Én av ti bor trangt

Ifølge statistikken om boforhold basert på administrative registre bor 155 000 husholdninger trangt. Dette er 6,6 prosent av totalen. Husholdninger regnes som trangbodde når mange personer bor på liten plass. Det er derfor mer vanlig for store husholdninger å bo trangt. Dette gjør at andelene er større blant personer enn blant husholdninger. 10,3 prosent av alle personer, det vil si 530 000, bor trangt.

Husholdninger med lav inntekt bor trangest

Leierne bor i større grad trangt enn eierne. 23 prosent av alle husholdninger leier bolig, og av disse bor 13 prosent trangt, ifølge den registerbaserte statistikken over boforhold. Bare 4 prosent av selveierne bor trangt, mens 8 prosent av aksje- eller andelseierne gjør det.

Inntektsforskjeller kan forklare både forskjeller i eierandel og trangboddhet. Lavinntektshusholdninger bor i større grad trangt og leier oftere enn husholdninger med høyere inntekt. Blant den fjerdedelen av husholdninger med lavest inntekt bor 12 prosent trangt. I fjerdedelen med høyest inntekt gjør 3 prosent det. Det er også en stor andel bostøttehusholdninger og sosialhjelpshusholdninger som bor trangt. Trygdemottakere under 67 år bor derimot ikke spesielt trangt, og alderspensjonister har langt mindre andeler for trang bolig enn befolkningssnittet.

Ett av fem barn bor trangt

Barnefamilier bor trangere enn andre husholdninger. 20 prosent av par med små barn og 11 prosent av par med store barn er bor trangt. Andelen øker med antall barn i familien. Til sammenlikning er 4 prosent av både aleneboende og husholdninger uten barn trangbodde.

Barnefamiliers store trangboddhetsandel gjenspeiles i aldersfordelingen. 18 prosent av personer under 20 år bor trangt. Dette er stort sett barn og ungdommer som fortsatt bor i foreldrehjemmet. 13–14 prosent av personer mellom 20 og 39 er bor trangt. Andelen faller med alder etter det, og kun 1 prosent av personer i pensjonsalder bor trangt.

Til en viss grad kan trangboddhet blant barnefamilier være selvvalgt. Noen godtar å bo på mindre plass i en periode mens de har små barn og flytter til større bolig når barna blir større, noe som gjenspeiles i at andelen som bor trangt faller med barnas alder.

Mest trangbodd i byene

Det er også noen tydelige geografiske forskjeller i trangboddhet. Andelene er størst i byene og aller størst i Oslo. Der bor 20 prosent av personer i en trangbodd husholdning, mens andelene er på rundt 14 prosent i Bergen og Trondheim. Trangboddhetsandelene er også store i en del små og mellomstore kommuner med universiteter og høyskoler. Dette inkluderer blant annet Ås, Lillehammer og Bø i Telemark.

En viktig grunn til de geografiske forskjellene er at personene bosatt på disse stedene bor i andre boligtyper enn ellers, og det er også en klar sammenheng mellom bygningstype og trangboddhet. 11 prosent av husholdninger som bor i boligblokk, bor trangt. For dem som bor i tomannsbolig, rekkehus og lignende, gjelder dette 6–7 prosent, mens bare 4 prosent av dem i enebolig.

En annen forklaring på forskjellene mellom by og land kan være innvandrerandeler. Innvandrere bor klart trangere enn den øvrige befolkningen. 29 prosent av innvandrere fra Afrika, Asia etc. og 17 prosent av innvandrere fra EU/EØS etc. bor trangt. Andelen er 8 prosent i den øvrige befolkningen. I alle de største kommunene er trangboddhet klart mer utbredt blant innvandrere, og i nesten alle disse kommunene er den aller størst blant innvandrere fra Afrika, Asia etc.

Et eksempel på dette er Oslo. Der bor 36 prosent av innvandrere fra Afrika, Asia etc. trangt, mens andelen er 24 prosent blant innvandrere fra andre land og 17 prosent i den øvrige befolkningen.