Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Store endringer i bygningsmassen
Kartlegging viser at bygningsmassen har økt med 457 942 bygninger de siste ti årene. Av den totale veksten har 75 prosent vært innenfor annet enn boligbygg.
Eneboliger er fortsatt den mest vanlige formen for boligbygg, med 1 137 938 bygninger, eller 77 prosent, av boligbyggene. Antall eneboliger har imidlertid kun økt med 4,5 prosent de siste ti årene, mens andre boligbygg har økt med mer enn 20 prosent.
Færre industri og lagerbygninger
Det finnes nesten 4 millioner registrerte bygninger i Norge. Industri- og lagerbygninger er den bygningsgruppen som har hatt størst nedgang de siste ti årene, med 10 512 færre bygninger. Dette er en nedgang på 9,3 prosent. Antall fiskeri- og landbruksbygninger har derimot nesten vært uendret de siste ti årene.
Geografiske endringer i bygningsmassen
Telling av bygninger innenfor ruter på 5x5 kilometer viser at det har vært store geografiske endringer i bygningsmassen de siste fem årene. Av de rutene som har vært bebygd i perioden 2008-2012, er det nesten 14 prosent som har hatt en nedgang i bygningsmassen. De fleste rutene med nedgang befinner seg i spredtbygde strøk i innlandet i Sør- og Nord-Norge. Statistikk på rutenett kan lastes ned fra KartBanken .
Statistikkens omfangStatistikken bygger på opplysninger som er registrert i Matrikkelen, av kommunene. Alle bygninger i Norge over 15 kvadratmeter skal være registrert med bygningstype og koordinater. Statistikken kan inneholde bygninger som er revet, brent eller utgått på annen måte, dersom dette ikke er meldt til kommunen. Sammenbygde enheter registreres som separate bygninger når bygningsdelene kan rives uavhengig av hverandre. Den enkelte boligenhet i rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger registreres som én bygning. Årsaker til endringer i bygningsmassenSer man på endringer i bygningsmassen fra et år til et annet, kan man finne relativt store endringer dersom man ser på de enkelte bygningstypene. Dette kan ha flere årsaker. Noe skyldes nybygging, riving, ombygging og endret bruk av bygninger. Endringenes størrelse kan i tillegg skyldes ujevnt etterslep i registeroppdateringer eller endring i bygningstypekoder. Dette kommer av at flere kommuner foretar opprydninger for å bedre kvaliteten i Matrikkelen. Dette kan igjen føre til at bygninger som året før ikke var klassifisert, eller var feilklassifisert, kan ha fått tildelt sin riktige bygningstype, eller at antallet registrerte bygninger i kommunene endres. Tallene for enkelte kommuner og fylker kan derfor være ikke sammenlignbare med tidligere publiserte tall. Mer statistikk på rutenettSSB har som mål å legge til rette mer statistikk på rutenett. Statistikken gis på et standardrutenett for offisiell statistikk. For mer statistikk på rutenett og informasjon om rutenettstørrelser med mer, se egen side for rutenettstatistikk . |
Flere tall i Statistikkbanken .
Kontakt
-
Jens Mathiesen
E-post: jens.mathiesen@ssb.no
tlf.: 40 81 13 98
-
Mona Takle
E-post: mona.takle@ssb.no
tlf.: 40 81 14 12