Statistikk innhold

Statistikk om

Boliger

Boligstatistikken viser boligbestanden fordelt på bygningstype, bruksareal, byggeår med mer. Statistikken bygger på opplysninger i Matrikkelen, samt en rekke andre kilder. Statistikken kan inneholde boliger som er f.eks. revet/brent, dersom dette ikke er meldt til kommunen.

Oppdatert: 4. mars 2025
Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Utvalgte tall fra denne statistikken

  • Boliger (bebodde og ubebodde), etter bygningstype
    Boliger (bebodde og ubebodde), etter bygningstype1
    20242025Endring
    2015 - 20252024 - 2025
    I alt2 720 8822 743 743287 43922 861
    Enebolig1 299 4281 303 06551 7503 637
    Tomannsbolig242 593243 42520 723832
    Rekkehus, kjedehus og andre småhus327 623330 21041 3882 587
    Boligblokk702 866717 058144 14414 192
    Bygning for bofellesskap72 57274 33423 0001 762
    Andre bygningstyper75 80075 6516 434-149
    1Endringer siste periode er netto endringer. Noen endringer kan skyldes varierende etterslep i registrering av nye boliger.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 3. mars 2025.

Bolig

En bolig er en boenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen atkomst uten at man må gå gjennom en annen bolig. Boliger kan være både hybler og leiligheter. Leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig.

Definisjon av bolig og eksempler på hva som skal registreres som bolig og ikke finnes i føringsinstruksen for Matrikkelen. Se punkt 6.1.6 for definisjon av bolig, og eksempler under punkt 6.1.10.

Avsnitt 3.1 viser eksempler på når det skal registreres bolig og når det ikke skal registreres bolig i Matrikkelen.

Byggeår

Byggeår er det året da bygningen var klar til innflytting. Baseres på informasjon fra flere ulike kilder(Matrikkelen, Askeladden, SEFRAK, SERG, FINN.no og FoB). I bygninger med flere boliger hvor innflyttingen skjedde gradvis, regnes som byggeår det året da minst halvparten av boligene i bygningen var klare til innflytting. For bygninger som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår. For boliger i tilbygg og påbygg, der data for boligen kun ligger registrert på påbygget/tilbygget, benyttes byggeåret for påbygget/tilbygget.

Bruksareal

Areal innenfor omsluttende vegger, i henhold til Norsk standard NS 3940 Areal og volumberegninger av bygninger.

Antall rom i boligen

Kjøkken, bad, boder, vindfang, gang, hall o.l. regnes ikke med i antall rom. Et rom må tilfredsstille bygningslovens krav til beboelsesrom til varig opphold og være 6 kvm. eller større.

Antall bad

Med baderom menes rom der det er installert badekar og/eller dusj.

Antall vannklosett (WC)

Kjennemerket viser antall vannklosett som finnes inne i selve boligen. Klosett utenfor boligen og som er felles for flere boliger, er ikke medregnet.

Antall etasjer i bygningen

Antall etasjer i bygningen telles ut i fra etasjetabellen knyttet til bygningen.

Beliggenhet (etasje) i bygningen

Etasjefeltet i bolignummeret forteller i hvilken etasje boligen har inngang.

Eieform

Angir om hvem som eier boligen, uavhengig av bosettings- og eventuelle leieforhold. Der det er flere eiere er den med størst andel valgt. Selv om eier er død eller utvandret er det valgt å holde på kategorien eiet av privatpersoner.

Heis

Variabelen angir om det er installert heis i bygningen. Som heis regnes her personheis, men ikke vareheis eller trappeheis installert i enebolig.

Kjøkken

Boliger deles inn etter om de har tilgang til eget kjøkken, felles kjøkken eller ikke tilgang til kjøkken. I tillegg kommer en del boliger uten opplysninger om kjøkkenmuligheter.

SSBs tettstedsdefinisjon
En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen.

Tettsteder er geografiske områder som har en dynamisk avgrensing, og antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling.

Tettstedene avgrenses uavhengig av de administrative grensene.

Antall boliger fordeles etter bostedsstrøk, dvs. om de er i tettbygd eller spredtbygd strøk. Tettbygde strøk er de områdene som omfattes av tettsteder, og spredtbygde strøk er alle områder utenfor.

Oppdatert tettstedsavgrensningen per 01.01 legges først inn i Matrikkelen i 2. eller 3. kvartal i året, og boligstatistikken baserer seg derfor på fjorårets tettstedsavgrensning.

Bygningstype

Bygningstype er fastlagt etter hvilken funksjon bygningen skal ha. Kombinerte bygninger, for eksempel kombinerte bolig- og forretningsbygninger o.a. er gruppert etter den funksjonen som har størst del av bruksarealet i bygningen. Bygningstypene i boligstatistikken er aggregater av den mer detaljerte inndelingen i Matrikkelen.

Relatert innhold