Nye tall frastatistikken offentlig forvaltnings fordringer og gjeld viser at økningen i stats- og kommuneforvaltningens samlede finansformue i 2019 først og fremst var er resultat av store kursgevinster. Av den totale økningen i formuen, skyldes 232 milliarder overskudd i inntektsregnskapet. Resten av økningen, hele 1 619 milliarder, kom som følge av kursgevinster på beholdningen av aksjer, obligasjoner og andre finansobjekter.
Petroleumsinntektene betyr stadig mindre
Den oppbyggingen av finansformue som har funnet sted i offentlig forvaltning de siste 25 årene henger sammen med forvaltningen av petroleumsressursene og retningslinjene for den offentlige finanspolitikken. Statens petroleumsinntekter, det vil si skatter og utbytte fra petroleumsselskapene, overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland (SPU), mens handlingsregelen begrenser uttak fra fondet. Dermed bidrar petroleumsinntektene direkte til oppbygging av finansformue i offentlig forvaltning.
Fram til 2012 var økningen i finansformue hovedsakelig et resultat av svært høye petroleumsinntekter. Fra 1995 til 2012 økte formuen med nesten 4 700 milliarder kroner. Petroleumsinntektene stod for mer enn 80 prosent av denne økningen. Fra 2013 har disse inntektene vært lavere, mens kursøkningen på aksjer og obligasjoner i SPU har vært stor. Finansformuen økte med om lag 6 800 milliarder fra 2012 til 2019 og petroleumsinntektene stod for en fjerdedel av dette. Resten, det vil si tre fjerdedeler av økningen, var hovedsakelig et resultat av kursgevinster.