I investeringsundersøkelsen gjennomført i november anslås samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning i 2023 til om lag 292 milliarder kroner målt i løpende verdi. Dette gir en oppgang på hele 22 prosent sammenlignet med 2022-anslaget gitt på samme tid i fjor. Økningen drives særlig av investeringsoppgang innenfor olje- og gassvirksomhet. I tillegg bidrar både industrien og kraftforsyning positiv. For mer om investeringene i olje- og gassvirksomhet, se egen artikkel.

Figur 1. Investeringsanslag registrert i 4. kvartal samme år. Millioner løpende kroner

Kilde: Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, Statistisk sentralbyrå

Virksomhetenes nyeste anslag for samlede investeringer i 2024 antyder en oppgang på cirka 38 prosent sammenlignet 2023-anslag, gitt på samme tid i fjor. For investeringer innenfor olje- og gass er det ventet en sterk vekst for neste år. Det anslås også vekst i investeringer for kraftforsyning. I industrien er det ventet en nedgang i 2024, men anslaget ligger fortsatt på et høyt nivå sammenlignet med tidligere år.

I følge Tall som er korrigert for kalendereffekter og sesongmessig variasjon. En slik justering gir et mer korrekt bilde av den underliggende utviklingen i tidsserien, og gjør det enklere å sammenligne resultater for påfølgende kvartaler. var det følgende utvikling i de utførte investeringene fra 3.kvartal til 4.kvartal 2022:

  • Olje og gass: 11,5%
  • Industri: 7,0%
  • Kraftforsyning: 3,4 %

Figur 2. Utførte investeringer per kvartal. Indeks. Sesongjusterte tall. 2005=100

Kilde: Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, Statistisk sentralbyrå

Fortsatt er det store enkeltprosjekter som trekker industriinvesteringene opp i år

De siste anslagene for industriinvesteringene i 2023 er på 44,9 milliarder kroner. Det gir en vekst på nesten 26 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2022.

Oppgangen i industriinvesteringene skyldes kraftig vekst innenfor noen få næringer. Det er særlig noen store enkeltprosjekter innenfor metallindustri, bygging av skip og oljeplattformer, samt gummi, plast og mineralsk industri som bidrar til oppgangen. Lavere investeringer i oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri bidrar til å dempe veksten noe.

Figur 3. Investeringer. Industri og bergverksdrift. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt. Millioner løpende kroner

Kilde: Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, Statistisk sentralbyrå

Figur 4. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2023/2022¹. Investeringsanslag registrert 4. kvartal samme år. Prosentvis endringsrate

¹ Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.
Kilde: Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, Statistisk sentralbyrå

Noe lavere investeringer for industri i 2024

Industriens oppdaterte anslag for investeringene i 2024 tyder på en nedgang til neste år. November-anslaget indikerer en nedgang på 10,6 prosent sammenlignet med 2023-anslag gitt på samme tid i fjor. Det er særlig dataindustri og elektrisk utstyrsindustri, samt gummi, plast og mineralsk industri som står bak investeringsnedgangen. Felles for disse næringene er at det er store enkeltprosjekter som blir ferdigstilt i løpet av 2023 og 2024.

Figur 5. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2024/2023¹. Investeringsanslag registrert 4. kvartal året før. Prosentvis endringsrate

¹ Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.
Kilde: Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, Statistisk sentralbyrå

Investeringene i kraftforsyning på vei opp

Investeringer i kraftforsyning for 2023 er anslått av virksomhetene til om lag 28 milliarder kroner, mål i løpende verdi. Dette gir en oppgang på 8,0 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2022. Oppgangen skyldes hovedsakelig en tydelig vekst innenfor overføring og distribusjon av elektrisitet. Investeringer i produksjon av elektrisitet bidrar negativ og er med på å dempe oppgangen.

Det oppdaterte 2024-anslaget tyder på videre oppgang i kraftinvesteringene til neste år, men noe lavere enn det som ble indikert i forrige kvartal. Veksten som indikeres nå for 2024 er på 14 prosent sammenlignet med 2023-anslaget gitt på samme tid i fjor. Det er distribusjonsleddet som bidrar klart mest til oppgangen for neste år. Investeringer i produksjon av elektrisitet bidrar også positiv til oppgangen. Fjernvarme og annen kraftforsyning viser en nedgang i sine investeringer for neste år. Kraftinvesteringene kan isolert sett øke ytterligere neste år om det settes i gang flere vindkraftprosjekter. For mer informasjon se i NVE. 

 

Figur 6. Investeringer. Kraftforsyning. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt. Millioner løpende kroner

Kilde: Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, Statistisk sentralbyrå

Kraftig oppgang for bergverksdrift i 2023 og 2024

Målt i løpende verdi anslås samlede investeringer innenfor bergverksdrift i 2023 til om lag 2,7 milliarder kroner. Dette tilsvarer en oppgang på hele 35 prosent sammenlignet med året før. Foreløpige anslag for 2024 indikerer også en kraftig økning sammenlignet med anslag for 2023 gitt på samme tid i fjor.

Undersøkelsen «Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning» (KIS) inngår i datagrunnlaget til Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR), men likevel kan det forekomme avvik. Årsaker til dette er:

  • Svarprosent ved frigivning av KIS er høyere enn ved frigivning av KNR.
  • KIS estimerer populasjonstall for industri og kraftforsyning ved å bruke årlig strukturstatistikk som oppblåsingsgrunnlag, mens KNR fremskriver årlige nasjonalregnskapstall (t-2) med endringsrater fra KIS.
  • KNR har innarbeidet oppdaterte retningslinjer for føring av nasjonalregnskap, som fører til at forsknings- og utviklingstjenester nå føres som investering istedenfor som løpende driftskostnad. KIS dekker ikke slike investeringer.

KIS benytter direkte metode ved sesongjustering av tidsserier, mens KNR benytter indirekte metode.