Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene, 2012

Generelt skårer kommunene i Nord-Norge, Sør-Trøndelag og Østlandet, spesielt i Oslo og Akershus, høyt på et flertall av Statistisk sentralbyrås indikatorer for kjønnslikestilling 2012. Sørlandet, Vestlandet og Sør-Østlandet har jevnt over lavere skår. Dette mønsteret for den regionale likestillingen har holdt seg stabilt så lenge SSB har målt regional likestilling. Spesielt ser vi variasjon mellom regionene når det gjelder skår på indikatorene for deltidsarbeid, utdanningsnivå og kjønnsbalanse blant kommunestyrerepresentanter.

Stadig flere fedre tar full fedrekvote eller mer

Indikatoren for fedres uttak av fedrekvote måler andelen menn som har tatt ut full fedrekvote eller mer av foreldrepengeperioden innen barnet er tre år. 2012 blir dermed det første året vi kan se på uttak av fedrekvote og foreldrepermisjon blant fedre som fikk barn etter at fedrekvoten i juli 2009 ble utvidet fra seks til ti uker.

I landet som helhet og i alle fylker ser vi en økning i denne indikatoren fra 2008. Endringen er spesielt tydelig mellom 2011 og 2012, hvor de med rett til ti ukers kvote er med. På tross av at tallene for kommunene, da spesielt de med få innbyggere, vil være usikre, ser vi at fedrekvoteindikatoren har økt i nær tre av fire kommuner fra 2011 til 2012. I mer enn 50 kommuner har økningen vært på mer enn 10 prosentpoeng. Dette gjelder særlig i Hordaland, Aust-Agder og Nord-Trøndelag.

Flere ledere er kvinner

Vi ser også en relativt markant endring i indikatoren som måler kjønnsfordeling blant ledere. Skår på denne indikatoren har gått jevnt oppover siden 2008. I likhet med fedrekvoten gjelder dette for alle landets fylker og tre fjerdedeler av kommunene. Blant fylkene er det Oslo og Finnmark som har høyest skår på denne indikatoren. Det regionale mønsteret vi nevnte innledningsvis, blir imidlertid svært tydelig hvis vi ser på hvordan ulike kommuner skårer på kjønnsfordeling blant ledere. Blant de 20 kommunene som skårer høyest på denne indikatoren, ligger 11 i enten Nordland, Troms eller Finnmark, mens av de 20 som skårer lavest, ligger halvparten i Møre og Romsdal, Rogaland, Vest- eller Aust-Agder. Ser vi derimot på fylkesvis endring i skår på denne indikatoren for perioden 2008-2012, er det i Østfold og blant annet i Rogaland at økningen har vært størst.

Kvinner får stadig høyere utdanningsnivå enn menn

Indikatoren som måler forholdet mellom menns og kvinners utdanningsnivå, har fått lavere skår år for år siden 2008, og den fortsetter å synke også i 2012. Dette skyldes at kvinner stadig får høyere utdanningsnivå enn menn. Det økende gapet i utdanningsnivå mellom kvinner og menn er en likestillingsutfordring for samtlige av landets kommuner, men spesielt gjelder det kommunene i Nordland, Troms og Finnmark. 13 av de 20 kommunene med lavest skår på utdanningsindikatoren ligger i disse tre fylkene. Utdanningsnivået er jevnest i Oslo og Akershus og i de store byene. Men også her øker kvinners utdanningsnivå i forhold til menns.

Vi ser også at det er sammenheng mellom høy skår på utdanningsindikatoren og høy skår på indikatoren kjønnsbalanse i studieretning på videregående skole. Dette indikerer en sammenheng mellom utdanningsnivået i en kommune og rekruttering av ungdom til kjønnsbalanserte studieretninger, slik som for eksempel allmennfag.

Deltid – en vedvarende likestillingsutfordring

På bakgrunn av de økende forskjellene mellom menns og kvinners utdanningsnivå kunne man forvente at skårene for indikatorene deltidsarbeid og inntekt ville øke, gjennom mer heltidsarbeid og høyere inntekt for kvinner. Indikatoren for deltidsarbeid er imidlertid den som i alle kommuner og fylker viser størst avstand mellom menn og kvinner, og er den med lavest nivå av indikatorene for likestilling som SSB måler. På landsbasis jobber i snitt 34,5 prosent av kvinnene og 13,1 prosent av mennene deltid, slik det måles her. I 46 kommuner er andelen kvinner som jobber deltid, over 50 prosent. 20 av disse kommunene ligger i de tidligere nevnte fylkene Møre og Romsdal, Rogaland, Vest- eller Aust-Agder.

Blant fylkene er det Oslo, Finnmark, Troms og Akershus som skårer høyest på indikatoren for deltid. Her er deltidsandelen generelt lav blant kvinner. Lavest er den i Oppegård og Vadsø, hvor andelen kvinner som jobber deltid er henholdsvis 23 og 25 prosent.

Segregert arbeidsmarked?

Indikatorene som sier noe om segregering i arbeidsmarkedet, ser også ut til å holde seg svært stabile. Dette gjelder de tre indikatorene fordeling av kvinner og menn i offentlig sektor, fordeling av kvinner og menn i privat sektor og grad av kjønnsbalanse i næringsstrukturen. For landet som helhet er det ubetydelig endring mot mer kjønnsbalanse i offentlig og privat sektor i perioden 2008-2012, og andelen menn og kvinner som jobber i en kjønnsbalansert næring, ser ut til å være svakt synkende.

Høye skår for de største byene

Mange av de større bykommunene skårer relativt høyt på mange av likestillingsindikatorene, sett i forhold til regionen de ligger i. Spesielt gjelder dette indikatorene som måler forskjeller i utdanningsnivå, deltidsarbeid, kjønnsbalanse blant ledere i offentlig og privat sektor, samt sysselsatte i kjønnsbalanserte næringer. Dette reflekterer at de store kommunene har et større og mer variert arbeidsmarked som tiltrekker seg personer med høyere utdanning. Derimot er det flere av de store byene som har lavere skår enn gjennomsnittet for landet når det gjelder barnehagedekning og fedres uttak av fedrekvote og foreldrepermisjon.

De byene som jevnt over har høyest skår på indikatorene i 2012, er Oslo, Tromsø og Trondheim, mens Sandnes og Skien er blant dem med lavest skår på indikatorene når vi sammenligner de større bykommunene.