Personers flyttinger er samlet i en egen fil. Fila inneholder alle flyttinger fra og med 1966 til nyeste årgang. Fila har én linje per flytting over hele tidsperioden, og er godt egnet til å studere flyttinger over tid. I denne samlingen er det ikke foretatt noen kontroller av indre konsistens. Det betyr at det for eksempel kan finnes tilfeller der en utvandring følges av en innenlands flytting – altså uten en ny innvandring først.

Om kvaliteten

Statistikkgrunnlaget bygger på data fra Folkeregisteret, og kvaliteten avhenger av hvorvidt de som flytter sender inn flyttemeldinger. Det er ikke alle som gjør det. Ugifte studenter velger selv om de vil melde flytting fra foreldrehjemmet eller ikke, mens en god del av de som plikter å melde flytting ikke gjør det. Dette gjelder spesielt mange av dem som flytter ut av landet, men også andre. Over tid blir mange av de uregistrerte flyttingene fanget opp i Folkeregisterets opprydningsaksjoner, og data kommer da frem lenge etter hendelsestidspunktet. Men ikke alle flyttinger blir fanget opp.

artfig-2017-02-02-01

Figur 1 viser flyttingene i perioden 1966-2015, med unntak av kommuneinterne flyttinger. Den ene tingen som påkaller oppmerksomhet i figuren er flyttinger mellom kommuner i 1970. I 1969 var det 189.000 flyttinger og i 1971 191.000, mens det var 232.000 i 1970. Dette skyldes at et betydelig etterslep i flyttinger ble oppdaget i Folke- og boligtellingen i 1970.

Figur 2 viser forskjellen mellom offisiell statistikk og flyttinger fra fila i antall flyttinger etter flyttetype. Det er etterslepet – altså forsinkede flyttemeldinger som forklarer svingningene. Plussene og minusene opphever hverandre over tid.

artfig-2017-02-02-02

Filens innhold

Populasjon

Registrerte flyttinger omfatter personer som har et norsk fødselsnummer. Asylsøkere kan bo opptil flere år i landet før de får innvilget asyl (eller ikke). For denne gruppen settes innvandringsdato (hdato) nå normalt til den datoen de fikk innvilget opphold fra og samtidig fikk tildelt fødselsnummer. Fra mars 1987 til januar 1994 ble asylsøkere som regel regnet som innflyttere til Norge - og derfor også som bosatte - selv om søknaden om oppholdstillatelse ikke var ferdigbehandlet. Før og etter denne perioden hadde bare asylsøkere med oppholdstillatelse (og dermed fødselsnummer) blitt registrert.

Variabel

Variabelnavn

Lengde

Årganger

Fødselsnummer

fnr

 11 1966-

Type flytting

rec_type

1 1966-

Flyttedato

hdato

8 1966-

År i flyttestatistikken

statdato

4 1966-

Fra kommune

fra_kommnr

4 1966-

Fra gatenr/gårdsnr

fra_gatenr_gaardsnr

5 1999-

Fra husnr/bruksnr

fra_husnr_bruksnr

4

1999-

Fra bokstav/festenr

fra_bokstav_festenr

4 1999-

Fra undernr

fra_undernr

4

1999-

Fra grunnkrets

f_gkrets

4

1999-

Fra bydel

f_bydel

2

1999-

Fraflyttingsland til og med 1974

fraland_74

2

1966-1974

Fraflyttingsland fra og med 1975

fraland_75

3

1975-

Til kommune

til_kommnr

4

1966-

Til gatenr/gårdsnr

til_gatenr_gaardsnr

5

1999-

Til husnr/bruksnr

til_husnr_bruksnr

4 1999-

Til bokstav/festenr

til_bokstav_festenr

4

1999-

Til undernr

til_undernr

4

1999-

Til grunnkrets

t_gkrets

4

1999-

Til bydel

t_bydel

2 1999-
Tilflyttingsland til og med 1974

tilland_74

2

1966-1974

Tilflyttingsland fra og med 1975

tilland_75

3

1975-

  • Alle variablene har format tekst/string.

  • ‘Missing’ er blank

Om variablene

Under er en gjennomgang av de variablene som krever noen form for beskrivelse.

Type flytting (rec_type)

Kodeliste

1 = flytting mellom kommuner
2 = utvandring
3 = innvandring
4 = flytting innen kommunen

Flyttedato (hdato)

Format: ååååmmdd

År i flyttestatistikken (statdato)

Det året flyttingen var med i den offisielle flyttestatistikken. I de aller fleste tilfeller er det samme år som flyttingen skjedde. Men enkelte flyttemeldinger kan komme opptil flere år forsinket og blir med i statistikken det året meldingen kom inn.

Fraflyttingsland og tilflyttingsland (fraland_åå og tilland_åå)

Fram til og med 1974 var det en to-sifret landkode der kun de viktigste fra- og tilflyttingslandene hadde egne koder. Resten fikk koder som «Europa ellers». I 1975 ble det innført tresifrede kodene. Disse gjelder fremdeles, men oppdateres fortløpende etter som gamle land forsvinner (Sovjetunionen, Jugoslavia, etc.) og nye kommer til.

Dekningen på fraflyttingsland er god, mens det er store mangler på tilflyttingsland. Grunnen er at mange av dem som flytter ut av landet ikke melder fra om hvor de flytter.

Flytting mellom kommuner i Norge

Data om flyttinger finnes fra 1966, kvaliteten på data er høyere for senere årganger enn de tidligste. For nivået under kommuner: Bydel, grunnkrets, gårds- og bruksnummer og adresse, finnes data fra 1999. Utlån av data til forskning for nivået grunnkrets eller enda mer detaljert fordelt krever særskilt forskningsmessig begrunnelse.

Fra- og til bydel (f_bydel og t_bydel)

Bydelskoder må kombineres med kommunekode. Det finnes offisielle bydeler i de fire største byene (kommunene): Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. For å sikre korrekt angivelse av data må det enten selektere på kommune først, eller lage en ny variabel som består av kommune og bydel.

Fra 1. januar 2004 fikk kommunene Oslo og Trondheim ny bydelsinndeling. Antall bydeler i Oslo ble redusert i fra 25 til 15. I tillegg kommer de geografiske områdene Sentrum og Marka. Antall bydeler i Trondheim ble redusert i fra 6 bydeler til 4 bydeler. I Oslo kom det nye koder. I Trondheim er det gjenbruk av koder, som betyr at samme kode har ulikt innhold før og etter 2004.

Fra- og til grunnkrets (f_gkrets og t_gkrets)

I fila er grunnkrets angitt med fire posisjoner. En fullstendig grunnkretskode består av åtte sifre. De fire første sifrene er kommunekoden (fra_kommnr/til_kommnr), mens de fire siste sifrene ligger i f_gkrets/t_gkrets. For å sikre korrekt angivelse av data må det enten selekteres på kommune først, eller lages en ny variabel som består av kommune og grunnkrets.