Data fra PIAAC2

PIAAC er en stor internasjonal studie om voksnes ferdigheter og forkortelsen PIAAC står for «Programme for the International Assesment of Adult Competencies». Undersøkelsen PIAAC2 er gjennomført i 2022 og 2023 med formål om å kartlegge ferdigheter til voksne i alderen 16 – 65 på tre områder som er særlig viktige i dagens arbeidsliv[1]:

Leseforståelse (literacy) som er i PIAAC2 definert som evnen til å få tilgang til, forstå, evaluere og reflektere over informasjon fra skriftlige tekster for å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og sitt potensial, og delta i samfunnet. Begrepet dekker et bredt spekter av ferdigheter som går fra å kunne dekode skrevne ord og setninger til å forstå, tolke og vurdere komplekse tekster.

Tallforståelse (numeracy) som er i PIAAC2 definert som evnen til å få tilgang til, bruke og resonnere kritisk rundt matematisk innhold, informasjon og ideer representert på ulike måter for å møte de matematiske kravene i ulike situasjoner i voksenlivet. Tallforståelse beskriver evnen til å kunne håndtere en rekke situasjoner som krever matematisk kunnskap, og stiller krav til at en kan håndtere problemer ved å bruke matematisk informasjon.

Adaptiv problemløsning (adaptive problem solving) er evnen til å nå sine mål i en dynamisk situasjon der en løsning ikke umiddelbart er tilgjengelig. Det krever bruk av kognitive og metakognitive prosesser for å definere problemet, søke etter informasjon og anvende en løsning i ulike informasjonsmiljøer og kontekster.

Definisjon og dokumentasjon av variabler

I tillegg til kognitive oppgaver inneholder undersøkelsen et omfattende spørreskjema om respondentenes livssituasjon og arbeidssituasjon, samt bruk av ferdigheter både på jobb og i det daglige. Dette gjør det mulig å se ferdigheter i sammenheng med utdanning, arbeidserfaring og andre kjennetegn. Oversikt over spørsmålene i undersøkelsen er vedlagt nasjonal dokumentasjonsrapport  som beskriver hvordan datainnsamlingen ble gjennomført i Norge. Utover dette finner du informasjon under «Om statistikken» på statistikksiden for PIAAC og i internasjonal dokumentasjon  hos OECD. I det sistnevnte kan man også finne eksempler på kognitive oppgaver, med tilhørende beskrivelse av målområdet og vanskelighetsgraden.

Bruk av PIAAC skårene (PV-ene)

PIAAC-data er komplekse og må tolkes med varsomhet. På alle tre ferdighetsområdene rapporteres ferdighetene som ferdighetsskårer. Disse skårene er estimert gjennom modeller basert på Item Response Theory. Respondentene svarer imidlertid ikke på alle testoppgaver i undersøkelsen og det er noe usikkerhet knyttet til estimatene. For å ta hensyn til denne usikkerheten er det beregnet et sett med ti såkalte plausible values (PVs), som representerer fordelingen av en persons ferdigheter. En gjennomsnittlig skår skal dermed beregnes ut ifra ALLE de ti skårene og tilhørende vekter (SPFWT01-SPFWT80), samt rapporteres med usikkerheten.

Grunnet kompleksiteten i designet, må det brukes egne verktøy for å kunne jobbe med PIAAC-dataene. Disse finnes i flere programmeringsspråk: SAS-macro, STATA Repest og STATA command piaactools, SPSS gjennom International Database Analyzer og R-package intsvy. I tillegg kan man bruke International Data Explorer (IDE), et verktøy som er tilgjengelig gjennom OECD sin nettside. IDE har tilgang til PIAAC databasen og innebygde funksjoner som gir brukere mulighet å hente ut deskriptiv statistikk, lage figurer og utforske sammenhenger mellom ferdigheter og bakgrunnsvariabler, samtidig som det ivaretar konfidensialitet og personvern.

Mer informasjon og dokumentasjon om verktøyene er tilgjengelig på nettsidene til OECD.

Kobling av data med registerinformasjon

PIAAC-data kan vise hvordan ferdighetene varierer mellom ulike grupper i befolkningen. Blant annet kan data brukes til å identifisere hvilke grupper som har lave ferdigheter og hvorvidt ferdigheter varierer etter alder, kjønn, innvandringsbakgrunn, utdanning og tilknytning til arbeidsmarkedet. Å koble på registervariabler gjør det dessuten mulig å følge utviklingen til respondentene over tid. Det er flere eksempler på hvordan PIAAC-data påkoblet registerinformasjon har blitt brukt i forskningsprosjekter.

Kobling av innsamlede data med registerinformasjon er definert med respondentenes samtykke. For bruk i godkjente forskningsprosjekter, kan data fra PIAAC2 undersøkelsen kobles med opplysninger fra utvalgte registre frem til 2072 .

Aktuelle områder er:

Det er mulig å koble på informasjon om respondenten, men samtykket omfatter ikke påkobling av individuell informasjon om andre medlemmer i familien eller husholdningen utenom foreldrenes utdanningsnivå.

Hvordan bestille data?

For å bestille data fra PIAAC – undersøkelsen om voksnes ferdigheter, må du fylle ut for de variablene du ønsker i variabellista for PIAAC (XLSX). Lista må du legge ved søknaden du sender til SSB om tilgang til data.

 

[1] Data fra PIAAC1, gjennomført i 2011/2012, kartla ferdigheter i tallforståelse, leseforståelse og problemløsning i IKT-miljø. På grunn av daværende samtykke fra deltakere kan ikke dataene kobles mot andre kilder eller lånes ut. Anonyme data er allikevel tilgjengelig som public use file på nettsidene til OECD.