Datasamlingen viser status for familie-, ektefelle- og samboerrelasjoner for den bosatte befolkningen, det vil si de som har fødselsnummer, for perioden 1975 til nyeste foreliggende årgang. Det er én linje per person, som altså har fått oppdatert status for hvert enkelt år han/hun har vært bosatt ifølge Folkeregisteret. Data er organisert i en tidsseriefil som oppdateres årlig, og personer som er døde eller utvandret blir liggende.
Fila viser familie- og ektefelle-relasjoner fra og med 1975 og samboer-relasjoner fra 1987 til nyeste produserte årgang. Familienummer er basert på samboerforhold i tillegg til gifte som bor sammen, fra og med 2005.
Fila har ikke status som offisiell statistikk. Den har noen hull og mangler, som er omtalt under. Og når fila brukes, er det ikke utenkelig at nye uregelmessigheter kan avdekkes. SSB vil gjerne at brukere av fila tar kontakt hvis nye uklarheter blir funnet. Uansett ligger det mye verdifull informasjon her, som utvilsomt er til stor nytte for dem som har behov for å følge befolkningens relasjoner over tid.
Datasamlingens innhold er relasjoner mellom personer, ved hjelp av personidentifikatorer. Når data gjøres tilgjengelig for forskning blir alle personidentifiserende variabler erstattet med et løpenummer. Løpenummeret gir mulighet for å følge personene og deres relasjoner over tid.
Datasamlingens innhold
Statistikkenheten i datasamlingen er statistikknummer (en statistisk ikke-meningsbærende id som produseres i Statistisk sentralbyrå), og populasjonen utgjøres av samtlige gyldige statistikknummer som også har fødselsnummer, per produksjonstidspunktet. Fødselsnummer tildeles ved fødsel eller bosetting, dvs. populasjonen inneholder ikke personer som ikke er eller har vært bosatt (ikke D-nummer).
For hvert år oppdateres fila med ny årgang av statistikknummer, fødselsnummer, familienummer, sivilstand, samboers statistikknummer, ektefelles fødselsnummer og ektefelles statistikknummer. Personer som ikke lenger er bosatt (døde eller utvandret) legges inn med blank for variablene for den nye årgangen.
Om variablene
Statistikknummer
Statistikknummeret er som nevnt en ikke-meningsbærende id som brukes internt i SSB.
Statistikknummer (snr) er et løpenummer som unikt identifiserer personer over tid. Ved skifte av fødselsnummer en eller flere ganger vil snr være bindeleddet mellom de ulike fødselsnumrene og sikre at vi har en unik nøkkel over tid.
Snr skal i prinsippet ha et en-til-en-forhold til personer. I noen få tilfeller har det likevel vært to personer som har hatt samme snr. Personen som først fikk statistikknummeret får beholde det, mens den andre får et nytt snr. Dette gjelder rundt 300 personer av de 7,4 millioner som var på fila per 1.1.2016. Feilene dette medfører, både for personen det gjelder og for samboer/ektefelle, blir ikke rettet opp i fila.
Samboers statistikknummer
Hvis personen bor sammen med sin ektefelle er det identisk med «ektefelles statistikknummer». Er blank hvis personen ikke har samboer eller ikke bor sammen med ektefelle. Går tilbake til blank ved opphør av samboerforhold.
Samboerforhold for perioden 1987 til 2004 er etablert i statistikken med utgangspunkt i status i 2006, som er året etter at også samboere uten felles barn ble regnet som samboere i statistikken. I fila er dagens samboerdefinisjon brukt for hele perioden fra 1987 til dags dato.
Familienummer
Familienummer som brukes i familiestatistikken er fødselsnummer til eldste person i familien. Familie er i dag definert som personer som er bosatt i samme bolig og som er knyttet til hverandre som ektefeller, registrerte partnere, samboere og/eller som foreldre og barn (uansett barnets alder). En familie kan bestå av maksimalt to generasjoner. Hvis et hjemmeboende barn selv får barn, blir barnet og forelderen en ny familie med eget familienummer. Alle har familienummer, også de som bor alene. Det kan være flere familier i en husholdning (som bor i samme bolig).
- I perioden 1975-1991 ble kun ektefeller og deres barn regnet som samme (statistiske) familie og fikk samme familienummer.
- I perioden 1992-2004 ble også samboere med felles barn regnet som samme familie i statistikken.
- Fra og med 2005 ble i tillegg samboere uten felles barn knyttet til hverandre med samme familienummer.
I denne datasamlingen er SSBs familiedannelse fra 2005 brukt for å definere samboere på data bakover til 1987. Personene på fila er gruppert sammen i samboerpar med dagens metoder bakover til 1987.
Familienummeret er imidlertid ikke ajourført på fila, der det ligger familienummer fra Folkeregisteret (DSF) fram til og med 2004. I dette familienummeret er det (i motsetning til i SSBs system) ikke tatt hensyn til samboere hverken med eller uten felles barn. Identifiseringen av samboere med felles barn fra og med 1992 til og med 2004 er altså ikke brukt til å gi disse samboerne felles familienummer. På fila slår dette inn først fra og med 2005. Fra og med 2005 har samboere (med og uten felles barn) fått felles familienummer.
Sivilstand
Sivilstand per 1.1. hvert år. Fra Folkeregisteret. Innhentes fra Folkeregisteret. Kodeverdiene for sivilstand er tilgjengelig på ssb.no.
Sivilstand er helt frikoblet fra samboerskap (variabelen «Samboers statistikknummer»). To personer kan være samboere (også i statistikken) selv i tilfeller der begge to er gift på hver sin kant.
Ektefelles fødselsnummer
Verdien er blank inntil ekteskap inngås. Fra 1975 til og med 1985 ble ektefellens fødselsnummer (fnr) og statistikknummer stående ved skilsmisse eller om ektefellen døde, inntil personen giftet seg på nytt eller inngikk nytt partnerskap. I perioden 1986-1995 ble verdien satt tilbake til blank også etter skilsmisse og hvis ektefellen døde. Og fra og med 1996 er det igjen samme praksis som før 1986 (fnr og snr blir stående).
Ved endringer i fødselsnummer slår dette kun inn på personen det gjelder. Om personen er noens ektefelle, oppdateres ikke «Ektefelles fødselsnummer» for denne personen for tidligere årganger. Årlig er det 30-70 personer som får nytt fødselsnummer.
Det vil til enhver tid være noen ektefeller med ugyldig fødselsnummer. Disse består av kun fødselsdato og mangler personnummerdelen av fødselsnummeret.
Ektefelles statistikknummer
Ektefeller med ugyldig fødselsnummer får ikke statistikknummer. Derfor vil det alltid være noen tusen ektefeller med (ugyldig) fødselsnummer, som ikke har statistikknummer. Figur 1 viser dette forholdet. Samtidig vises også overgangen fra 1995 til 1996 beskrevet over, der døde og fraskilte ektefeller gikk over fra å ha kode blank til å beholde fnr/snr til det eventuelt kom en ny ektefelle/samboer. Legg merke til at skalaen i figuren ikke starter på null, men 1 500 000.
Om kvaliteten
Usikkerhet i Folkeregisteret
Folkeregisteret er grunnlaget for alle data i fila. Det vil aldri på noe tidspunkt være fullstendig samsvar mellom folkeregistrert adresse og faktisk adresse for 100 prosent av befolkningen. For det første er det borteboende studenter, som kan melde flytting til studiestedet hvis de vil, men ikke plikter å gjøre det. I Folkeregisteret ser det derfor ut som om mange av dem fremdeles bor hjemme hos sine foreldre.
For det andre er det personer som ikke melder fra til Folkeregisteret når de flytter. Det kan være flyttinger innenfor landet. Og kanskje spesielt innvandrere som flytter ut av landet igjen, som i mange tilfeller ikke ser noen grunn til å informere norske myndigheter om dette. Selv om Skattedirektoratet foretar oppryddinger, vil det til enhver tid være x antall personer som enten er registrert på feil adresse innenfor landet, eller som er registrert som bosatt i landet selv om de ikke lenger bor her.
En tredje gruppe, er de som bor midlertidig i landet på lovlig vis, og ikke har fødselsnummer, kun D-nummer. Og en fjerde er de som oppholder seg illegalt i landet.
Imputering av parforhold og familier
Statistisk sentralbyrås primære oppgave er å lage statistikk. Når personer skal grupperes sammen i familier og husholdninger er det noen som er rimelig uproblematiske, mens andre er mer usikre. De som er gift med hverandre (og gjerne har barn sammen) og er registrert på samme adresse, er enkle å plassere. Samboere (samme adresse) med felles barn er også uproblematiske. Samboere uten felles barn begynner å bli mer usikre. Når disse skal grupperes i familier, gjøres dette ved hjelp av statistiske metoder. Vi går ut fra at hvis visse forhold er til stede, er to mennesker knyttet til hverandre i en par-relasjon, som betyr at de tilhører samme familie i vår statistikk. På individnivå er dette nødt til å bli feil i en del tilfeller. Men så lenge formålet er å lage statistikk, vil feilene utligne hverandre, og usikkerheten er uproblematisk.
Når data skal brukes på individnivå, må man imidlertid ta hensyn til usikkerheten som ligger i data. En del av dem som ifølge fila er samboere er det i realiteten ikke.
Gamle synder i pardannelsen
Den siste store endringen i familie- og husholdningsstatistikken var i 2005, da også samboere uten felles barn ble regnet som samboere. Med utgangspunkt i situasjonen per 1.1.2006 ble den nye familie-/samboerdannelsen brukt på personene som lå på samboer-, familie-, ektefellefila bakover i tid. Så det er altså dagens samboer- og familiedefinisjon som ligger til grunn for data om samboere og familier helt bakover til 1987. Men den jobben som ble gjort i 2006 har ikke vært helt presis. Figur 2 viser antall samboere, som ikke var gift med hverandre, på fila for hele perioden 1987-2014.
I perioden 1987-2000 var det en jevn stigning fra år til år, fra 136 000 samboere (ikke par) i 1987 til 361 000 i 2000. Deretter falt antallet til 303 000 i 2001 og videre til 277 000 i 2002, før det igjen steg med 100 000, til 377 000 i 2003. Vi har all grunn til å tro at dette ikke er riktig.
Figur 3 viser nye samboere i løpet av det enkelte år, altså personer som var samboere og ikke var gift med personen han/hun bodde sammen med ved utgangen av året, og ikke var samboer med samme person ved inngangen av året. Det er både personer som ikke hadde samboer året før og som var samboer med en annen person året før. Også denne figuren er merkelig. Fra et nivå på ca. 60 000 nye samboere årlig fram til 1999, var det plutselig nede i 11 000 i 2000 og 8 000 i 2001, før det «tapte» ble tatt igjen med 123 000 nye samboere i 2002. Og det var store svingninger også i 2003 og 2004.
Samboerne er «paret» på riktig måte, men i perioden 2000-2004 ble inngåelsen av samboerforhold registrert på feil tidspunkt for forholdsvis mange.
Alt i alt gir fila troverdig informasjon om familier, samboere og ektefeller. Men den gir ikke gode nok opplysninger hvis det er et poeng å tidfeste endringer av samboerforhold i perioden 2000-2004.
Uoverensstemmelser i variabel samboer mellom årganger
En årvåken bruker gjorde oss oppmerksom på det var påfallende mange personer som hadde samme samboer i 2009 og 2011, men ingen samboer i 2010. Det finnes en normalvariasjon av etablering, opphør og reetablering av samboerskap, med et omfang på om lag 3 000 personer per år. Men for 2010 var dette tallet mye høyere. Dette viste seg å være feil, og er rettet i gjeldende versjon av fila (datert 19.11.2016).