Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2012

Fra 2004 til 2007 økte gjenstående boliglån for norske eierhusholdninger med nesten 80 prosent. Økningen har avtatt noe fram til 2012, men er fremdeles stor. I gjennomsnitt økte gjenstående lån med 53 prosent fra 2007 til 2012. Eierhusholdninger hadde i gjennomsnitt 980 000 kroner i lån på boligen i 2012.

Unge par med nesten 2 millioner i boliglån

Låneveksten fortsetter i alle deler av befolkningen. Prosentvis er økningen størst blant middelaldrende og eldre. Par i aldersgruppen 67 år og over har i gjennomsnitt 225 000 kroner i lån, mens par som er 45-66 år gamle, har over tre ganger så mye, 728 000 kroner. Selv om veksten har vært stor i disse gruppene, har de fremdeles langt mindre lån enn yngre. Par med barn under syv år har i gjennomsnitt nesten 2 millioner i boliglån, par i alderen 16-44 år uten barn har nesten like mye. Går vi tilbake til 2004, hadde begge disse gruppene langt under 1 million i boliggjeld, henholdsvis 730 000 og 630 000 kroner.

Enslige forsørgere har hatt en lånevekst omtrent som gjennomsnittet og har nå nesten 1,3 millioner i lån i gjennomsnitt. Det er høyt når en sammenligner med par med barn og tar hensyn til at enslige forsørgere i gjennomsnitt har langt lavere husholdningsinntekter. Eierandelen er også lavere blant enslige forsørgere enn blant personer som bor i parhusholdninger med barn. Blant aleneboende har den prosentvise veksten i boliglån vært noe lavere enn gjennomsnittet, men aleneboende mellom 16 og 44 år har likevel nesten 1,1 millioner i gjenstående boliglån, mer enn dobbelt så mye som i 2004.

Størst økning i boutgifter for eldre par …

I 2012 brukte norske husholdninger i gjennomsnitt 69 900 kroner på boliglån og husleie. Det er en økning på 12 000 kroner, eller 22 prosent, i løpende kroner siden 2007. Omregnet til 2007-kroner tilsvarer det en økning på 9,7 prosent.

Stort sett alle typer husholdninger har opplevd økning i boutgiftene, men det ser ikke ut til å påvirke andelen som eier sin egen bolig. Fremdeles bor over åtte av ti voksne i en bolig som husholdningen eier, og denne andelen har holdt seg stabil de siste 15 årene.

Den prosentvis største økningen i samlede boutgifter finner vi blant par over 66 år som ikke har barn, hvor utgiften har økt med 52 prosent fra 2007 til 20 700 kroner i 2012. I denne gruppen bor ni av ti personer i en eid bolig, og én av fire husholdninger har lån med sikkerhet i boligen. I en lengre periode har det vært en klar tendens til at utgifter til renter og avdrag øker blant de eldre. For eldre par økte utgiftene til renter og avdrag med 91 prosent fra 2007 til 2012, til 15 400 kroner årlig, regnet i løpende kroner. For aleneboende eldre eiere var tilsvarende økning langt mindre, 15 prosent, til 8 500 kroner. I 2004 var imidlertid gjennomsnittet i denne gruppen 3 000 kroner.

… men barnefamiliene har de klart høyeste utgiftene

De høyeste samlede boutgiftene finner vi likevel blant par med barn i alderen 0-19 år, slik det også var tilfelle i 2007. Par med barn under syv år betaler 122 000 kroner i renter, avdrag og husleie, mens par med barn i alderen 7-19 år betaler nesten 10 000 kroner mindre. Barnefamiliene er stort sett eiere, og det er i hovedsak økning i renter og avdrag som påvirker de totale utgiftene. Andelen som eier bolig blant par med barn, økte noe rundt tusenårsskiftet, men har holdt seg relativt stabil det siste tiåret. 95 prosent av personer som tilhører gruppen par med barn i alderen 7-19 år, eier boligen. Tilsvarende andel blant personer i parhusholdninger med barn i alderen 0-6 år er 88 prosent.

Dyrt å bo alene

Sammenligner vi aleneboende i ulike aldersgrupper med par uten barn i samme alder, ser vi at de aleneboende har relativt høye boutgifter, og eierandelen er også lavere. Eierandelen er lavest blant unge som bor alene. I alt 20 prosent av enslige 16-24-åringer bor i eid bolig, mens 53 prosent av enslige 25-44-åringer er eiere. For de yngste har eierandelen økt noe de siste 10-15 årene, mens andelen har holdt seg relativt stabil for 25-44-åringene. Blant unge par uten barn har andelen eiere økt noe de siste årene. I 1997 eide 62 prosent boligen, og dette har økt til 66 prosent i 2012.

Aleneboende 16-44-åringer har hatt en økning i samlede boutgifter som er lik gjennomsnittet i befolkningen. De samlede boutgiftene for denne gruppen var også omtrent som gjennomsnittet, og utgjorde 67 700 kroner i 2012. Aleneboende eiere i denne aldersgruppen betalte samme år i gjennomsnitt 71 600 kroner i renter og avdrag, par uten barn måtte ut med ”bare” 28 000 kroner mer. Unge aleneboende leietakere hadde i gjennomsnitt 56 200 kroner i husleie, mens unge par uten barn betalte 78 000 kroner i 2012.

For enslige forsørgere har det knapt vært noen endring i de totale boutgiftene fra 2007 til 2012, de betalte 81 400 kroner i 2012. Andelen eiere i denne gruppen er 71 prosent, omtrent samme andel som 1997.

Noe romsligere boliger

En konklusjon er at nordmenn betaler stadig mer for å bo, og eierandelen holder seg høy. Er det da slik at boligene blir stadig større og bedre? I alt 6 prosent av alle voksne bor trangt målt ut fra forholdet mellom antall personer og antall rom i boligen. Dette er samme andel som i 2007, så vidt lavere enn om vi går enda lenger tilbake. Andelen som bor svært romslig, var 34 prosent i 2012, en liten økning sammenlignet med tidligere. Når vi spør om man opplever å ha liten plass i boligen, får vi samme inntrykk. I alt 11 prosent svarer at de har liten plass i boligen, en knapt merkbar nedgang fra 2007, da denne andelen var 13 prosent. Inntrykket er dermed at nordmenn bor noe romsligere nå enn for 10-15 år siden.

Vanligere med to bad

Andre standardmål er vanskelige å sammenligne over tid på grunn av en omlegging av statistikken i 2012. Det synes imidlertid som om stadig flere har to eller flere bad. I 2007 svarte 33 prosent av alle voksne at de hadde to bad, i 2012 var denne andelen økt til 38 prosent. Tallene tyder på at behovet er størst blant barnefamiliene, blant dem med barn over seks år bor nesten seks av ti i husholdninger med to eller flere bad.

Det er relativt få som har svekket boligstandard i form av fukt og råte eller manglende dagslys i boligen, henholdsvis 8 og 4 prosent rapporterer dette. Når det gjelder fukt og råte, kan en likevel merke seg at hele 21 prosent av enslige forsørgere oppgir at de har problemer med dette. Enslige forsørgere er også dem som i minst grad er fornøyd med boligen sett under ett. I gjennomsnitt svarer 97 prosent av befolkningen at de er fornøyde, mens dette gjelder 91 prosent av de enslige forsørgerne.  

Minst forurensning og støy på bygda

De aller fleste, 83 prosent, bor slik at de har lett tilgang til et nærturområde. Dette er en økning fra 76 prosent i 2007. I alt 85 prosent har også tilgang til hage eller privat tomt, også en liten økning fra 80 prosent i 2007. Begge disse forholdene varierer imidlertid med bostedsstrøk, dess større tettsteder, dess lavere andel har tilgang. I de største byene og tettstendene, med over 100 000 innbyggere, har 77 prosent tilgang til nærturområde, 74 prosent har tilgang til hage eller privat tomt. I spredtbygde strøk er tilsvarende andeler 92 og 97 prosent. Når det gjelder tilgang til et trygt leke- og rekreasjonsområde, finner vi ikke tilsvarende variasjon etter bosted. I alt 67 prosent av befolkningen har tilgang til slike områder, og andelene er nokså like i spredt- og tettbygde strøk.

For mange av indikatorene på bomiljø er det - på grunn av omlegging av statistikken – vanskelig å sammenligne med tidligere år. I 2012 rapporterte i alt 5 prosent at de hadde problemer med støv, lukt eller annen forurensning i området rundt boligen, mens 7 prosent svarte at de er plaget av støy som kommer utenfra når de oppholder seg inne i boligen. For i alt 3 prosent av befolkningen er støyplagene så alvorlige at de har problemer med søvn. For alle disse indikatorene er det også klare forskjeller basert på størrelsen på bostrøket. De som bor i spredtbygde strøk, er minst plaget, mens de som bor i de største byene og tettstedene, er mest plaget.

Strøm i byen, ved på bygda

Mange har ulike oppvarmingskilder i boligen, men når vi spør om hvilken kilde som er den viktigste, svarer nesten halvparten, 46 prosent, at den viktigste er elektrisitet. 30 prosent svarer at de har vannbåren varme eller varmepumpe som viktigste oppvarmingskilde, uten at vi her har kartlagt hva som er selve energikilden. I alt 22 prosent har ved, pellets eller åpen peis som viktigste oppvarmingskile. Her er det imidlertid klare forskjeller avhengig av hvor man bor. Elektrisitet er absolutt mest dominerende i store tettbygde strøk: 60 prosent av dem som bor i byer og tettsteder med over 100 000 innbyggere, svarer at elektrisitet er viktigst. Ved, pellets og åpen peis er den dominerende oppvarmingskilden i spredtbygde strøk, der 42 prosent svarer at dette er viktigste oppvarmingskilde.