7313_not-searchable
/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/bygningsmasse/arkiv
7313
Innlandet på hyttetoppen
statistikk
2009-03-13T10:00:00.000Z
Bygg, bolig og eiendom;Bygg, bolig og eiendom;Svalbard
no
bygningsmasse, Bygningsmassen, bygninger, boligbygninger, fritidsbygninger, hytter, næringsbyggBygg, bolig og eiendom, Bolig og boforhold, Bygg og anlegg, Bygg, bolig og eiendom, Svalbard
false

Bygningsmassen, 2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Innlandet på hyttetoppen

Innlandskommunene Ringsaker, Trysil og Hol har flest fritidsbygninger, henholdsvis 6 316, 5 792 og 4 946. Deretter følger Oslofjord-kommunene Fredrikstad, Hvaler og Larvik, med henholdsvis 4 423, 4 293 og 4 160 fritidsbygninger.

Enkelte kommuner peker seg ut med spesielt mange hytter. Men når vi måler antall hytter per kvadratkilometer, ser en rangert liste helt annerledes ut. Her er Tjøme på topp, med 56 hytter per kvadratkilometer. Den øvre delen av lista domineres av arealmessig små øy- og kystkommuner.

Tettheten av hytter, sommerhus o.l. i kommunene. Antall hytter, sommerhus o.l. per kvadratkilometer landareal. Januar 2009

Antall fritidsbygninger per januar 2009. Fylke

I alt er det registrert 394 102 fritidsbygninger i Norge, fordelt på 305 470 kvadratkilometer landareal. Dette tilsvarer 1,29 fritidsbygninger per kvadratkilometer.

Flest bygninger i Hordaland

Bygningsmassen i Norge bestod av 3 843 913 bygninger per januar 2009. Hordaland er det fylket som har flest bygninger, med sine 344 386. Deretter kommer Akershus og Rogaland med henholdsvis 298 294 og 284 111 bygninger. De tre fylkene med flest bygninger står for en fjerdedel av landets bygningsmasse målt i antall bygninger.

Nesten 1,5 millioner boligbygninger

Det er registrert 1 447 675 boligbygninger, hvorav vel 1 125 000 er eneboliger. I tillegg finnes omkring 145 000 tomannsboliger, snaut 140 000 rekkehus, kjedehus og andre småhus, drøyt 32 000 boligblokker og om lag 4 000 bygninger for bofellesskap.

Statistikkens omfang

Statistikken bygger på opplysninger som er registrert i Grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB). Det er kommunene som registrerer opplysningene til GAB. Alle bygninger i Norge over 15 kvadratmeter skal være registrert med bygningstype og koordinater. Statistikken kan inneholde bygninger som er revet, brent eller utgått på annen måte, dersom dette ikke er meldt til kommunen.

Sammenbygde enheter registreres som separate bygninger når bygningsdelene kan rives uavhengig av hverandre. Den enkelte boligenhet i rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger registreres som én bygning.

Opprydninger i GAB

Flere kommuner foretar jevnlig opprydninger for å bedre kvaliteten i GAB. Dette kan føre til at bygninger som året før ikke var klassifisert, eller var feilklassifisert, kan ha fått tildelt sin riktige bygningstype. Antallet registrerte bygninger i kommunene kan også endre seg fra år til år på grunn av dette opprydningsarbeidet. Dette kan medføre at tallene for enkelte kommuner og fylker ikke blir direkte sammenlignbare med tidligere publiserte tall.

Konvertering til nytt eiendomsregister

Fra og med 5. november 2007 blir kommunene overført puljevis fra Grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB) til det nye eiendomsregisteret, Matrikkelen. Etter planen skal alle kommuner være overført i løpet av april 2009. I forkant av konverteringen har kommunene gjennomgått ulike kvalitetskontroller. Dette kan ha medført ekstra opprydninger i enkelte kommuner.

Nye arealtall i 2008

Statens kartverk beregnet nye tall for areal av land og ferskvann i 2008. De nye beregningene er basert på et mer nøyaktig datagrunnlag. Dette har ført til endringer i kommunenes beregnede areal i alt og endringer i areal av land og ferskvann. Endringer i tetthet av hytter (hytter per kvadratkilometer etter kommune) kan derfor skyldes endringer i arealtallene.

Tabeller: