Det viser nye månedlige tall fra statistikken Elektrisitet.
Elektrisitetsproduksjonen i 2024 økte med 2,1 prosent sammenlignet med året før, og var akkurat litt høyere enn sist det ble registrert produksjonsrekord tilbake i 2021. Det var spesielt vannkraften som bidro til økningen i produksjon fra 2023 til 2024.
– Vannkraften stod for rundt 89 prosent av den samlede strømproduksjonen i 2024. Det var særlig vannkraften som bidro til å heve den totale produksjonen av strøm sammenlignet med året før, sier Thomas Aanensen, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
I 2024 ble det produsert 140 TWh elektrisitet fra vannkraftverk i Norge, opp fra 137,3 TWh året før. Dette er 3,4 prosent mer enn snittproduksjon fra vannkraft for de siste fem årene. Dermed beholder vannkraften sin dominerende stilling i det norske energisystemet.
Mer nedbør ga fullere vannmagasiner
Ressurssituasjonen for vannkraften endret seg en del gjennom 2024. Ved inngangen til året lå samlet magasinvolum i Norge (nve.no) rundt 7 prosentpoeng under medianverdien for uken de siste 20 årene, samtidig som den Den hydrologiske balansen beregnes ved å sette sammen den estimerte energimengden i snø, mark- og grunnvann og magasinfylling slik at man kan anslå hvor mye energi det er i vannet sammenliknet med normalt. viste et underskudd på 9 TWh (nve.no). Mot sommeren, og videre utover, lå fyllingsgraden over eller nær medianverdien for det meste av tiden, og ved utgangen av året var fyllingsgraden i magasinene rundt 11 prosentpoeng høyere enn medianen. Den hydrologiske balansen i kraftsystemet snudde etter sommeren i 2024 fra en situasjon med underskudd til en situasjon med overskudd som varte ut året.
Tall fra Meteorologisk Institutt (met.no) viser at det falt 15 % mer nedbør enn normal for hele landet samlet i 2024, og at året var det 3. våteste året i måleserien som startet i 1901. Det ga høyt tilsig til vannmagasinene gjennom året.
Investeringer i ny kraftproduksjon og oppgradering av eksisterende anlegg har også bidratt til høyere kraftproduksjon over tid.
Oppgang i vindkraftproduksjon
I 2024 var samlet produksjon fra alle vindmøller på 14,5 TWh. Det var en oppgang på 4,2 prosent fra 2023. Vindkraftens andel av samlet produksjon var 9,3 prosent i 2024.
Det var en voldsom vekst i vindkraftproduksjonen i perioden fra 2016 til 2022 som ble drevet av utbygging av mange nye vindkraftverk. Investeringer i ny produksjonskapasitet for vindkraft nådde et toppnivå mellom 2019 og 2020, og siden 2021 har investeringene i ny kapasitet falt mye, da de siste store landbaserte vindkraftprosjektene ble ferdigstilt. De siste årene har utvikling i vindkraftproduksjonen flatet ut og forskjeller i produksjonen fra år til år avhenger mer av vindforholdene gjennom året.
Produksjon av elektrisitet fra varmekraft utgjorde 1,5 prosent av totalproduksjonen i 2024, og produksjon i denne kategorien falt med 7 prosent fra året før.
Høy vekst i solkraftproduksjon
Fra og med januar 2024 har det blitt publisert tall for elektrisitetsproduksjon fra solkraft i statistikken Elektrisitet, med tall tilbake til 2020. Det er naturlig nok store sesongvariasjoner på solkraft i et land som Norge, med høyest produksjonsnivåer i sommerhalvåret.
I datagrunnlaget fra Elhub registreres kun den strømmen som mates inn på kraftnettet for solkraftprodusenter. Dette vil typisk skje i solrike perioder hvor produksjonen overgår eget forbruk. Siden produksjonsverdiene er baserte på en nettomåling, vil det medføre en underestimering av den totale solkraftproduksjonen. levert ut på nett i 2024 utgjorde 251 GWh, mot 162 GWh i fjor. Det som eksisterer av solkraftproduksjon i Norge er først og fremst konsentrert i tettbygde strøk i Sørøst- og Sørvest-Norge. Den samlede elektrisitetsproduksjonen fra solcelleanlegg er fremdeles meget lav (cirka 0,2 prosent av totalproduksjon i 2024), men antallet installasjoner av solcelleanlegg øker jevnt og trutt, og årlig produksjon fra solkraft har økt fra 26 GWh i 2020 til litt over 250 GWh i 2024.
Høy nettoeksport også i 2024
Samlet eksport endte i 2024 på 33,1 TWh. Med en samlet import på 14,7 TWh ble nettoeksporten av strøm på 18,4 TWh. Det er 0,7 TWh høyere enn i 2023.
– Foruten i 2019, da det var en liten samlet nettoimport av elektrisitet, har det vært nettoeksport i alle år siden 2010. Aller høyest nettoeksport var det i 2020, sier Thomas Aanensen.
Utveksling mellom landene bestemmes av forskjeller i produksjons- og forbruksforhold i kraftmarkedene, prisene på elektrisitet og kapasiteten på overføringslinjene.
Strømforbruk i husholdninger
Strømforbruket i husholdninger var på 40,9 TWh i 2024, opp fra 40,4 TWh i 2023 og rundt 0,5 TWh høyere enn gjennomsnittet de siste fire årene. I tidsserien som går tilbake til 2020 var det i 2022 at strømforbruket i husholdninger var lavest med et forbruk på 37,8 TWh. Det var et år da strømprisene var rekordhøye.
En betydelig andel av strømforbruket til norske husholdninger går med til oppvarming. Tall fra Meteorologisk Institutt (met.no) viser at gjennomsnittstemperaturen for landet i 2024 var 1,1 grader høyere enn normalt.
Av strømforbruket til husholdninger på 40,9 TWh, stod forbruk i boliger for 38,4 TWh, mens hytter og fritidshus var omtrent 2,5 TWh.
Strømforbruk i boliger, hytter og fritidshus utgjorde 31 prosent av samlet elektrisitetsforbruk i 2024.
Strømforbruk i næringer
Strømforbruk i Jordbruk, skogbruk og fiske. Alle næringer som har næringskode mellom 1 og 3 i standard for næringsgruppering (2007). økte med 4,3 prosent fra 2023 til 2024, mens Sekundærnæringer inneholder følgende forbruksgrupper, fordelt etter standard for næringsgruppering (2007): Utvinning av råolje og naturgass (06+09.1), Bergverksdrift (05+07-09, unntatt 09.1), Kraftintensiv industri som omfatter: Produksjon av papirmasse, papir og papp (17.1), Produksjon av kjemiske råvarer m.m. (20.1), Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer (24.1), Produksjon av ikke-jernholdige metaller (24.4), Industri utenom kraftintensiv industri (10-33, unntatt 17.1, 20.1, 24.1 og 24.4), Kraftforsyning, VAR, bygg og anlegg (35-44) økte sitt forbruk med 3,3 prosent. For Tertiærnæringer: Alle næringer som i standard for næringsgruppering (2007) har næringskode mellom 45 og 99. Dette inkluderer tjenesteytende næringer og transportnæringer. økte strømforbruket med 1,2 prosent fra 2023.
Strømforbruket i Kraftintensiv industri omfatter produksjon av papirmasse, papir og papp, kjemiske råvarer, jern, stål og ferrolegeringer samt ikke-jernholdige metaller. var 36,3 TWh i 2024. Det er rundt 0,4 TWh høyere enn året før, men 3 TWh lavere enn i toppåret 2021. Elektrisitet er en viktig innsatsfaktor for kraftintensiv industri, og nedgang i strømforbruk kan være en indikator på redusert aktivitet. Det er ikke urimelig å anta at det vedvarende høye prisnivået på strøm i Sør-Norge har vært med å legge en demper på aktivitetsnivået for den kraftintensive delen av industrien i denne delen av landet.
Strømforbruk i kraftintensiv industri utgjorde rundt 28 prosent av samlet elektrisitetsforbruk i 2024.
Strømforbruk i anlegg for utvinning av råolje og naturgass endte på 11,5 TWh i 2024, en økning på 11 prosent fra i fjor. Økningen kan blant annet ses i sammenheng med at det har kommet til nye elektrifiserte felt og at det er høy aktivitet på mange felt som har kabelforbindelse til fastlandet. Siden 2010 har strømforbruket i utvinning av råolje og naturgass økt med 6,1 TWh.
Forbruket i utvinning av råolje og naturgass omfatter mottaks- og prosesseringsanlegg for råolje og naturgass på land, samt installasjoner på norsk sokkel med kabelforbindelse til fastlandet. Strømforbruk i utvinning av råolje og naturgass utgjorde nær 9 prosent av samlet elektrisitetsforbruk i 2024.
