Eiendomsforvaltning i kommunesektoren
Oppdatert: 17. juni 2024
Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt
2021 | 2022 | 2023 | Prosentvis endring | |
---|---|---|---|---|
2023 - 2022 | ||||
Kommuner og kommunale foretak | ||||
Bruttoareal: | ||||
Samlet areal på utvalgte kommunale formålsbygg, kvm | 27 052 490 | 27 064 780 | 27 256 110 | 0,7 |
Herav leide kommunale formålsbygg, kvm | 1 414 878 | 1 386 047 | 1 354 801 | -2,3 |
Kostnader til eiendomsforvaltning, 1000 kroner: | ||||
Netto driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning | 34 556 502 | 37 973 975 | 40 786 114 | 7,4 |
Korrigerte brutto driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning | 36 388 790 | 39 740 774 | 42 473 216 | 6,9 |
Utgifter til driftsaktiviteter, kommunal eiendomsforvaltning | 16 960 410 | 19 009 093 | 20 047 856 | 5,5 |
Herav utgifter til renholdsaktiviteter | 4 369 104 | 4 429 208 | 4 734 303 | 6,9 |
Herav energikostnader | 3 642 355 | 5 075 848 | 4 436 476 | -12,6 |
Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, kommunal eiendomsforvaltning | 3 454 981 | 3 536 532 | 4 290 054 | 21,3 |
Brutto investeringsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning | 32 000 511 | 29 520 364 | 28 634 479 | -3,0 |
Fylkeskommuner og fylkeskommunale foretak | ||||
Bruttoareal: | ||||
Samlet areal på utvalgte fylkeskommunale formålsbygg, kvm | 5 158 070 | 5 064 814 | 4 971 051 | -1,9 |
Herav leide utvalgte fylkeskommunale formålsbygg, kvm | 665 714 | 640 545 | 419 462 | -34,5 |
Kostnader til eiendomsforvaltning, 1000 kroner: | ||||
Netto driftsutgifter, fylkeskommunal eiendomsforvaltning | 6 407 443 | 6 987 451 | 7 489 018 | 7,2 |
Korrigerte brutto driftsutgifter, fylkeskommunal eiendomsforvaltning | 6 541 800 | 7 179 321 | 7 804 518 | 8,7 |
Utgifter til driftsaktiviteter, fylkeskommunal eiendomsforvaltning | 2 741 661 | 3 102 484 | 3 227 225 | 4,0 |
Herav utgifter til renholdsaktiviteter | 740 639 | 758 667 | 786 082 | 3,6 |
Herav energikostnader | 587 450 | 876 748 | 676 545 | -22,8 |
Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, fylkeskommunal eiendomsforvaltning | 528 910 | 549 213 | 764 487 | 39,2 |
Brutto investeringsutgifter, fylkeskommunal eiendomsforvaltning | 4 331 301 | 5 687 939 | 6 145 584 | 8,0 |
Flere tall fra denne statistikken
- 12559: Hovedøkonomi for kommunal eiendomsforvaltning, etter art og funksjon (K)
- 12905: Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av utvalgte kommunale formålsbygg, etter art og funksjon (K)
- 12560: Hovedøkonomi for fylkeskommunal eiendomsforvaltning, etter art og funksjon (F)
- 12049: Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av utvalgte fylkeskommunale formålsbygg, etter art og funksjon (F)
Om statistikken
Arealet til utvalgte kommunale formålsbygg satt sammen med forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsutgifter fra kommuneregnskapet og brukerne av bygningene. Dette gir detaljert og sammenlignbar styringsinformasjon om aktivitetene knyttet til eiendomsforvaltning i kommunene og prioriteringen av området.
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 2. august 2023.
Bruttoareal (BTA):
"Bygningens eller bruksenhetens samlete areal begrenset av ytterveggens utside eller midt i delevegg mellom bruksenheter"(NS3940, Areal- og volumberegninger av bygninger). Bruttoarealet for en bygning er summen av bruttoarealene for alle plan.
Kommunene og kommunale foretak skal rapportere areal på seks KOSTRA-funksjoner:
- 130 Administrasjonslokaler
- 221 Barnehagelokaler og skyss
- 222 Skolelokaler
- 261 Institusjonslokaler
- 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg
- 386 Kommunale kulturbygg
Fylkeskommunene og fylkeskommunale foretak skal rapportere areal på to KOSTRA-funksjoner:
- 430 Administrasjonslokaler
- 510 Skolelokaler og internatbygninger
De samme funksjonene skal brukes til å føre utgifter til drift og vedlikehold av lokalene. Dermed kan regnskapsdata kobles med bruttoarealet, slik at man får indikatorer med kostnader per kvadratmeter også videre.
Driftsregnskapet omfatter løpende inntekter og utgifter medregnet avdrag på lån mv. og spesifiseres i henhold til kontoklasse, funksjon og art.
Funksjon
Funksjon angir hvilke formål inntektene og utgiftene knytter seg til, for eksempel administrasjon, førskole, grunnskole, barneverntjeneste og avløpsrensing. Oversikt over funksjonene finnes i Kodeliste for KOSTRA regnskapsfunksjoner . Nærmere definisjon av funksjonene finnes i Veileder til kontoplanen i KOSTRA
Artsinndelingen for kommunene beskriver hva slags utgift eller inntekt det gjelder.
Kommunale foretak
Begrepet brukes om kommunale foretak (KF) etter kommuneloven kapittel 9.
- Kommunene er gruppert i 17 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen baseres på data for 2018, men er tilpasset den nye kommunestrukturen som gjelder fra og med 2020. Les mer i Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2020.
Navn: Eiendomsforvaltning i kommunesektoren
Emne: Offentlig sektor
Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk
Publiseres for kommuner, fylkeskommuner , fylker og landet
Årlig.
Foreløpige tall publiseres 15. mars i KOSTRA.
Reviderte tall publiseres 15. juni i KOSTRA.
Ikke relevant.
SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.
SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.
Statistikken gir en oversikt over og detaljert informasjon om kommunenes bygningsmasse og forvaltningen av denne. Den kan brukes for å belyse bruttoarealet på kommunenes formålsbygg og kostnadene til eiendomsforvaltningen, både over tid og ved sammenlikninger mellom kommunene.
Oppdragsgiver for statistikken er Kommunal- og distriktsdepartementet.
Statistikken gir styringsinformasjon om kommuners eiendomsforvaltning til bruk for politikere og statlige styringsorganer. Dessuten gir statistikken informasjon til media og allmennheten.
Blant viktige eksterne brukere finner vi Kommunal- og distriktsdepartementet. Andre viktige brukere er forskningsinstitusjoner og Kommunesektorens organisasjon(KS).
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.
Hjemmel for innsamling finner man i Lov av 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 16-1, med tilhørende Forskrift av 18. oktober 2019 nr. 1412 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner mv. (KOSTRA-forskriften).
Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Bygg, bolig og eiendom, delområde Eiendom.
Ikke relevant.
Statistikken dekker alle landets kommuner, fylkeskommuner, fylkeskommunale og kommunale foretak som eier eller leier kommunale formålsbygg. Kommunene er svært ulike både når det gjelder geografi, areal og folketall. Rundt halvparten av kommunene har mindre enn 5 000 innbyggere, mens det bare er 24 kommuner som har mer enn 50 000 innbyggere.
Statistikken benytter to datakilder. KOSTRA skjemaene Skjema 34A Areal på utvalgte kommunale formålsbygg, 34B Areal på utvalgte kommunale formålsbygg (KF),34C Areal på utvalgte fylkeskommunale formålsbygg, og 34D Areal på utvalgte fylkeskommunale formålsbygg (FKF) og deler av kommunenes regnskap.
Populasjonen er alle kommuner, fylkeskommuner og fylkeskommunale og kommunale foretak som eier/leier kommunale formålsbygg.
Data rapporteres elektronisk til SSB både som online skjema hvor fylkeskommunene, kommunene, fylkeskommunale og kommunale foretak registrerer opplysningene om formålsbyggenes bruttoareal, og som filuttrekk fra fylkeskommunenes, kommunenes, fylkeskommunale og kommunale foretaks fagsystemer for økonomi. Frist for rapportering er 15. februar for både skjemaene og filuttrekket.
Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.
Data kontrolleres i det elektroniske skjemaet før innsending. Data kontrolleres også ved mottak av skjemaet.
Filuttrekket kontrolleres før innsending ved hjelp av kontrollprogram. Det kjøres en rekke konsistenskontroller og sumkontroller, som må tilfredsstilles for at regnskapsrapportene skal kunne sendes inn. Internt i SSB foretas det ytterligere kontroller, som blant annet at det er ført beløp på sentrale funksjoner (utgiftsområder) samt at det foretas rimelighetskontroller ved å sammenligne sentrale regnskapsdata mot forrige årgang og mot sammenlignbare kommuner.
Ved store og/eller mange feil og avvik kontaktes oppgavegiver og rettinger foretas ordinært ved innsending av nytt og opprettet skjema og/eller ny og opprettet regnskapsrapport. Eiendomsforvaltingsdata blir publisert som en del av KOSTRA som foreløpige tall 15. mars året etter regnskapsåret. Kommunene og fylkeskommunene har frist til 15. april for å sende inn opprettede tall til publisering av reviderte tall den 15. juni.
Dataene publiseres som grunnlagsdata og detaljerte nøkkeltall. Grunnlagsdata er absolutte tall.
Ikke relevant.
Ansatte i SSB har taushetsplikt.
SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.
SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.
Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.
Rapporteringen av skjemaene 34A, 34B, 34C og 34D ble gjennomført første gang i 2009 (for 2008).
Til publisering av foreløpige tall 15. mars gjennomføres kun elektroniske kontroller. Disse kontrollene fanger ikke opp alle typer feil og det kan derfor forekomme feil i statistikken som publiseres den 15. mars. Ved publiseringen av opprettede tall den 15. juni er tallene kontrollert både av kommunene/fylkeskommunene selv og av SSB. Publiseringen gir til dels svært detaljerte opplysninger og SSB kontrollerer ikke alltid det mest detaljerte nivået, slik at feil kan forekomme.
Skjemaene 34A, 34B, 34C og 34D ble rapportert til SSB for første gang i 2009 (for 2008). Dette er en kilde til måle- og bearbeidingsfeil, idet kommunene ikke har noen etablert praksis for å registrere de etterspurte data og fordi man ikke har tilsvarende fjorårstall å sammenlikne med.
Partielt frafall forekommer. Innrapportering av skjemaene 34A, 34B, 34C og 34D, og kommuneregnskapet er i prinsippet fulltelling, men særlig ved publisering av foreløpige tall den 15. mars vil det være et til dels betydelig frafall. De landstallene som publiseres 15. mars i KOSTRA er basert på tall for de kommunene/fylkeskommunene som har rapportert.
Ved publisering av opprettede kommuneregnskapstall den 15. juni vil det erfaringsmessig også være noe frafall, men betydelig mindre enn for foreløpige tall. Til publiseringen den 15. mars kan frafallet komme opp i 30 prosent av de rapporteringspliktige oppgavegiverne, mens frafallet til publiseringen den 15. juni normalt er under fem prosent.
Foreløpige tall publiseres 15. mars og reviderte tall publiseres 15. juni, begge deler som ledd i publiseringen av KOSTRA.
De reviderte tallene baserer seg på tilnærmet fulltelling samt at data er editert, mens de foreløpige tallene hovedsakelig baseres på lavere svarprosent og kun maskinelle hovedkontroller av innkomne data.
Revisjon
Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.
Revisjon i tidligere publiserte sesongjusterte tall kan forekomme når nye observasjoner (eller reviderte tidligere observasjoner) inkluderes i beregningsgrunnlaget. Revisjonsomfanget er som regel størst i den mest aktuelle delen (siste 1-2 år) av sesongjustert tidsserie. Tilsvarende revisjon i trend er også normalt, særlig på slutten av tidsserien. Omfanget av revisjon i trend og sesongjusterte tall er påvirket av revisjonspolicy, jamfør kapittel 4 i retningslinjene for sesongjustering for det europeiske statistikksystemet (ESS) på Eurostats nettsted (kun på engelsk). For mer informasjon om revisjon av sesongjusterte tall, se statistikkens Om sesongjustering.