Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene, 2014

Helt siden Statistisk sentralbyrå begynte å måle regional likestilling i 2008, har noen mønstre i kommunene vært fremtredende. Enkelte steder i landet er menn og kvinner mer likestilte enn andre. Kommuner på Østlandet og i Nord-Norge skårer generelt høyt på de tolv indikatorene for kjønnslikestilling i 2014, mens Sørlandet og Sør-Østlandet generelt skårer lavere. Det er også store forskjeller mellom ulike kommuner på enkelte av indikatorene, spesielt gjelder dette forhold som kjønnsbalanse blant kommunestyrerepresentanter, utdanningsnivå og deltidsarbeid.

Liten økning i andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter etter siste valg

Indikatoren som måler kjønnsbalanse mellom kommunestyrerepresentanter, har etter siste kommunestyrevalg i 2015 den høyeste skåren siden SSB begynte å måle kjønnslikestilling i kommunene i 2008. I gjennomsnitt er andelen kvinnelige kommunestyrerepresentanter nå 39 prosent, det er en svak økning på 1,5 prosentpoeng siden valget i 2007. Akershus, Nord-Trøndelag og Buskerud skårer høyest på indikatoren med 40-45 prosent kvinner. Telemark og Aust-Agder skårer lavest. I disse fylkene er andelen kvinnelige representanter 35 prosent.

Nordland og Nord-Trøndelag skiller seg ut ved at menn er i mindretall i flere kommunestyrer. 12 av i alt 33 kommuner med over 50 prosent kvinnelige representanter ligger i disse to fylkene. I kommuner der mannlige representanter er i klart mindretall, som Flakstad i Nordland, er indikatorskåren ganske lav fordi kvinner derimot er i stort flertall. Kvinner er imidlertid underrepresenterte i 395 norske kommuner. Det er under 35 prosent kvinnelige representanter i omtrent en tredjedel av kommunene, mens bare 2 kommuner har under 35 prosent mannlige representanter.

Mannsdominans tross flere kvinnelige ledere

Indikatoren som måler forholdet mellom mannlige og kvinnelige ledere, har fått en markant høyere skår siden 2008. For hele landet har andelen kvinnelige ledere økt med nesten 4 prosentpoeng på seks år. Den største økningen - nesten 5 prosentpoeng - har funnet sted i Østfold. Også i Møre og Romsdal og Oppland har andelen kvinnelige ledere økt betraktelig. På tross av at flere kvinner blir ledere, er mannlige ledere fremdeles i flertall i alle landets fylker: Omtrent to tredjedeler av alle lederstillinger er besatt av menn.

På fylkesnivå skårer Oslo og Finnmark høyest på indikatoren for kjønnsbalanse i lederstillinger. Lavest skårer Aust-Agder og Vestfold. Et regionalt mønster blir svært tydelig når vi ser hvordan ulike landsdeler skårer på kjønnsfordeling blant ledere: Sammen med Oslo skårer mange kommuner i Nord-Norge høyt, mange kommuner i Midt-Norge skårer middels, mens mange kommuner lengst sør i Sør-Norge skårer relativt lavt.

Kvinner har fortsatt høyere utdanning enn menn

Det er fortsatt stor forskjell mellom menns og kvinners utdanningsnivå: En stadig større andel kvinner enn menn har høyere utdanning. Indikatoren som måler forskjellen mellom menns og kvinners utdanningsnivå, har fått lavere skår år for år siden 2008. Indikatorskåren har imidlertid flatet ut fra året før i 2014. Den største forskjellen mellom menn og kvinners utdanningsnivå finner vi i Finnmark hvor andelen menn med høyere utdanning i 2014 var 19,5 prosent og andelen kvinner 32 prosent. Finnmark skårer dermed lavest på indikatoren. Oslo skårer høyest fordi andelen menn og kvinner med høyere utdanning er ganske lik, henholdsvis 46 og 49 prosent.

På tross av at det har vært en økning i andelen kvinnelige kommunestyrerepresentanter og ledere, at kvinner har høyere utdanningsnivå enn menn, og at menn og kvinner deltar i arbeidslivet i nesten samme grad, er arbeidsmarkedet svært kjønnsdelt. Dette er spesielt tydelig på områdene deltidsarbeid og inntekt.

Stor andel kvinner i deltidsarbeid

Aller størst er forskjellen mellom menn og kvinner på indikatoren som måler kjønnsbalanse deltidsarbeid. 14 prosent menn og 35 prosent kvinner jobber deltid. Rogaland, Møre og Romsdal og Vest-Agder har de laveste skårene på indikatoren, mens Oslo skårer høyest. I hovedstaden er andelen menn som jobber deltid ganske stor sammenliknet med andre kommuner, mens andelen kvinner som jobber deltid, er langt mindre enn gjennomsnittet. 24 av de 30 kommunene med størst andel menn som jobber deltid, ligger fra Nord-Trøndelag og nordover til Finnmark. Flere av kommunene i disse fylkene i nord skårer relativt høyt fordi begge kjønn jobber mer deltid enn gjennomsnittet.

Kvinners gjennomsnittsinntekt er 67 prosent av menns

I 2014 var kvinners gjennomsnittsinntekt 67 prosent av menns, i 2008 var den på 63,5 prosent. Størst inntektsforskjell mellom menn og kvinner er det i Rogaland, Møre og Romsdal og Hordaland. Øverst ligger Sandøy kommune i Møre og Romsdal der menn i snitt tjener over dobbelt så mye som kvinner. Minst kjønnsforskjell i inntekt er det i Finnmark og Troms. I Finnmarks-kommunen Karasjok har menn og kvinner omtrent lik gjennomsnittsinntekt, 1 700 kroner i kvinners favør. Dette skyldes at menn her har langt lavere inntekt enn landsgjennomsnittet for menn.

Fedrekvoten har stor oppslutning

I landet som helhet er andelen menn som tar ut full fedrekvote eller mer innen barnet fyller tre år, litt i overkant av 68 prosent. Det er imidlertid store variasjoner mellom kommunene. Sogn og Fjordane skårer høyt. Her tok 74 prosent av fedrene full fedrekvote. Lavest på indikatoren skårer Telemark med 62 prosent. Blant de 14 kommunene der under halvparten av fedrene benyttet seg av full fedrekvote, ligger imidlertid 7 i Nordland fylke.