Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Flere unge er leieboere
I fjor var 42 prosent av de unge under 25 år leieboere. Det er en klar økning fra fire år tidligere. De unge bor trangere enn resten av befolkningen, og de flytter oftere.
Rundt 80 prosent av befolkningen bor i bolig som husholdningen eier, enten selv eller gjennom borettslag eller boligaksjeselskap. Denne andelen har vært stabil de siste 10-15 årene.
Flere leieboere blant unge
Undersøkelsen i 2001 viser imidlertid en klar økning i andelen leieboere blant unge under 25 år, fra 31 prosent i 1997 til 42 prosent i 2001.
Er dette et utslag av at unge presses ut av boligmarkedet i større grad enn tidligere? Prisene på brukte selveierboliger økte med nesten 50 prosent fra 1997 til 2001, det samme som fra 1992 til 1997, men fra et høyere nivå. Prisene på borettslagsboliger har økt enda mer.
Det er vanskelig uten videre å konkludere at prisene er blitt så høye at unge presses ut. To forhold er viktige for utviklingen i unges eierforhold. Det ene er hvor lenge de bor hos foreldrene. Det andre er når de etablerer familie, enten ved å gifte seg eller etablere et samboerforhold eller ved å få barn.
Økningen i andelen leiere har skjedd samtidig med at andelen av unge under 25 år som er flyttet ut av foreldrehjemmet har økt fra om lag 40 til om lag 50 prosent. I 1990-årene har tendensen vært at folk etablerer seg stadig senere med familie. Dette kan gjøre etablering med egen bolig vanskeligere for unge, fordi det er vanskeligere for enslige å skaffe seg egen bolig enn for par.
Dårligst boligstandard blant yngre ...
Boligstørrelse er et av de viktigste målene på boligstandard. Det er omtrent like mange som bor trangt i 2001, 7 prosent, som for 10-15 år siden. Personer bor trangt hvis en aleneboende bor på ett rom eller en flerpersonhusholdning har mindre enn ett rom per person (kjøkken, bad og lignende er ikke medregnet). Det er unge og yngre som bor trangt. Blant middelaldrende og eldre er det svært få som bor trangt. En av seks blant unge under 25 år og en av ti i alderen 25-44 år bor trangt.
Parallelt med dette finner vi at det er middelaldrende og eldre som oftest bor svært romslig. Mer enn 40 prosent av disse bor svært romslig, det vil si at de har minst tre rom mer enn antallet personer i husholdningen. Blant personer 67-79 år bor nesten halvparten svært romslig. Blant unge er det under 20 prosent som bor svært romslig, en del av disse er personer som bor hos foreldrene.
Spør en om den subjektive opplevelsen av å ha lite plass, er det 25-44-åringene som opplever å bo trangest, 22 prosent av disse sier de har lite plass. Det er først og fremst barnefamiliene som har plassproblemer.
Andre mål på dårlig boligstandard, slik som kalde, fuktige og dårlig ventilerte boliger viser at forholdsvis få bor i dårlige boliger. 3-4 prosent bor i boliger med slike mangler. Tallene tyder på at personer i alderen 45-66 år bor i boliger med best standard, de yngste i boligene med dårligst standard. Her må en også ta i betraktning at en betydelig del av de yngste bor hos foreldrene i boliger med god standard. Forskjellene i disse målene for boligstandard er imidlertid for små til at en kan si de er statistisk sikre.
... men de skifter også bolig hyppig
De unge skifter bolig svært hyppig. Det betyr at boligsituasjonen for mange vil endre seg forholdsvis fort. Blant unge under 25 år har 44 prosent flyttet inn i nåværende bolig etter 1. januar 2000. Dette til tross for at en stor andel bor hos foreldrene, der flyttehyppigheten er langt lavere. Blant 25-44-åringene er flyttehyppigheten også betydelig, 28 prosent har flyttet inn i nåværende bolig de siste to kalenderårene.
Dårligst boligstandard i storbyene
I storbyene bor en av åtte trangt og snaut en av fem bor svært romslig. I spredtbygde strøk bor bare 4 prosent trangt, mens fire av ti bor svært romslig. De andre målene på boligstandard viser små forskjeller mellom storbyene og andre bostedsstrøk.