Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Over 4 millioner bygninger
Kartlegging viser at bygningsmassen i Norge har rundet 4 millioner bygninger det siste året. Bygningsmassen økte netto med over 35 000 bygninger.
2009 | 2013 | 2009 - 2013 | |
---|---|---|---|
I alt | 3 843 912 | 4 015 718 | 171 806 |
Boligbygg | 1 447 675 | 1 488 979 | 41 304 |
Andre bygg enn boligbygg | 2 396 237 | 2 526 739 | 130 502 |
Boligbygg | |||
Enebolig | 1 125 188 | 1 143 509 | 18 321 |
Tomannsbolig | 145 823 | 154 092 | 8 269 |
Rekkehus, kjedehus og andre småhus | 139 912 | 151 289 | 11 377 |
Boligblokk | 32 689 | 35 437 | 2 748 |
Bygning for bofellesskap | 4 063 | 4 652 | 589 |
Andre bygg enn boligbygg | |||
Fritidsbygg, boliggarasje mv. | 1 651 468 | 1 777 862 | 126 394 |
Av dette: | |||
Hytter, sommerhus o.l. | 394 102 | 413 114 | 19 012 |
Helårsboliger og våningshus benyttet som fritidsbolig | 29 593 | 32 600 | 3 007 |
Industri- og lagerbygning | 97 148 | 103 919 | 6 771 |
Fiskeri- og landbruksbygning | 513 915 | 506 765 | -7 150 |
Kontor- og forretningsbygning | 38 067 | 38 781 | 714 |
Samferdsels- og kommunikasjonsbygning | 9 806 | 10 629 | 823 |
Hotell- og restaurantbygning | 30 473 | 31 388 | 915 |
Undervisnings-, kultur- og forskningsbygning | 45 196 | 46 970 | 1 774 |
Helsebygning | 5 482 | 5 630 | 148 |
Fengsels-, beredskapsbygning mv. | 4 682 | 4 795 | 113 |
Bygningsmassen i Norge økte netto med nesten 1 prosent i 2012. Om lag en tredel av veksten i bygningsmassen var boligbygg, og av disse står eneboliger for nesten halvparten. Netto økte bygningsmassen med nesten 3 000 fritidsbygninger. Det var særlig de typiske hyttekommunene i Innlandet i Sør-Norge som hadde stor vekst. Over hundre kommuner hadde imidlertid nedgang i antall fritidsbygninger, noe som kan skyldes både riving og endret bygningsbruk.
Færre bygg innenfor fiskeri og landbruk
Fiskeri- og landbruksbygninger er den eneste større gruppe av bygninger som har hatt netto nedgang på landsbasis det siste året. Antall bygg innenfor fiskeri og landbruk gikk ned med 2 306, eller nær 0,5 prosent.
Bygningsmassen finnes også i kartform
Bygningsmassen telles også på kart innenfor kvadratkilometerstore ruter. Denne rutenettstatistikken viser bygningsmassens geografiske spredning og sier noe om hvor store deler av Norge som er bygningspåvirket, eller hvor bygningstettheten er størst. Rutenettstatistikken for bygninger bør sees i sammenheng med annen statistikk, som for eksempel antall boliger eller bosatte. Dette vil gi et bedre uttrykk for menneskelig aktivitet og utnyttingsgrad i et område. Statistikk på rutenett kan lastes ned fra siden Kart over tettsteder og sentrumssoner , eller vises i SSBs karttjeneste.
Årsaker til endringer i bygningsmassenÅpne og lesLukk
Endringer i bygningsmassen fra et år til et annet kan være relativt store. Dette har flere årsaker, for eksempel nybygging, rivning, ombygging og endret bruk av bygninger. Endringene kan også skyldes ujevnt etterslep i registreringer eller endring i bygningstypekoder. Flere kommuner foretar opprydninger for å bedre kvaliteten i Matrikkelen. Dette kan igjen føre til at bygninger som året før var feilklassifisert, kan ha fått tildelt sin riktige bygningstype, eller at antallet registrerte bygninger i kommunene endres. Tallene for enkelte kommuner og fylker kan derfor være ikke-sammenlignbare med tidligere publiserte tall.
Kontakt
-
Jens Mathiesen
E-post: jens.mathiesen@ssb.no
tlf.: 40 81 13 98
-
Mona Takle
E-post: mona.takle@ssb.no
tlf.: 40 81 14 12