I investeringsundersøkelsen gjennomført i november anslås samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning i 2022 til om lag 239 milliarder kroner målt i løpende verdi. Dette gir en nedgang på 1,8 prosent sammenlignet med 2021-anslaget gitt på samme tid i fjor. Nedgangen drives særlig av et investeringsfall innenfor olje- og gassvirksomhet. I tillegg bidrar kraftforsyning også negativt. For mer om investeringene i olje- og gassvirksomhet, se egen artikkel.I industrien er det forventet en kraftig investeringsvekst i 2022 sammenlignet med tilsvarende anslag for 2021.

Figur 1. Investeringsanslag registrert i 4. kvartal samme år. Millioner løpende kroner

Kilde: Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, Statistisk sentralbyrå

Virksomhetenes nyeste anslag for samlede investeringer i 2023 antyder en oppgang på 5,2 prosent sammenlignet 2022-anslag, gitt på samme tid i fjor. I industrien er det ventet en sterk vekst også til neste år. Det anslås også vekst i investeringer for kraftforsyning. Lavere investeringer innenfor olje- og gass bidrar negativ og er med på å dempe veksten i de samlede investeringene for 2023.

I følge Tall som er korrigert for kalendereffekter og sesongmessig variasjon. En slik justering gir et mer korrekt bilde av den underliggende utviklingen i tidsserien, og gjør det enklere å sammenligne resultater for påfølgende kvartaler var det følgende utvikling i de utførte investeringene fra 2.kvartal til 3.kvartal 2022:

  • Olje og gass: - 0,2 %
  • Industri: 3,8 %
  • Kraftforsyning: -9,0 %

Figur 2. Utførte investeringer per kvartal. Indeks. Sesongjusterte tall. 2005=100

Kilde: Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, Statistisk sentralbyrå

Fortsatt er det store enkeltprosjekter som trekker industriinvesteringene opp i år

De siste anslagene for industriinvesteringene i 2022 er på 36,0 milliarder kroner. Det gir en vekst på hele 35 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2021. Det oppdaterte anslaget for 2022 er på samme nivå som anslaget gitt i august-undersøkelsen.

Den samlede oppgangen i industriinvesteringene skyldes en vekst innenfor noen få næringer. Det er særlig noen store enkeltprosjekter innenfor dataindustri og elektrisk utstyrsindustri samt metallindustri som bidrar til oppgangen. Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri bidrar også positiv til oppgangen. Lavere investeringer i maskinindustri samt møbelindustri og annen industri bidrar til å dempe veksten noe.

Figur 3. Investeringer. Industri og bergverksdrift. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt. Millioner løpende kroner

Kilde: Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, Statistisk sentralbyrå

Figur 4. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2022/2021¹. Investeringsanslag registrert 4. kvartal samme år. Prosentvis endringsrate

¹ Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.
Kilde: Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, Statistisk sentralbyrå

Fortsatt oppgang i industriinvesteringer i 2023

Virksomhetenes oppdaterte anslag for industrien i 2023 tyder på at veksten fortsetter til neste år, med en kraftig oppgang på 44 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2022. Det er særlig dataindustri og elektrisk utstyrsindustri, samt metallindustri som står bak investeringsoppgangen. I tillegg melder også gummi, plast og mineralsk industri om svært høy investeringsaktivitet. Felles for disse næringene er at det er store enkeltprosjekter som strekker seg over flere år og som bidrar til å trekke opp investeringsnivået.

Figur 5. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2023/2022¹. Investeringsanslag registrert 4. kvartal året før. Prosentvis endringsrate

¹ Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.
Kilde: Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, Statistisk sentralbyrå

Fra investeringsnedgang i 2022 til oppgang i kraftforsyning i 2023

Virksomhetens nyeste anslag for samlede investeringer i kraftforsyning for 2022 er på 25,7 milliarder kroner, mål i løpende verdi. Dette tilsvarer en markant nedgang på 21 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2021. Nedgangen skyldes hovedsakelig et tydelig fall innenfor produksjonsleddet. Avsluttede vindkraftprosjekter i 2021 uten at nye har kommet til er en viktig årsak til nedgangen. Distribusjonsleddet bidrar marginalt opp.

I det siste 2023-anslaget antydes det en oppgang i kraftinvesteringene på 14,2 prosent sammenlignet med 2022-anslaget, gitt i august i fjor. Det er distribusjonsleddet som bidrar klart mest til oppgangen i neste år. Investeringer i produksjon av elektrisitet samt fjernvarme og annen kraftforsyning bidrar også positiv til denne oppgangen. Kraftinvesteringene kan isolert sett øke ytterligere neste år om det settes i gang flere vindparkprosjekter. For mer informasjon se i NVE. 

Figur 6. Investeringer. Kraftforsyning. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt. Millioner løpende kroner

Kilde: Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, Statistisk sentralbyrå

Moderat oppgang for bergverksdrift i 2022, negative utsikter for 2023

Målt i løpende verdi anslås samlede investeringer innenfor bergverksdrift i 2022 til om lag 2 milliarder kroner. Dette tilsvarer en oppgang på 1,0 prosent sammenlignet med året før. Foreløpige anslag for 2023 indikerer et fall sammenlignet med anslag for 2022 gitt på samme tid i fjor.

 

Undersøkelsen «Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning» (KIS) inngår i datagrunnlaget til Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR), men likevel kan det forekomme avvik. Årsaker til dette er:

  • Svarprosent ved frigivning av KIS er høyere enn ved frigivning av KNR.
  • KIS estimerer populasjonstall for industri og kraftforsyning ved å bruke årlig strukturstatistikk som oppblåsingsgrunnlag, mens KNR fremskriver årlige nasjonalregnskapstall (t-2) med endringsrater fra KIS.
  • KNR har innarbeidet oppdaterte retningslinjer for føring av nasjonalregnskap, som fører til at forsknings- og utviklingstjenester nå føres som investering istedenfor som løpende driftskostnad. KIS dekker ikke slike investeringer.

KIS benytter direkte metode ved sesongjustering av tidsserier, mens KNR benytter indirekte metode.