240824_not-searchable
/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/bygningsmasse/aar
240824
Mer enn 4,1 millioner bygninger
statistikk
2016-02-24T10:00:00.000Z
Bygg, bolig og eiendom;Bygg, bolig og eiendom;Svalbard
no
bygningsmasse, Bygningsmassen, bygninger, boligbygninger, fritidsbygninger, hytter, næringsbyggBygg, bolig og eiendom, Bolig og boforhold, Bygg og anlegg, Bygg, bolig og eiendom, Svalbard
false
Antall bygninger i Norge, eksisterende bygningsmasse, bygninger etter bygningstype, bygg.

Bygningsmassen, 1. januar 2016

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Mer enn 4,1 millioner bygninger

Bygningsmassen økte netto med nær 28 000 bygninger i 2015. Antall bygninger i landet har passert 4,1 millioner.

Eksisterende bygningsmasse, etter bygningstypePublisert 24. februar 2016
201220162012 - 2016
I alt3 980 4614 113 674133 213
Boligbygg1 477 4741 523 07345 599
Andre bygg enn boligbygg2 502 9872 590 60187 614
 
Boligbygg
Enebolig1 137 9381 158 98221 044
Tomannsbolig152 084161 3739 289
Rekkehus, kjedehus og andre småhus148 175159 76211 587
Boligblokk34 72637 9933 267
Bygning for bofellesskap4 5514 963412
 
Andre bygg enn boligbygg
Fritidsbygg, boliggarasje mv.1 753 7511 839 48285 731
Av dette:
Hytter, sommerhus o.l.410 333423 04112 708
Helårsboliger og våningshus benyttet som fritidsbolig32 43632 727291
Industri- og lagerbygning102 690107 4514 761
Fiskeri- og landbruksbygning509 071503 483-5 588
Kontor- og forretningsbygning38 67138 875204
Samferdsels- og kommunikasjonsbygning10 44711 4701 023
Hotell- og restaurantbygning31 32731 511184
Undervisnings-, kultur- og forskningsbygning46 64847 7701 122
Helsebygning5 6005 65757
Fengsels-, beredskapsbygning mv.4 7824 902120

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Bygningsmassen økte netto med snaut 1 prosent i 2015. Per 1. januar 2016 var det registrert drøyt 4,1 millioner bygninger i Norge.

Endringer skyldes nybygg, rivning, endret bygningsbruk og opprydding i registre. Drøyt 12 000 bygninger fikk endret bygningstype i 2015. Nesten 48 000 bygninger som var registrert per 1. januar 2016, fantes ikke et år tidligere. Omvendt var det nesten 20 000 bygninger registrert per 1. januar 2015 som ikke lenger eksisterte et år etter.

Stadig færre landbruksbygg

Landbruksbygninger er den eneste større gruppen av bygninger som har hatt netto nedgang på landsbasis det siste året. Det er særlig antall hus for dyr/landbrukslager/silo og våningshus som har hatt nedgang. Det ble 1 510 færre landbruksbygninger i løpet av 2015.

Økning i antall garasjer, naust og båthus står for den største netto økningen med 12 866 flere bygninger. Netto økning i antall eneboliger, tomannsboliger og rekkehus med mer var henholdsvis 5 033, 2 485 og 2 751.

Bygningsmassen på kartet

Bygningsmassen telles også på kartet innen ruter. Rutenettstatistikken viser bygningsmassens geografiske spredning og sier noe om hvor store deler av Norge som er bygningspåvirket, eller hvor bygningstettheten er størst.

Rutenettstatistikken for bygninger bør sees i sammenheng med annen statistikk, som for eksempel antall boliger eller bosatte. Dette vil gi et bedre uttrykk for menneskelig aktivitet og utnyttingsgrad i et område. Statistikk på rutenett kan lastes ned Geodatasiden, eller vises i SSBs egen kartportal.

Statistikkens omfangÅpne og lesLukk

Statistikken bygger på opplysninger som er registrert i Matrikkelen av kommunene. Alle bygninger i Norge over 15 kvadratmeter skal være registrert med bygningstype og koordinater. Statistikken kan inneholde bygninger som er revet, brent eller utgått på annen måte, dersom dette ikke er meldt til kommunen.

Sammenbygde enheter registreres som separate bygninger når bygningsdelene kan rives uavhengig av hverandre. Den enkelte boligenhet i rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger registreres som én bygning.

Årsaker til endringer i bygningsmassenÅpne og lesLukk

Endringer i bygningsmassen fra et år til et annet kan være relativt store. Dette har flere årsaker, for eksempel nybygging, rivning, ombygging og endret bruk av bygninger. Endringene kan også skyldes ujevnt etterslep i registreringer eller endring i bygningstypekoder. Flere kommuner foretar opprydninger for å bedre kvaliteten i Matrikkelen. Dette kan igjen føre til at bygninger som året før var feilklassifisert, kan ha fått tildelt sin riktige bygningstype, eller at antallet registrerte bygninger i kommunene endres. Tallene for enkelte kommuner og fylker kan derfor være ikke-sammenlignbare med tidligere publiserte tall.