7333_not-searchable
/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/bygningsmasse/arkiv
7333
Hver tredje blokk er i Oslo
statistikk
2010-03-18T10:00:00.000Z
Bygg, bolig og eiendom;Bygg, bolig og eiendom;Svalbard
no
bygningsmasse, Bygningsmassen, bygninger, boligbygninger, fritidsbygninger, hytter, næringsbyggBygg, bolig og eiendom, Bolig og boforhold, Bygg og anlegg, Bygg, bolig og eiendom, Svalbard
false

Bygningsmassen, 1. januar 2010

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Hver tredje blokk er i Oslo

Opptelling av Norges bygningsmasse viser at nesten hver tredje boligblokk er oppført i Oslo. I alt finnes det 3 887 609 bygninger i landet, hvorav 33 306 er boligblokker. 10 478 av boligblokkene er lokalisert i hovedstaden.

Antall fritidsbygninger per 1. januar 2010. Fylke

Tettheten av hytter, sommerhus o.l. i kommunene. Antall hytter, sommerhus o.l. per kvadratkilometer landareal. 1. januar 2010

Drøyt en tredjedel av bygningsmassen, 1 459 727 bygninger, er boligbygg. Resten av bygningsmassen fordeler seg på 745 178 næringsbygg samt 1 682 703 i gruppen fritidsbygninger, boliggarasjer med mer. Innenfor næringsbygg er det fiskeri- og landbruksbygg som står for den største bygningsmassen, med 511 486 bygninger.

Nesten 430 000 hytter

Bygningsmassen har netto økt med 5 398 fritidsbygninger det siste året, hvorav 616 er helårsboliger eller våningshus benyttet som fritidsbolig. For de aller fleste kommunene har det vært små endringer i denne perioden. Kommunene Ål, Trysil, Åmot, Grong, Ringebu og Vinje har imidlertid alle hatt en vekst på mer enn 100 hytter, sommerhus og lignende. Med unntak av Grong kommune er dette typiske hyttekommuner.

Statistikkens omfang

Statistikken bygger på opplysninger som er registrert i Matrikkelen. Det er kommunene som registrerer opplysningene til Matrikkelen. Alle bygninger i Norge over 15 kvadratmeter skal være registrert med bygningstype og koordinater. Statistikken kan inneholde bygninger som er revet, brent eller utgått på annen måte, dersom dette ikke er meldt til kommunen.

Sammenbygde enheter registreres som separate bygninger når bygningsdelene kan rives uavhengig av hverandre. Den enkelte boligenhet i rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger registreres som én bygning.

Årsaker til endringer i bygningsmassen

Ser man på endringer i bygningsmassen fra et år til et annet, kan man finne relativt store endringer dersom man ser på de enkelte bygningstyper. Dette kan ha flere årsaker. Noe skyldes nybygging, riving, ombygging og endret bruk av bygninger. Endringenes størrelse kan i tillegg skyldes ujevnt etterslep i registeroppdateringer eller endring i bygningstypekoder. Dette kommer av at flere kommuner foretar opprydninger for å bedre kvaliteten i Matrikkel. Dette kan igjen føre til at bygninger som året før ikke var klassifisert, eller var feilklassifisert, kan ha fått tildelt sin riktige bygningstype, eller at antallet registrerte bygninger i kommunene endres. Tallene for enkelte kommuner og fylker kan derfor være ikke sammenlignbare med tidligere publiserte tall.

Tabeller: