Netto innenlands sluttforbruk av energi fordeler seg med rundt 33 prosent på industrien, 25 prosent på veitransport og 42 prosent på Andre forbruksgrupper omfatter husholdninger, tjenesteytende næringer, landbruk og fiske. Av dette står husholdninger for om lag halvparten mens tjenesteyting står for rundt 40 prosent.. I 2023 ble både energiforbruk til industri og veitrafikk redusert med rundt 5 prosent fra året før. Lavere energibruk i industrien må sees i sammenheng med fall i industriproduksjonen for en del industrinæringer.
Mer energi til oppvarming
For husholdninger og tjenesteyting steg den totale energibruken med henholdsvis 5 og 2 prosent i 2023, noe som oppveier noe av nedgangen for industri og transport. Store deler av energibruken her går til oppvarming, og kaldere vær har bidratt til denne økningen. I 2023 var temperaturen 0,1 grader Celsius under En Klimanormal er gjennomsnitt av været, for eksempel temperaturen, for en periode på 30 år, og brukes som referanse for å sammenligne endringer i klimaet. for 1991-2020, mens 2022 var et relativt varmt år. Forbruket av elektrisitet og fjernvarme i husholdninger steg med henholdsvis 7 og 16 prosent fra året før, noe som også kan ha sammenheng med lavere priser på strøm og fjernvarme i 2023. Forbruket av ved gikk ned med 7 prosent fra året før, etter en betydelig økning i 2021 og 2022 som følge av økte strømpriser disse årene. Forbruket av ved gikk mest ned for fritidsboliger, med om lag 24 prosent fra året før, mens for boliger var nedgangen rundt 2 prosent.
For tjenesteyting gikk strømforbruket ned om lag 2 prosent i 2023, mens bruk av fjernvarme steg med hele 14 prosent. Dette kan ha sammenheng med at det var en betydelig nedgang i fjernvarmeprisene til tjenesteyting i 2023, på rundt 22 prosent fra året før.
Lavere energibruk i transport
– Stadig flere elbiler og mer bruk av biodrivstoff har bidratt til lavere fossilt energibruk innen veitransport, sier seniorrådgiver Malin Bjelvert.
Mens fossil autodiesel og bensin gikk ned med henholdsvis 6 og 17 prosent, så steg Strømforbruk i veitransport blir beregnet på grunnlag av kjørelengder for elektriske kjøretøy og ladbare hybridbiler (for 50 prosent av kjørelengden). Det antas et forbruk på 0,2 kWh/km for personbiler, 0,23 for små godsbiler, og 1.5 kWh/km for busser og større lastebiler. Dette beregnes kun for norske kjøretøy. med hele 23,5 prosent fra året før, og kom opp i rundt 2,5 TWh for 2023. Elektrisitet står for knapt 7 prosent av totalt energibruk i veitransport, men elbiler og ladbare hybridbiler står nå for 26 prosent av kjørelengdene for norske kjøretøy, dersom man antar at ladbare hybridbiler kjører halvparten på strøm. Samlet sett så gikk energibruken i veitransport ned med 5 prosent, til tross for en økning i samlede kjørelengder på 0,7 prosent for norske kjøretøy. Dette har sammenheng med at elmotorer er mer energieffektive enn fossil energidrevne motorer, målt i kWh per kilometer.
Drivstoff kjøpt og brukt i utenlandske kjøretøy i Norge er også inkludert i energibalansen, men her har vi ikke komplett oversikt over kjørelengder eller drivstofftype. Norske kjøretøy står imidlertid for mesteparten av kjøringen i Norge.
Biodrivstoff til stadig flere formål
Forbruk av flytende biodrivstoff i veitrafikk steg samlet sett med 0,4 prosent fra året før. Lavere priser på biobensin enn biodiesel bidro til lavere innblanding av biodiesel i diesel og mer innblanding av biobensin i bensin, men samlet sett ble omsetningskravet for biodrivstoff (miljodirektoratet.no) i drivstoff til veitrafikk oppfylt. Nytt i 2023 var at det ble innført krav til 6 prosent innblanding av biodrivstoff i sjøfart den 1. oktober, mens det fra 1. januar ble innført et krav til 10 prosent innblanding av biodrivstoff i ikke-veigående maskiner. Fra 1. januar 2020 har det dessuten vært et krav om 0,5 prosent biodrivstoff innblanding i innenriks luftfart. Innenlands sluttforbruk av flytende biobrensel steg 21 prosent fra året før og utgjorde 5,5 TWh. Av dette gikk 73 prosent til veitransport.
Norge på Europa-toppen i fornybarandel
I henhold til fornybarandelene blir høyere i EU's fornybardirektiv enn dersom man ser på faktiske tall, blant annet fordi avansert biodrivstoff og fornybar elektrisitet i veitransport ganges opp med multiplikatorer som gjør at dette får en større vekt., så var andelen fornybar energi i transport i Norge på 23,7 prosent i 2022, og kun Sverige hadde høyere fornybarandel (ec.europa.eu). Dette kan i stor grad tilskrives den høye andelen elbiler i Norge, samt biodrivstoff. Norge er også i toppen når det gjelder den overordnende fornybarandelen i henhold til fornybardirektivet, med 75,8 prosent fornybart i 2022. Kun Island ligger høyere(ec.europa.eu). Dette har også sammenheng med den utstrakte bruken av fornybar elektrisitet i Norge. I disse beregningene inkluderes ikke energiproduserende sektorer, som olje- og gassutvinning, Fornybarandeler beregnet etter fornybardirektivets metoder for 2023 er ikke klart ennå.
Mer strøm og mindre gass i olje- og gassutvinning
Forbruk av landtilkoblet strøm i olje- og gassutvinning økte med 14 prosent og kom opp i hele 10,4 TWh i 2023. I tillegg kommer vindkraft produsert på vindkraftfelt til havs, dvs. "Hywind Tampen", som antas å dekke ca. 35 prosent av energibruken på Snorre og Gullfaks-feltene. Strøm produsert i offshore vindparker er ikke inkludert i tallene siden dette ikke inngår i SSBs elektrisitetsstatistikk, men det er anslått å ligge på rundt 384 GWh årlig (snl.no). Det var en samlet nedgang i forbruk av naturgass i olje- og gassutvinning på rundt 2 prosent fra året før, tross en relativt uendret petroleumsproduksjonen totalt sett i 2023, sammenlignet med året før. I tillegg ble fakling er etterforbrenning av gass for å bli kvitt overskudd av gass. av naturgass redusert med 42,7 mill.Sm3, tilsvarende 16 prosent, mens avlufting av naturgass gikk ned med 6,6 mill.Sm3 tilsvarende 31 prosent. Sammen med elektrifiseringen bidro dette til lavere utslipp av klimagasser fra denne næringen.
Mer råolje og elektrisitet, mindre naturgass
Norge er en viktig produsent og eksportør av råolje og naturgass til resten av Europa. Offshore petroleumsproduksjon stod for rundt 93 prosent av vår totale primære energiproduksjon i 2023, og det aller meste av dette går til eksport. Fra 2022 til 2023 var det en økning på 0,7 prosent i total produksjon av primære energiprodukter er energi som produseres uten innsatsvare av annen energi, som råolje, naturgass, offshore produksjon av NGL/LPG, vannkraft, kull, vindkraft og biobrensel..¹
Samlet produksjon av råolje, naturgass og offshore produksjon av NGL/LPG og etan kom opp i 2356,6 TWh i 2023 som er 0,4 prosent mer enn året før, mens produksjonen av naturgass gikk ned 5 prosent.² Dette resulterte i en nedgang i eksportert naturgass på 5,6 prosent. Naturgassproduksjonen nådde en topp i 2017 på 129 milliarder Sm3 og har deretter stabilisert seg rundt 120 mrd. Sm3 per år. Råoljeproduksjonen inkl. feltkondensat, nådde en topp i år 2000 på 157 millioner tonn og har deretter avtatt, men har steget litt igjen de siste årene. Råoljeproduksjonen økte med 7 prosent i 2023, mens eksporten av råolje steg med 9 prosent.
Total produksjon av elektrisitet steg med knapt 6 prosent fra året før. Det var fremdeles lavere enn 2020 og 2021, men fortsetter en generelt økende trend. I 2023 var det en økning på 20 prosent i eksportert elektrisitet sammenliknet med 2022. Norsk kraftproduksjon er i hovedsak basert på vann- og vindkraft, som stod for henholdsvis 89 og 9 prosent av produksjonen i 2023. Produksjonen kan derfor svinge litt fra år til år avhengig av nedbørsmengder og værforhold. Strøm produsert fra solcellepaneler har også steget i 2023, men det står foreløpig for en liten del av totalen.
Energibalansen følger energiflyten på norsk territorium. Produksjon primære energiprodukter: Primære energiprodukter utvinnes eller hentes rett ut fra naturen og har ikke vært gjennom en omvandlingsprosess fra annen energi. Tilgang: Netto innenlands tilgang Netto innenlands energibruk: Netto innenlands energibruk omfatter hovedsakelig forbruk av sekundære energiprodukter, samt biobrensel, naturgass, kull og NGL/etan som også går til sluttforbruk. Transformasjon: Prosess der primære energiprodukter omvandles til sekundære energiprodukter, som for eksempel at råolje omvandles til bensin. Energi brukt som råstoff: Energi som ikke brukes som brensel, men som råvarer. Eksempler er oljeprodukter brukt i plastproduksjon og naturgass brukt i metanolproduksjon. Grafikken oppdatert 24. september 2024.
¹ Setningen ble korrigert 13. september 2024.
² Setningen ble korrigert 13. september 2024.
