Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Om lag 1,5 millioner boligbygg
Kartlegging viser at det finnes om lag 4 millioner bygninger i Norge, hvorav nesten 1,5 millioner er boligbygg.
Statistikk over norske bygninger er nå tilgjengelig på standard rutenett. Drøyt en tredjedel av bygningsmassen, 1 466 389 bygninger, er boligbygg. Resten av bygningene fordeler seg på 746 569 næringsbygg, og 1 725 452 er i kategorien fritidsbygninger, boliggarasjer med mer. Innenfor næringsbygg er det fiskeri- og landbruksbygg som dominerer, med 509 557 bygninger.
Stor variasjon i tetthet
En opptelling av bygningene innenfor ruter i et landsdekkende rutenett viser store variasjoner i tetthet av bygninger. Fordelt etter bygningstype er det også store variasjoner i geografisk utbredelse.
De høyeste konsentrasjoner av bygninger finner vi i byene og ved større tettsteder, langs kysten i Sør-Norge, og ved større havner og trafikknutepunkt.
Antall fiskeri- og landbruksbygninger er langt mindre konsentrert enn for bygninger i alt. De største konsentrasjoner av fiskeri- og landbruksbygninger finner vi nær og omkring byer og tettsteder, med større sammenhengende jordbruks- og skogbruksareal.
Nesten 440 000 hytter
Bygningsmassen har netto økt med 9 164 fritidsbygninger det siste året, hvorav 2 165 er helårsboliger eller våningshus benyttet som fritidsbolig.
I likhet med fiskeri- og landbruksbygninger er det også for fritidsbygninger en større spredning enn for bygninger generelt. De største konsentrasjoner av fritidsbygninger finner man hovedsakelig i Sør-Norge, langs de klimamessig gunstigste strandlinjer og i høyfjell og dalfører østafjells.
Statistikkens omfangStatistikken bygger på opplysninger som er registrert i Matrikkelen av kommunene. Alle bygninger i Norge over 15 kvadratmeter skal være registrert med bygningstype og koordinater. Statistikken kan inneholde bygninger som er revet, brent eller utgått på annen måte, dersom dette ikke er meldt til kommunen. Sammenbygde enheter registreres som separate bygninger når bygningsdelene kan rives uavhengig av hverandre. Den enkelte boligenhet i rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger registreres som én bygning. Årsaker til endringer i bygningsmassenSer man på endringer i bygningsmassen fra et år til et annet, kan man finne relativt store endringer dersom man ser på de enkelte bygningstyper. Dette kan ha flere årsaker. Noe skyldes nybygging, riving, ombygging og endret bruk av bygninger. Endringenes størrelse kan i tillegg skyldes ujevnt etterslep i registeroppdateringer eller endring i bygningstypekoder. Dette kommer av at flere kommuner foretar opprydninger for å bedre kvaliteten i Matrikkelen. Dette kan igjen føre til at bygninger som året før ikke var klassifisert, eller var feilklassifisert, kan ha fått tildelt sin riktige bygningstype, eller at antallet registrerte bygninger i kommunene endres. Tallene for enkelte kommuner og fylker kan derfor være ikke sammenlignbare med tidligere publiserte tall. Mer statistikk på rutenettSSB har som mål å legge til rette mer statistikk på rutenett. Statistikken gis på et standard rutenett for offisiell statistikk. For mer statistikk på rutenett og informasjon om rutenettstørrelser med mer, se egen side for rutenettstatistikk . |
Flere tall i Statistikkbanken .
Kontakt
-
Jens Mathiesen
E-post: jens.mathiesen@ssb.no
tlf.: 40 81 13 98
-
Mona Takle
E-post: mona.takle@ssb.no
tlf.: 40 81 14 12