Statistisk sentralbyrå (SSB) har på oppdrag fra Olje- og energidepartementet analysert virkningen av høye strømpriser og strømstøtteordningene for ulike husholdningsgrupper. Den fullstendige rapporten kan leses her.
SSB har beregnet hvor stor andel av husholdningenes budsjett som går til kraft, etter blant annet inntektsnivå og boligtype. Kostnadene til kraft som andel av budsjettet inkluderer her merverdiavgift, men ikke nettleie og andre avgifter. Rapporten ser også på endringer i forbruk av strøm som følge av økte priser og innføring av strømstøtte for de ulike husholdningsgruppene.
– De økte kraftprisene vi har opplevd siden høsten 2021 har ført til store økninger i utgifter til strøm for husholdningene i Sør-Norge. Det har vært særlig belastende for de med lav inntekt, sier SSB-forsker Hanne Marit Dalen.
Innføringen av strømstøtten fra og med desember 2021 bidro til å dempe utgiftsøkningene til strøm i alle inntektsgrupper. Som andel av budsjettet utgjør støtten klart mest for de med lavest inntekt.
– Strømstøtteordningen har vært spesielt viktig for lavinntektshusholdningene og andre utsatte grupper som uføretrygdede, enslige forsørgere og bostøttemottakere, sier Hanne Marit Dalen.
For husholdningene med lavest inntekt var budsjettandelen til kraft uten strømstøtte 11 prosent vinteren 2021-2022, mot 3,2 prosent vinteren før. Med strømstøtte var budsjettandelen 7,7 prosent blant de 10 prosentene av husholdningene med lavest inntekt.
– Dette er en kraftig økning sammenlignet med tidligere år. Her er det i stor grad snakk om husholdninger som i utgangspunktet bruker lite strøm sammenlignet med de andre gruppene, og som ikke har så store muligheter til å sette inn sparetiltak på kort sikt, sier Hanne Marit Dalen.
I andre enden utgjør utgiftene til kraft etter strømstøtte 1,8 prosent av budsjettet til de 10 prosentene av husholdningene med høyest inntekt. Uten strømstøtte var andelen på 2,5 prosent.
De med høyest inntekt får mest strømstøtte
Strømforbruket i husholdningene øker med inntekt. Ettersom støtteordningen er basert på forbruk, er det i gjennomsnitt de med høyeste inntekt som får mest strømstøtte.
– Selv om strømstøtten er klart viktigst for utsatte gruppers økonomi, er det de med høyest inntekt som i gjennomsnitt får mest støtte målt i kroner. Det innebærer at støtteordningen i liten grad er omfordelende, sier Hanne Marit Dalen.
For eksempel fikk de 10 prosentene av husholdningene med høyest inntekt over dobbelt så mye i strømstøtte i perioden desember 2021 til mars 2022, sammenlignet med husholdningene med lavest inntekt.
Beregningene er gjort for perioden august 2019 til mars 2022. Endringen i husholdningenes forbruk av strøm er beregnet fra oktober 2021.
– Selv om kraftprisene er langt høyere nå, vil virkningene på husholdningenes økonomi i hovedsak være de samme som i fjor vinter. Støtteordningen vi har nå sørger for at utgiftsnivået holder seg relativt stabilt. Beløpet som utbetales i strømstøtte øker imidlertid i takt med kraftprisen, sier Hanne Marit Dalen.
– Rapporten gir ingen anbefaling eller svar på hvordan strømstøtten bør innrettes videre. Den gir derimot et kunnskapsgrunnlag som kan brukes i en videre utforming av ordningen, understreker Hanne Marit Dalen.
Mindre strømsparing i blokkleiligheter enn i hus
Beregningene viser at de fleste husholdninger har redusert strømforbruket betydelig som følge av prisøkningen. Det er imidlertid stor forskjell på hvor mye ulike husholdningstyper har mulighet til å spare.
Husholdninger i eneboliger har kuttet strømforbruket mest. Det skyldes blant annet at de har muligheter til å spare ved å bruke alternative oppvarmingskilder som vedfyring, og å la ubrukte rom stå kalde. Husholdninger i blokkleiligheter har færre slike muligheter, og strømsparing vil i større grad gå utover velferdsnivået til disse husholdningene.
– Vi finner at husholdningene i eneboliger har fortsatt å spare på strømmen også etter at støtten ble innført. I blokkleilighetene ble sparingen derimot kraftig redusert da strømstøtten ble innført. Det gir en indikasjon på at det er mer krevende for de i blokk å spare strøm, sier Hanne Marit Dalen.
Det samme bildet gjelder også når vi ser på strømsparing etter inntektsgruppe. De med lavest inntekt, som også ofte bor i blokkleiligheter, har spart mindre strøm gjennom hele perioden.
Husholdningene som befinner seg midt i inntektsfordelingen sparer mest strøm sammenlignet med hvor mye de bruker.
– Dette er husholdninger som ofte bor i eneboliger. De har gjerne både mulighet til å spare en del strøm, og behov for at utgiftene ikke skal bli for høye og gå for mye utover velferden, sier Hanne Marit Dalen.
Les den fullstendige rapporten her: Økonomiske konsekvenser av høye kraftpriser og strømstønad
