Forbruket av elektrisitet i Alminnelig forsyning: Denne forbruksgruppen inneholder husholdninger, primærnæringer, tjenesteytende næringer og industri annen enn kraftintensiv industri. var 76,0 TWh i 2022, mot 82,8 TWh i 2021, viser nye tall fra statistikken Elektrisitet.
Husholdninger, tjenesteytende næringer og annen industri enn den kraftintensive står for det meste av forbruket innenfor alminnelig forsyning. Av det årlige forbruket i alminnelig forsyning utgjør husholdningenes elektrisitetsforbruk, medregnet hytter og fritidshus, om lag halvparten.
En betydelig andel av elektrisitetsforbruket til norske husholdninger går med til oppvarming av bolig. Etterspørselen etter elektrisitet på kort sikt har tidligere vist seg å være lite prissensitiv og mer avhengig av temperaturforhold.
– Det er imidlertid ikke urimelig å anta at de unormalt høye strømprisene, som har vedvart gjennom hele 2022, etter hvert har begynt å påvirke forbruksvanene til både husholdninger og næringer og dermed bidratt til nedgangen i forbruket, sier rådgiver Ståle Skrede.
I tillegg var 2022 et relativt varmt år. I 1. kvartal var temperaturen 1-2 grader høyere enn det som er normalt for årstiden (met.no).
– I 2022 var det bare desember måned som var klart Med normal temperatur menes her gjennomsnittsverdi av målt temperatur for en gitt måned i perioden 1991-2020., så vi må regne med at de høye temperaturene også har bidratt til et noe lavere forbruk enn de tidligere årene, sier Ståle Skrede.
Liten reduksjon for kraftintensiv industri, men økt forbruk for utvinning av olje og gass
Forbruket av elektrisitet for både alminnelig forsyning, kraftintensiv industri og olje- og gassutvinning – som til sammen dekker det totale forbruket av elektrisk kraft i Norge, eksklusive tap i linjenett og forbruk til pumpekraft – gikk ned med 6,4 TWh i 2022 til 122,9 TWh. Det er det laveste registrerte nivået siden 2016.
Forbruket i kraftintensiv industri gikk litt ned fra 2021 til 2022, med 0,6 TWh til 38,1TWh, riktig nok fra et historisk høyt nivå i 2021.
Elektrisitetsforbruket i utvinning av råolje og naturgass økte derimot med 0,9 TWh fra 2021 til 2022, til 8,7 TWh. Det er det høyeste registrerte nivået i statistikken. Oppgangen i 2022 skyldes blant annet at Equinors LNG-anlegg på Melkøya i Hammerfest startet produksjonen igjen i juni 2022 (equinor.com), etter å ha vært stengt en lengre periode grunnet en brann i 2020.
Forbruket i utvinning av råolje og naturgass omfatter mottaks- og prosesseringsanlegg for råolje og naturgass på land, samt installasjoner på norsk sokkel med kabelforbindelse til fastlandet.
Kraftig økning i import i 2022
Det ble importert 13,3 TWh strøm inn til Norge i 2022. Det er en kraftig oppgang fra 8,2 TWh året før og 4,5 TWh i 2020.
– Dette kan sees i sammenheng med en uvanlig lav produksjon fra vannkraft i Norge, særlig i de tre første kvartalene av 2022, sier Ståle Skrede.
– Lave magasinfyllinger og tilsvarende oppjustering av verdien på magasinvann gjorde det billigere å importere kraft fra utlandet, særlig i perioder med høy vindkraftproduksjon utenlands, sier Skrede.
Norge eksporterte 25,8 TWh i 2022, som er omtrent det samme nivået som året før. Til tross for rekordhøy import i 2022 var Norge netto eksportør av kraft i alle årets måneder, med unntak av september 2022. I november alene ble det eksportert 3,2 TWh, som er den høyeste registrerte månedlige eksporten til nå. På grunn av periodevis høy import sank imidlertid årlig nettoeksport fra 17,6 TWh i 2021 til 12,5 TWh i 2022.
Utveksling mellom landene bestemmes av forskjeller i produksjons- og forbruksforhold i kraftmarkedene, prisene på elektrisitet og kapasiteten på overføringslinjene. De stadig høyere verdiene for både import og eksport henger sammen med den økte overføringskapasiteten mellom Sør-Norge og kontinentet og Storbritannia. I 2021 ble to nye overføringskabler mellom Sør-Norge og Europa åpnet, begge med en installert kapasitet på 1400 MW. Nordlink, mellom Norge og Tyskland, ble satt i operativ drift i mars 2021 (statnett.no), etterfulgt av North Sea Link til Storbritannia i oktober 2021(northsealink.com).
Lav vannkraftproduksjon
Samlet produksjon av elektrisitet var på 146 TWh i 2022, ned fra 157,1 TWh i 2021. Vannkraftproduksjonen ble redusert med 14,9 TWh og var på sitt laveste nivå siden 2019.
Produksjon fra vannkraft var høy i siste halvdel av 2021, og produsentene gikk inn i 2022 med fyllingsnivåer i magasinene godt under median for magasinfylling de siste 20 år (nve.no). Dette har nok bidratt til at produsentene har verdsatt det gjenværende magasinvannet såpass høyt at import fra utlandet har vært billigere enn produksjon fra norske magasiner.
Den lave produksjonen kan også vurderes i lys av at Statnett sommeren 2022 vurderte kraftsituasjonen i Sør-Norge (statnett.no) til å være Stram kraftsituasjon betyr at sannsynligheten for rasjonering (utkobling av forbruk) anslås å være mellom 5 og 20 prosent. noe som kan ha gitt vannkraftprodusentene ytterligere insentiv til å spare på vannet. I løpet av høsten 2022 kom det imidlertid såpass mye nyttbart tilsig til magasinene at man så en betydelig økning i vannkraftproduksjon i årets to siste måneder. For 2022 som helhet var tilsigstilgangen til vannkraftmagasinene (nve.no) omtrent som gjennomsnittet for de siste tjue år.
Rekordhøy vindkraftproduksjon
Vindkraftproduksjonen fortsetter å øke, til tross for en noe lavere investeringstakt for vind i 2022 enn tidligere år (nve.no). I 2022 ble det produsert 14,8 TWh vindkraft i Norge, en oppgang fra 11,8 TWh i 2021. Produksjon fra vindmøller utgjorde i 2022 10,2 prosent av samlet elektrisitetsproduksjon, sammenlignet med 7,5 prosent i 2021. Vannkraft dominerer imidlertid fortsatt, med 88,2 prosent av den samlede kraftproduksjonen på 146 TWh.
