Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Flest hytter i Oppland og Buskerud
Det er til sammen registrert 417 891 bygninger til fritidsformål i Norge per januar 2008. Oppland er det fylket som har flest hytter og sommerhus, mens Buskerud kommer på andreplass.
Av de totalt 417 891 bygningene, er 388 938 hytter og sommerhus, mens 28 953 er helårsboliger og våningshus som blir benyttet som fritidsbolig. Oppland har i alt 44 420 fritidsbygninger, mens Buskerud har 42 407. Med unntak av Oslo er det registrert færrest fritidsbygninger i Finnmark og Sogn og Fjordane, med henholdsvis 11 660 og 11 695. Sett i forhold til kommunenes landareal er det Tjøme og Hvaler som har tettest forekomst, med henholdsvis 58 og 49 hytter og sommerhus per kvadratkilometer.
De siste årene har bygging av fritidsbygninger med flere leiligheter blitt mer vanlig, spesielt rundt de store vintersportsstedene. Disse telles i statistikken som én bygning.
Flest industribygninger i Hordaland og Oslo
Av 2 368 440 bygninger til annet formål enn bolig, er 754 270 klassifisert som næringsbygninger. Fiskeri- og landbruksbygninger er den mest tallrike bygningstypen, med 514 557 bygninger. Deretter følger 106 407 industri- og lagerbygninger. Flest bygninger av denne typen finner vi i Hordaland og Oslo, med henholdsvis 14 553 og 8 899. Ser man bort fra fiskeri- og landbruksbygninger, er det flest næringsbygninger i Hordaland og Rogaland.
1,4 millioner boligbygninger
Det er registrert 1 437 071 boligbygninger, hvorav 1 120 054 eneboliger. I tillegg finnes 143 539 tomannsboliger, 137 653 rekkehus, kjedehus og andre småhus, 31 830 boligblokker og 3 995 bygninger for bofellesskap.
1 000 bygninger i Longyearbyen
Fra og med 2008 inkluderer statistikken også tall over bygningsmassen i Longyearbyen. Totalt er det registrert 1 000 bygninger i Longyearbyen, fordelt på 413 boligbygninger og 587 andre bygninger.
Statistikkens omfangStatistikken bygger på opplysninger som er registrert i Grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB). Det er kommunene som registrerer opplysningene til GAB. Alle bygninger i Norge over 15 kvadratmeter skal være registrert med bygningstype og koordinater. Statistikken kan inneholde bygninger som er revet, brent eller utgått på annen måte, dersom dette ikke er meldt til kommunen. Sammenbygde enheter registreres som separate bygninger når bygningsdelene kan rives uavhengig av hverandre. Den enkelte boligenhet i rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger registreres som én bygning. Oppryddinger i GABFlere kommuner foretar jevnlig opprydninger for å bedre kvaliteten i GAB. Dette kan føre til at bygninger som året før ikke var klassifisert eller var feilklassifisert kan ha fått tildelt sin riktige bygningstype. Antallet registrerte bygninger i kommunene kan også endre seg fra år til år på grunn av dette oppryddingsarbeidet. Dette kan medføre at tallene for enkelte kommuner og fylker ikke blir direkte sammenlignbare med tidligere publiserte tall. Konvertering til nytt eiendomsregisterFra og med 5. november 2007 blir kommunene overført puljevis fra Grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB) til det nye eiendomsregisteret, Matrikkelen. Etter planen skal alle kommuner være overført i løpet av februar 2009. I forkant av konverteringen har kommunene gjennomgått ulike kvalitetskontroller. Dette kan ha medført ekstra oppryddinger i enkelte kommuner. |
Tabeller:
- Tabell 1 Eksisterende bygningsmasse per januar 2008. Fylke
- Tabell 2 Eksisterende masse av boligbygg per januar 2008, etter bygningstype. Fylke
- Tabell 3 Eksisterende masse av andre bygg enn boligbygg per januar 2008, etter bygningstype. Fylke
- Tabell 4 Antall fritidsbygninger per januar 2008. Fylke
- Tabell 5 Antall fritidsbygninger og antall fritidsbygninger per kvadratkilometer, etter kommune. Januar 2008
Kontakt
-
Jens Mathiesen
E-post: jens.mathiesen@ssb.no
tlf.: 40 81 13 98
-
Mona Takle
E-post: mona.takle@ssb.no
tlf.: 40 81 14 12