Marginal vekst for industrien i 2017

Årsindeksen for industriproduksjonen var på 114,1 (2005=100) i 2017 mot 113,6 året før, ifølge produksjonsindeksen for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning. 

Kalenderjusterte tall viser at norsk industriproduksjon gikk opp med 0,4 prosent fra 2016 til 2017. Dermed har nedgangen snudd til en beskjeden vekst sammenlignet med årsendringen fra 2015 til 2016, som var ned hele 4,9 prosent. Sesongjusterte tall viser at utviklingen på kvartalsbasis nådde et vendepunkt i 4. kvartal 2016, og at det i 2017 var vekst i industriproduksjonen i både 1., 2. og 4. kvartal, slik figur 1 viser.

Tabell: Årsgjennomsnitt, etter næring og varetype. Kalenderjusterte serier. 2005=100

Til tabellen

Fortsatt trått i petroleumsrettede industrinæringer

Siden slutten av 2013 har investeringene i norsk olje- og gassnæring i hovedsak vært avtagende, noe som har blitt fulgt av et produksjonsfall i den delen av industrien som leverer varer og tjenester til olje- og gassnæringen (se figur 2). Denne utviklingen fortsatte fra 2016 til 2017, og i denne perioden var det en nedgang i grupperingen petroleumsrettet leverandørindustri på 5,3 prosent. For mer utfyllende informasjon om oljeinvesteringenes påvirkning på aktiviteten i industrien se egen artikkel.

I 2017 har imidlertid styrken på fallet i petroleumsrettet leverandørindustri avtatt sammenlignet med årsendringen fra 2015 til 2016, som var på hele 14 prosent.

Tar vi for oss utviklingen fra måned til måned i 2017, ser vi at nedgangen har flatet ut for flere av næringene som leverer varer og tjenester til olje- og gassnæringen gjennom året som vist i figur 3.

Kraftigst fall i maskinindustrien

Det var maskinindustrien som opplevde den største produksjonsnedgangen blant industrinæringene i 2017, med et fall på hele 10 prosent. Til sammenligning var fallet fra 2015 til 2016 på nærmere 20 prosent. Virksomhetene i maskinindustrien leverer produkter både på hjemme- og eksportmarkedet, og hovedvekten av produksjonen er spesialiserte offshoreprodukter.  

Redusert oppdragsmengde hos virksomhetene i maskinindustrien som følge av nedturen i oljenæringen har ført til nedbemanninger i 2017, på samme måte som i 2016. Foreløpige tall fra nasjonalregnskapet viser at antall sysselsatte i maskinindustrien har falt med hele 9,1 prosent fra 2016 til 2017. 

Nedgang også for maskinreparasjon og -installasjon

Næringen maskinreparasjon og -installasjon opplevde også produksjonsnedgang i 2017 og bidro til å dempe oppgangen i den samlede industriproduksjonen dette året. Fallet i 2017, på 3,2 prosent, har imidlertid avtatt betydelig i styrke sammenlignet med fallet i 2016, som var på nærmere 17 prosent. Det var installasjon av industrimaskiner og utstyr som sammen med reparasjon og vedlikehold av skip og båter bidro mest til nedgangen.

Utviklingen i næringene bygging av skip og oljeplattformer og metallvareindustrien fulgte et lignende mønster, med fall på henholdsvis 2,2 og 1,9 prosent. Dette er betydelig mindre enn årsendringen fra 2015 til 2016 da det var et fall på henholdsvis 8,4 og 7,4 prosent. Av figur 3 ser vi at utviklingen har holdt seg relativt stabil gjennom 2017 for disse to næringene. For bygging av skip og oljeplattformer var det skipsbygging som trakk aktiviteten mest ned, mens det i metallvareindustrien var overflatebehandling og bearbeiding av metaller som bidro mest til nedgangen. 

Oppgang for oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri

Mens det var en nedgang i flere petroleumsrettede næringer, var det vekst i flere av de andre industrinæringene, noe som bidro til at det samlet sett var en marginal oppgang i industriproduksjonen fra 2016 til 2017.  Årsendringen for industri unntatt petroleumsrettet leverandørindustri viser en vekst på 3,7 prosent i denne perioden.

Det var næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri som hadde størst betydning for produksjonsoppgangen i industrien i 2017. Veksten innenfor denne næringsgruppen var på 8,7 prosent og skyldtes blant annet vedlikeholdsstans for flere store anlegg innenfor denne grupperingen i 2016.  Virksomhetene i disse næringene produserer varer som i stor grad eksporteres, og veksten kan også knyttes til bedret konkurranseevne som følge av en svak norsk krone. Kronekursen har gitt grunnlag for økt utenlandsk etterspørsel. Tall fra den månedlige omsetningsstatistikken viser at eksportandelen for næringsgruppen var 85 prosent i 2017.

Vekst innenfor mindre næringer

Tekstil, bekledning og lærvareindustrien hadde en økning fra 2016 til 2017 på 9,4 prosent og var dermed den næringen som økte mest fra 2016 til 2017. Næringen er liten i Norge og hadde bare en vekt på 1,4 prosent av industrien. Trelast- og trevareindustri, og papir- og papirvareindustri hadde begge en økning i sin produksjon, på henholdsvis 1,6 og 1,8 prosent fra året før. Disse er også mindre næringer som i 2017 hadde vekt på henholdsvis 4,2 og 1,2 prosent av industrien totalt sett. Papir- og papirvareindustrien utgjorde om lag 5 prosent av industriens produksjonsvolum i år 2000, men har siden det vært preget av nedleggelser og en kraftig produksjonsnedgang, blant annet på grunn av økt digitalisering av mediebransjen. I 2013 utgjorde denne næringen bare 0,6 prosent av industriens produksjonsvolum, men har opplevd noe vekst de senere år og altså økt sin vekt til 1,2 prosent i 2017. Dette kan tilskrives blant annet en vedvarende lav kronekurs som har bidratt til å bedre konkurranseevnen. I tillegg har nedbygd kapasitet på verdensbasis bidratt til bedre markedsforhold og en økning i kapasitetsutnyttelsen de senere år.

Beskjeden økning for Norges største industrinæring

Næringsmiddelindustrien opplevde en produksjonsoppgang på 1 prosent fra 2016 til 2017. Næringen er Norges største industrinæring (artikkel fra 2015), målt i både bearbeidingsverdi og sysselsetting. Oppgangen i 2017 kom blant annet innenfor produksjon av fisk og fiskevarer, kjøtt og kjøttvarer og produksjon av fôrvarer.  

Produksjonsvekst i Danmark og Sverige

Produksjonen i eurosonen økte med 3,2 prosent fra 2016 til 2017, ifølge estimerte kalenderjusterte tall fra EUs statistikkontor, Eurostat. Ser vi på produksjonsutviklingen i Danmark og Sverige sammenlignet med Norge, har begge landene hatt produksjonsvekst fra 2016 til 2017, på henholdsvis 2,1 og 4,7 prosent. Produksjonsoppgangen i Danmark skyldes blant annet vekst i farmasøytisk industri, mens det i Sverige var ett godt år for bilproduksjonen med en økning innenfor transportmiddelindustrien.  

Oppgang for samlet produksjonsindeks (PII)

Produksjonsindeksen for olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning samlet (PII) gikk opp 2,1 prosent fra 2016 til 2017, viser kalenderjusterte tall. Utvinning av råolje gikk ned 4,7 prosent, mens produksjonen av naturgass hadde en oppgang på 5,1 prosent.

Innenfor utvinningstjenester var det en nedgang på 5,2 prosent fra 2016 til 2017. Etter et fall fra 2015 til 2016 på 15 prosent fortsatte dermed nedgangen, men med avtagende styrke. Virksomhetene innenfor denne næringen leverer tjenester til olje- og gassektoren, og produksjonsnedgangen bør derfor ses i sammenheng med den reduserte investeringsaktiviteten i olje- og gassnæringen de senere år.

Kraftforsyning var uendret fra 2016 til 2017, ifølge kalenderjusterte tall. For bergverksdrift var det en liten nedgang på 0,6 prosent i samme periode.