Det er eneboliger og våningshus som bruker mest energi, mens blokkleiligheter og rekkehus bruker mindre. Det viser en fortsatt relevant undersøkelse om energibruk i husholdningene fra 2012. Undersøkelsen ble gjennomført regelmessig fra 1995 til 2012. Forbruksmønsteret mellom boligtyper har holdt seg relativt stabilt denne perioden, som vist i denne tabellen om gjennomsnittlig energiforbruk per husholdning. Vi har grunn til å tro at denne undersøkelsen fortsatt har gyldighet. Men energibruken per husholdning påvirkes av en rekke forhold, derfor vil det være litt forskjeller fra år til år.
Gjennomsnittlig strømforbruk i ulike boligtyper
Lurer du på hva som er vanlig strømforbruk for din boligtype? Figur 1 viser hva gjennomsnittlig bruk av strøm, ved og annet energibruk var for ulike boligtyper.
Energibruken per boligtype har variert noe over tid, noe som kan skyldes ulike forhold som forklart i faktaboksen under. Det er planlagt en ny lignende undersøkelse for 2022, med publisering i 2025.
Våningshus og eneboliger er i gjennomsnitt større og har flere yttervegger enn blokkleiligheter og rekkehus, derfor vil de i gjennomsnitt ha et høyere energibruk. Dette vil fortsatt gjelde, men sammensetningen av energibruken har endret seg noe siden 2012. Forbruk av fyringsolje har blitt stadig lavere, og i 2020 ble det forbudt å bruke oljeprodukter til fyring. Dette kan man anta har blitt erstattet av f.eks. elektrisitet, ved eller bioolje. Over tid har også varmepumper erstattet både panelovner, ved- og oljeovner noe som har bidratt til både lavere energibruk totalt per husholdning og mindre bruk av ved. Samtidig har elbiler blitt mer vanlig. Det trekker opp strømforbruket per husholdning, fordi de fleste lader bilen hjemme. Se mer omfattende analyse av husholdningers energibruk. Sammensetning av husholdninger og boligtyper påvirker gjennomsnittlig energiforbruk for alle husholdninger samlet. Fra 2012 til 2023 har det vært en større økning i husholdninger som bor i blokkleilighet eller bygning for bofellesskap, enn husholdninger som bor i enebolig. Dette har sammenheng med nedgang i gjennomsnittlig husholdningsstørrelse over tid, og at stadig flere bor alene. Dette vil isolert sett bidra til at gjennomsnittlig energiforbruk per husholdning på landsbasis går ned, fordi små husholdninger og blokkleiligheter bruker mindre energi enn store husholdninger og eneboliger. På den annen side vil det være behov for flere boliger, når flere bor alene, og man mister noen av stordriftsfordelene ved at flere bor sammen. Gjennomsnittstemperaturen har steget over tid. I perioden 2011-2023 så har det vært varmere enn normalt i hele 9 av 13 år. 2012, som er siste året undersøkelsen for energibruk per husholdning ble gjennomført, var det kaldeste av disse årene. I varmere år kan man anta at forbruket per husholdning er noe lavere, siden en stor del av energien går til oppvarming. Høyere krav til isolasjon av nye boliger, og stadig mer energieffektivt oppvarmingsutstyr og elektrisk utstyr, vil også bidra til lavere gjennomsnittsforbruk per husholdning over tid. I tillegg vil økte energipriser, som vi har opplevd etter 2020, bidra til at folk i større grad prøver å redusere energibruken sin. Når folk går over fra for eksempel ved eller olje til strøm, så vil dette også redusere den tilførte energibruken per husholdning, målt i kWh, fordi strøm er mer effektivt. Vi regner 100 prosent virkningsgrad på strøm og fjernvarme, men for olje går rundt 20 prosent tap og for ved går mellom 20 og 50 prosent av energien tapt, avhengig av når ovnen er produsert.
Energibruk per kvadratmeter
I Bolighus, vanligvis en enebolig, på gårdsbruk var gjennomsnittlig total energibruk 229 kWh per kvadratmeter i 2012, mens det for enebolig er 198 kWh per kvadratmeter. Energibruken er noe lavere i rekkehus / kjedehus med 180 kWh per kvadratmeter.
Blokkleiligheter har den laveste energibruken, med 156 kWh per kvadratmeter. Det er flere årsaker til dette, blant annet at blokkleiligheter får varme fra de andre leilighetene omkring, noe som bidrar til at de trenger mindre egen energi til oppvarming.
I gjennomsnitt hadde norske boliger en total energibruk på 185 kWh per kvadratmeter. Dette kan ha endret seg noe siden 2012. Statistikk for perioden 1995-2012 viser en tendens til at energibruken per kvadratmeter gikk noe ned for de fleste boligtyper i denne perioden. Denne tendensen kan ha fortsatt etter 2012.
Rekkehus og blokkleiligheter mest avhengig av strøm
Andelen strøm i ulike boligtyper varierer. I blokkleiligheter og rekkehus så utgjorde strøm hhv. 82 og 88 prosent av energibruken i 2012, mens for våningshus var strømandelen nede i 60 prosent. Dette har sammenheng med hva slags type oppvarmingsutstyr som finnes i boligen, og at våningshus på gårdsbruk ofte har tilgang til billig eller gratis ved. Undersøkelsen fra 2012 viste at nesten alle våningshus, og 86 prosent av alle eneboliger hadde vedovn, mens kun 22 prosent av blokkleiligheter hadde vedovn. Derimot hadde vel 30 prosent av blokkleilighetene felles sentralfyr, basert på fjernvarme eller annen energi. Våningshus eller eneboliger har ikke felles sentralfyr, men de kan ha egen sentralfyr som varmer opp boligen.
Energibruk i husholdninger i 2023
En forskjell fra husholdningenes energibruk i dag og i 2012, er at andelen strøm har steget. Dette skyldes både at varmepumper har blitt mer populært, og at det ble fyringsoljeforbud fra 2020 (miljodirektoratet.no). SSB beregner også energibruk i husholdninger på årlig basis i statistikken Energibalanse og energiregnskap. Her er det en egen tabell som viser energiforbruk i husholdninger og fritidshus totalt og for elektrisitet, dividert på hhv. antall personer og antall husholdninger i Norge. Dette er vist i figur 3 nedenfor. Vi ser at gjennomsnittlig energibruk per husholdning har gått ned fra ca 21800 kWh i 2012 til 18 900 kWh i 2023. Dette kan blant annet ha sammenheng med stadig mindre husholdninger. Fra januar 2012 til januar 2024 gikk husholdningsstørrelsen ned fra 2,22 til 2,10. Det har samtidig blitt en større andel blokkleiligheter over tid. Dessuten var temperaturen noe høyere i 2023 enn i 2012. Det var imidlertid kaldere i 2023 enn i 2022, noe som bidro til en økning i energibruken i 2023 sammenlignet med året før. Av figur 3 ser man at total energibruk og strømforbruk per person har vært mer stabil over tid, noe som også indikerer at nedgangen vi ser i energiforbruket per husholdning har sammenheng med nedgang i antall personer per husholdning over tid, en utvikling vi har hatt helt siden 1960.
Andelen strøm i husholdningenes energibruk steg fra 79 prosent i 2012 til 85 prosent i 2020. De økte strømprisene i 2021 og 2022 førte imidlertid til en overgang fra strøm til ved, og vi ser at andelen strøm gikk noe ned igjen disse årene. Gjennomsnittlig strømforbruk per husholdning i 2023 var rundt 15 700 kWh, ned fra 16 400 kWh i 2020. I figur 3 ser vi at total energibruk per husholdning økte i 2021 til tross for økte energipriser. Dette skyldes kaldere vær dette året, mens 2020 foreløpig er det varmeste året som noensinne er registrert i Norge.
Flere varmepumper
Varmepumper har blitt mer vanlig, og mange bruker heller varmepumpe enn vedovn. En artikkel fra 2022 viser at rundt 39 prosent av husholdningene hadde varmepumpe i 2021, mens denne andelen var 27 prosent i 2012. Men mange, spesielt eneboliger og våningshus, har likevel mulighet til å gå over til ved, når strømprisene stiger. Om lag 91 prosent av husholdningene hadde luft-luft varmepumpe, som er basert på omgivelsesvarme fra luft. De øvrige varmepumpene er basert på varme fra f.eks. jord eller fjell. Dersom en husholdning går over fra oppvarming med ved til varmepumpe, så vil vedforbruket gå ned, mens strømforbruket øker. Men total energibruk vil vanligvis bli lavere, fordi en varmepumpe gir 2-4 ganger mer energi enn det den selv bruker av strøm.
Elbilene trekker også opp strømforbruket
Man kan anta at energibruken per husholdning har gått noe ned over tid, som følge av at nye byggeforskrifter har satt stadig høyere krav til isolasjon i nye boliger (isola.no). Energimerkeordning og teknologisk utvikling bidrar også til at elektrisk utstyr blir stadig mer energieffektivt. Samtidig får stadig flere elbil eller ladbar hybridbil, noe som trekker opp strømforbruket. I gjennomsnitt stod lading av el-bil for cirka 4,5 prosent av totalt strømforbruk i en husholdning i 2023, men dette gjennomsnittet inkluderer også de som ikke har elbil. For en husholdning med en elbil som kjøres ca. 11 000 km i året og kun lades hjemme, så vil lading av denne utgjøre rundt 2200 kWh. Dersom husholdningen totalt bruker 18 000 kWh strøm i året, så vil elbilen stå for 12 prosent av strømforbruket.
Økte kostnader til strøm
I 2020 var strømprisene ekstra lave på grunn av mye nedbør og høye temperaturer, og husholdningene betalte ikke mer enn totalt 84,4 øre/kWh i snitt for strøm inklusive nettleie og avgifter. Dermed kom de økte prisene i 2021 og 2022 som en overraskelse på mange. I 2022 så var reell strømpris på 2,48 kroner i snitt for landet, men på grunn av strømstøtte betalte husholdningene ikke mer enn 1,57 kroner per kWh i gjennomsnitt. For en husholdning som bruker 16 000 kWh strøm i året, så fører det til en økt strømkostnad på rundt 11 600 kroner i året sammenlignet med 2020. For en stor enebolig, som bruker 30 000 kWh, ble merkostnaden på nesten 22 000 kroner, og totalt 47 100 kroner i året. Dermed var motivasjonen til å gå over til ved, eller prøve å spare energi, stor både i 2021 og 2022. Strømprisen varierte imidlertid en del i ulike prisområder i landet. For 2023, så var nivået på strømprisene noe lavere, og behovet for strømstøtte gikk ned. Gjennomsnittlig strømpris for husholdninger endte på 1,37 kroner per kWh ifølge foreløpige tall.
.png.jpg)