Virksomhetenes oppdaterte investeringsanslag for industrien i 2024 er på 42,6 milliarder kroner – målt i løpende verdi. Dette er en nedgang på 7,4 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2023, viser statistikken over investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning. Samtidig er 2024-anslaget nominelt sett det nest høyeste årsanslaget som er gitt i en august-undersøkelse for inneværende år siden statistikken ble opprettet.

Figur 1. Investeringer. Industri og bergverksdrift. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt. Millioner løpende kroner

Det største bidraget til den samlede nedgangen i industriinvesteringene fra 2023 til 2024 kommer fra dataindustri og elektrisk utstyrsindustri. Enkelte store prosjekter med høye investeringer i 2023 er nå i en avsluttende fase og trekker dermed nivået ned i næringen. Også næringsmiddelindustrien bidrar til den samlede nedgangen.

For næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri er det imidlertid anslått en kraftig oppgang i investeringene i 2024, og dermed bidrar til å dempe den samlede nedgangen. Høye investeringer i enkelte store prosjekter i metallindustrien bidrar også til å holde industriinvesteringene på et høyt nivå.

Figur 2. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2024/2023¹. Investeringsanslag registrert 3. kvartal samme år. Prosentvis endringsrate

¹ Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.

Forventes oppgang i industriinvesteringer i 2025

Virksomhetenes oppdaterte investeringsanslag for 2025 antyder en oppgang for industriinvesteringene på 9,7 prosent sammenlignet med anslag for 2024 gitt på samme tid i fjor. Grunnen til dette er en del oppgang i flere næringer til neste år. De som bidrar mest til oppgangen er oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri og næringsmiddelindustri.

Ferdigstillelse og avsluttende fase for enkelte store prosjekter i metallindustri bidrar på sin side til å dempe den samlede oppgangen.

Figur 3. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2025/2024¹. Investeringsanslag registrert 3. kvartal året før. Prosentvis endringsrate

¹ Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.

Liten nedgang i industriinvesteringene i 2. kvartal

Tall som er korrigert for kalendereffekter og sesongmessig variasjon. En slik justering gir et mer korrekt bilde av den underliggende utviklingen i tidsserien, og gjør det enklere å sammenligne resultater for påfølgende kvartaler. tall for kvartalsvise utførte investeringer i industrien har vist en klar oppadgående trend siden 3. kvartal 2021, men har de siste kvartalene flatet ut. Fra 1. kvartal 2024 til 2. kvartal 2024 var det en nedgang på 5,0 prosent.

Figur 4. Utførte investeringer per kvartal. Sesongjusterte tall. 2021=100

Høye oljeinvesteringer trekker opp samlede investeringer for 2024 og 2025

I investeringsundersøkelsen gjennomført i tredje kvartal anslås samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning i 2024 til 338 milliarder. Dette tilsvarer en oppgang på 16 prosent sammenlignet med anslaget for 2024, gitt på samme tid i fjor. Oppgangen kan hovedsakelig tilskrives en klar oppgang i investeringer innenfor olje- og gassvirksomhet. Kraftforsyning bidrar også til veksten, mens industriinvesteringer er anslått lavere i 2024 enn i 2023 og er med på å dempe den samlede oppgangen. For nærmere om investeringene i olje- og gassvirksomhet se egen artikkel

Figur 5. Investeringsanslag registrert i 3. kvartal samme år. Millioner løpende kroner.

Virksomhetenes nyeste anslag for samlede investeringer i 2025 antyder en oppgang på 17 prosent sammenlignet med tilsvarende 2024-anslag.

Oppgangen i 2025 skyldes hovedsakelig at det anslås en videre oppgang i investeringene både for olje- og gassvirksomhet og for kraftforsyning. Industriinvesteringene bidrar også positiv til denne oppgangen, men her økningen er mer moderat.

Undersøkelsen «Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning» (KIS) inngår i datagrunnlaget til Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR), men likevel kan det forekomme avvik. Årsaker til dette er:

  • Svarprosent ved frigivning av KIS er høyere enn ved frigivning av KNR.
  • KIS estimerer populasjonstall for industri og kraftforsyning ved å bruke årlig strukturstatistikk som oppblåsingsgrunnlag, mens KNR fremskriver årlige nasjonalregnskapstall (t-2) med endringsrater fra KIS.
  • KNR har innarbeidet oppdaterte retningslinjer for føring av nasjonalregnskap, som fører til at forsknings- og utviklingstjenester nå føres som investering istedenfor som løpende driftskostnad. KIS dekker ikke slike investeringer.

KIS benytter direkte metode ved sesongjustering av tidsserier, mens KNR benytter indirekte metode.