Forbruk av fjernvarme utgjorde 6300 GWh i 2022. Av dette ble rundt 54 prosent brukt i tjenesteytende næringer, 26 prosent i husholdninger og rundt 18 prosent til industri og bygg og anlegg. Rundt 1 prosent ble brukt til andre formål. Det var størst nedgang i forbruk innen tjenesteytende næringer og industri, med henholdsvis 6 og 7 prosent fra året før, mens forbruk til husholdninger gikk ned med knappe 4 prosent.
Fjernvarme omfatter her damp eller varmt vann som transporteres gjennom isolerte rør til forbrukerne, og blant annet benyttes til oppvarming og varmt tappevann. Grafikken viser et flytdiagram (Sankey) som illustrerer hvordan forbruk av ulik brensel til produksjon blir til bruttoproduksjon og deretter nettoproduksjon før det leveres til forbruker.
Økte fjernvarmepriser
Fjernvarmeprisen eksklusiv merverdiavgift utgjorde 119,3 øre/kWh i gjennomsnitt i 2022. Det er 29 prosent mer enn året før og en fordobling fra 2020. Prisen varierte for ulike forbruksgrupper, og den var høyest for tjenesteytende næringer i 2022, med 141 øre/kWh, som er 40 prosent mer enn året før. For husholdninger ble fjernvarmeprisen, inkludert 25 prosent merverdigavgift, på 137 øre/kWh. Det er 9 prosent mer enn året før, men litt lavere enn den totale strømprisen, som var på 144 øre/kWh i 2022, fratrukket strømstøtte. I likhet med strømprisen var det betydelige regionale variasjoner i fjernvarmeprisen, der fjernvarmekunder i Nord-Norge betalte minst.
Prisøkningen må sees i sammenheng med de økte strømprisene i 2022, siden fjernvarmeprisen følger prisen på elektrisitet, justert for strømstøtte.
Energiloven § 5-5 slår fast at fjernvarmeprisen ikke skal overstige prisen på elektrisk oppvarming (total strømpris inkl. nettleie og avgifter) i vedkommende forsyningsområde, mens strømstøtteloven sier at man skal ta hensyn til strømstøtten når fjernvarmeprisen beregnes. Energiloven gjelder for fjernvarmeanlegg med konsesjon. Kommunen kan pålegge alle nye og renoverte bygg å knytte seg til fjernvarmeanlegg med konsesjon. I anlegg uten konsesjon bestemmes fjernvarmeprisen i avtale mellom fjernvarmeselskapet og kunden
Kraftprisen til tjenesteytende næringer, uten nettleie og avgifter, var på 152 øre/kWh i 2022, som er mer enn en fordobling fra året før. I tillegg kommer nettleie og elavgift som gir en totalpris på 1,8-1,9 kr/kWh. Næringslivet betaler også mva. men får fradrag for dette. Det har ikke vært noen automatisk strømstøtte til næringslivet, på samme måte som for husholdninger. Derimot kunne bedrifter søke om strømstøtte, dersom strømkostnader utgjorde minst 3 prosent av omsetningen.
I november 2022 startet NVE et arbeid for å se på om fjernvarmeprisen bør fristilles fra strømprisen. Et av forslagene er at pristaket på fjernvarme tar utgangspunkt i alternativkostnad ved oppvarming med varmepumpe. Nesten 40 prosent av alle husholdninger bruker nå varmepumpe, blant annet for å redusere energikostnader.
Økte salgsinntekter
Tross lavere forbruk av fjernvarme i 2022, så steg fjernvarmeverkenes salgsinntekter med rundt 22 prosent fra året før. Samtidig steg også energikostnadene. Energikostnader utgjør en stor del av fjernvarmeverkenes kostnader, og dette steg betydelig, som følge av økte priser på de fleste energiprodukter. Fjernvarmeverk med næringskode 35.3, damp og varmtvannsforsyning, kan ikke søke om strømstøtte.
Varmere i 2022 enn 2021
2022 var det 9. varmeste året som er registrert, med en temperatur på 0,7 grader over Klimanormalen er gjennomsnitt for været i en periode på 30 år. Gjennomsnittet for perioden 1990-2021 benyttes nå som referanse av Meteorologisk institutt., mens 2021 var det kaldeste året siden 2013. I 2021 var temperaturen for året omtrent som klimanormalen for 1990-2021, men vintermånedene var spesielt kalde. Siden fjernvarme hovedsakelig brukes til oppvarming, i tillegg til varmtvann, så forklarer varmere vær noe av nedgangen i forbruket. I 2021 var dessuten fjernvarmeforbruket rekordhøyt, og tross nedgangen fra året før, så er forbruket i 2022 fortsatt det nest høyeste som noensinne er målt.
Fjernvarme fra avfall og biobrensel
Nettoproduksjonen av fjernvarme i 2022 utgjorde 7071 GWh, som er 5 prosent mindre enn året før. Rundt 70 prosent av fjernvarmen ble produsert ved å utnytte varme fra avfallsforbrenning, eller ved forbrenning av biomasse som treavfall, flis, pellets osv. Rundt 17 prosent av fjernvarmen ble produsert fra elektrokjeler eller varmepumper, mens resten ble produsert fra bioolje, biogass, spillvarme fra industri, oljekjeler mv. Det er en relativt liten andel som produseres fra fossil energi som olje eller naturgass, kun ca 4,5 prosent i 2022. Det var en nedgang i bruk av strøm til fjernvarmeproduksjon på hele 30 prosent fra året før, noe som kan skyldes høyere strømpriser.
I 2022 ble det også brukt rundt 184 GWh Fjernkjøling er kaldt vann som transporteres gjennom isolerte rør til forbrukere, hovedsakelig til tjenesteytende næringer<br> , som er rundt 3 prosent mindre enn året før. For fjernkjøling var prisen uten mva. om lag 138 øre/kWh, opp 20 prosent fra året før. Det er rundt 20 fjernvarmeverk som også produserer fjernkjøling, hovedsakelig ved bruk av varmepumper, kompressormaskiner/kjølemaskiner eller frikjøling.
