå enn menn i alle landets kommuner, og forskjellene blir stadig større. Unntaket er Bærum som skårer 1 på denne indikatoren. Det vil si at en like stor andel menn som kvinner har høy utdanning, med 46 prosent. I kommuner som skårer høyt på utdanningsindikatoren er gjerne utdanningsnivået høyt for både kvinner og menn.

De kommunene som skårer lavest på utdanningsindikatoren, ligger i stor grad i Finnmark og Nordland. 9 av de 20 kommunene med lavest skår på utdanning ligger i disse to fylkene. I mange av disse kommunene er andelen kvinner med høy utdannelse på landsgjennomsnittet eller over, mens andel menn med høy utdannelse er langt under.

Vi ser også at det er sammenheng mellom høy skår på utdanningsindikatoren og høy skår på indikatoren kjønnsbalanse i studieretning på videregående skole. Dette indikerer en sammenheng mellom utdanningsnivået i en kommune og rekruttering av ungdom til kjønnsbalanserte studieretninger, slik som for eksempel allmennfag.

Liten endring i menns og kvinners deltidsarbeid

På tross av at kvinner stadig får høyere utdanning enn menn, ser ikke dette ut til å gi utslag i likere fordeling av deltidsarbeid og inntekt. Kvinners utbredte deltidsarbeid er en likestillingsutfordring for svært mange kommuner, og store forskjeller i deltidsarbeid genererer i mange tilfeller også et inntektsgap mellom kvinner og menn i de samme kommunene. Forskjellene i menns og kvinners deltidsarbeid og inntektsnivå har holdt seg stabile siden 2008.

Sør- og Vestlandet skårer jevnt over lavt på deltidsindikatoren. Av de 20 kommunene med lavest deltidsskår, ligger 13 av disse kommunene enten i Rogaland, Hordaland eller Aust-Agder. De lave skårene på indikatoren for deltidsarbeid i denne regionen kommer av at en stor andel kvinner jobber deltid. I de 20 kommunene med høyest deltid blant kvinner ligger andelen mellom 69 og 54 prosent.

Oslo og Akershus skårer høyt på deltidsindikatoren, og her er andelen kvinner som jobber deltid, spesielt lav. 12 av de 20 kommunene med lavest deltid blant kvinner er Akershus-kommuner. Andelen kvinner som jobber deltid i disse 20 kommunene, ligger mellom 21 og 28 prosent. I Troms og Finnmark skårer også mange kommuner høyere enn gjennomsnittet når det gjelder deltidsarbeid. I disse kommunene er den høye skåren et resultat av at deltidsarbeid er mer utbredt blant menn.

Skjev inntektsfordeling også i Oslo og Akershus

Mange av kommunene som skårer lavt på indikatoren for deltid – det vil si at det er stor forskjell på hvor mange menn og hvor mange kvinner som jobber deltid – skårer også lavt på indikatoren for inntektsfordeling mellom kvinner og menn. Det er naturlig nok en sammenheng mellom deltidsarbeid og inntektsnivå. Dermed finner vi også mange av kommunene som skårer lavt på inntektsindikatoren på Sør- og Vestlandet, spesielt i Rogaland.

Imidlertid finner vi også relativt store inntektsforskjeller i Oslo og i mange av de generelt likestilte Akershus-kommunene, der få kvinner jobber deltid. Bærum er den Akershus-kommunen som har skjevest inntektsfordeling, på tross av at kommunen er blant de fire kommunene i landet med lavest andel deltid blant kvinner. Grunnen til dette er en gjennomsnittsinntekt langt over landssnittet for menn.

Som tidligere år er Finnmark fylket med jevnest inntektsfordeling. Av de ti kommunene i landet med jevnest inntektsfordeling blant kjønnene ligger fem av kommunene i Finnmark. Også i Troms og Hedmark er inntektsnivået jevnt. Et balansert inntektsnivå i disse kommunene skyldes i stor grad at menn generelt har en lavere inntekt enn landsgjennomsnittet, mens kvinnene har høyere.

Få fedre som tar lang foreldrepermisjon i Finnmark, Troms og Nordland

Som tidligere skiller Sogn og Fjordane seg ut ved at mange kommuner har en høy andel fedre som tar ut fedrekvote eller mer av foreldrepengeperioden. Tre av de fem kommunene i landet der fedre tar ut lengst permisjon, ligger i Sogn og Fjordane. Fylkesoversikten viser også at Sogn og Fjordane fremdeles har høyest skår på denne indikatoren, etterfulgt av Akershus. I motsatt ende finner vi de laveste skårene i kommuner i Finnmark, Troms og Nordland. 14 av de 20 kommunene i landet med lavest fedrekvoteskår ligger i disse tre fylkene.

Høyest likestilling i byene

Alle de seks største byene, Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø, skårer relativt høyt på mange av likestillingsindikatorene, sett i forhold til regionen de ligger i. Oslo skiller seg ut med et jevnt utdanningsnivå, mange er sysselsatte i kjønnsbalanserte næringer og det er en jevnere kjønnsfordeling i privat sektor i forhold til i de andre store byene. Bergen har for øvrig også jevn kjønnsbalanse i privat sektor. Oslo skiller seg også ut ved å ha lavest andel 1-5 åringer i barnehage.

Kristiansand og Stavanger ligger begge lavt på indikatorene deltidsarbeid og inntekt. Dette samsvarer med regionene der byene ligger. Kristiansand skårer også vesentlig lavere enn de andre byene når det gjelder kjønnsfordeling av representanter i kommunestyret. Her skårer derimot Stavanger høyest av byene, etterfulgt av Oslo og Tromsø. I Tromsø er inntektsfordelingen jevnere enn i landet for øvrig, og Tromsø, sammen med Trondheim, skårer også høyt på fedres uttak av fedrekvote og foreldrepermisjon. Tromsø har derimot lav skår på forholdet mellom menns og kvinners utdanningsnivå. Dette stemmer også med tendensen for denne landsdelen.

¹ Indikatoren "Andel fedre som tar hele fedrekovten eller mer av foreldrepengeperioden" er ikke beregnet riktig i tidsrommet 2008-2010. Skår og andel for denne indikatoren for 2011 er riktig beregnet. Riktige tall for hele perioden 2008-2011 vil gjøres tilgjengelige i Statistikkbanken på et senere tidspunkt. Indikatoren "Kjønnsfordeling blant ledere" er ikke oppdatert med 2011-årgang. Også denne indikatoren vil oppdateres i Statistikkbanken når tallene blir tilgjengelige.