I investeringsundersøkelsen gjennomført i august anslås samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning i 2021 til om lag 244 milliarder kroner målt i løpende verdi. Dette tilsvarer en nedgang på 2,9 prosent sammenlignet med 2020-anslaget gitt på samme tid i fjor. Nedgangen drives særlig av et betydelig investeringsfall innenfor kraftforsyning. I tillegg bidrar også lavere investeringer innenfor olje- og gassvirksomhet negativt. For mer om investeringene i olje- og gassvirksomhet, se egen artikkel. I industrien derimot er det ventet en investeringsvekst i 2021 sammenlignet med tilsvarende anslag for 2020.

Virksomhetenes nyeste anslag for samlede investeringer i 2022 antyder et fall på 5 prosent sammenlignet 2021-anslag, gitt på samme tid i fjor. En kraftig nedgang i kraftforsyning sammen med et lavere investeringsnivå innenfor olje- og gass står bak nedgangen i totalinvesteringene også for 2022. I industrien er det ventet en sterk vekst til neste år som bidrar til å moderere den samlede investeringsnedgangen.

Figur 1. Investeringsanslag registrert i 3. kvartal samme år

Kilde: Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, Statistisk sentralbyrå.

I følge Tall som er korrigert for kalendereffekter og sesongmessig variasjon. En slik justering gir et mer korrekt bilde av den underliggende utviklingen i tidsserien, og gjør det enklere å sammenligne resultater for påfølgende kvartaler. var det følgende utvikling i de utførte investeringene fra 1.kvartal til 2.kvartal 2021:

  • Olje og gass: - 1,6 %
  • Industri: -5,3 %
  • Kraftforsyning: -0,8 %

Figur 2. Utførte investeringer per kvartal. Sesongjusterte tall. 2005=100

Kilde: Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, Statistisk sentralbyrå.

Vinden snur for vindkraft

Virksomhetens nyeste anslag for samlede investeringer i kraftforsyning for 2021 er 33,7 milliarder kroner, mål i løpende verdi. Dette tilsvarer en betydelig nedgang på 15 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2020. Nedgangen skyldes særlig et tydelig fall innenfor produksjonsleddet, men også distribusjonsleddet bidrar negativt.

I det siste 2022-anslaget antydes det en ytterligere nedgang i kraftinvesteringene på hele 23 prosent sammenlignet med 2021-anslaget, gitt i i august i fjor. I likhet med 2021 drives nedgangen av et kraftig fall produksjonsleddet.

Nedgangen i produksjonsleddet for begge årene må ses i sammenheng med fallende investeringer i vindkraftutbygging, hvor flesteparten av de store prosjektene er ventet å bli ferdigstilt innen utgangen av 2021. Foreløpig er det heller ikke ventet igangsettelse av nye store vindkraftprosjekter. En årsak til det er at den norske el-sertifikatordningen går mot en avsluttende fase. I tillegg har det vært et generelt stemningsskifte i befolkningen hvor motstanden mot vindkraft på land har økt.

Figur 3. Investeringer. Kraftforsyning. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt

Kilde: Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, Statistisk sentralbyrå.

Metallindustri trekker industriinvesteringene opp i 2021

De siste anslagene for industriinvesteringene i 2021 antyder en vekst på 5,2 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2020. 2021-anslagene som ble rapportert i mai viste en ventet nedgang på 0,5 prosent. Den positive endringsraten som indikeres nå, kommer delvis som følge av at anslaget for 2021 er tydelig oppjustert sammenlignet med forrige måling. Samtidig ble anslaget for 2020 gitt i tilsvarende målinger i fjor justert noe ned (se figur 4). Den samlede oppgangen i industriinvesteringene skyldes en bred vekst innenfor flere næringer, hvor særlig metallindustri og maskinindustri bidrar positivt. Det at oppgangen drives av en vekst i flere næringer kan tyde på at fjoråret var preget av stor usikkert rundt koronapandemien for mange industrinæringer.

På den annen side, dempes den samlede veksten av lavere investeringer i næringsmiddelindustrien og maskinreparasjon- og installasjon. Nedgangen i førstnevnte må ses i sammenheng med ferdigstillelse av store enkeltprosjekter, særlig innenfor delnæringen bearbeiding og konservering av fisk.

Figur 4. Investeringer. Industri og bergverksdrift. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt

Kilde: Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, Statistisk sentralbyrå.

Figur 5. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2021/2020. Investeringsanslag registrert 3. kvartal samme år¹

¹Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.
Kilde: Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, Statistisk sentralbyrå.

Kraftig oppgang i industrien i 2022

Virksomhetenes oppdaterte investeringsanslag for 2022 antyder en kraftig oppgang på så mye som 24 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2021. Det er særlig næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri som står bak investeringsoppgangen. I tillegg melder også gummi, plast og mineralsk industri sammen med data og elektrisk utstyrsindustri om svært høy investeringsaktivitet. For disse to næringene er det store enkeltprosjekter som bidrar til å trekke opp investeringsnivået.

Figur 6. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2022/2021. Investeringsanslag registrert 3. kvartal året før¹

¹Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.
Kilde: Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, Statistisk sentralbyrå.

Klar vekst for bergverksdrift i 2021, negative utsikter for 2022

Målt i løpende verdi anslås samlede investeringer innenfor bergverksdrift i 2021 til om lag 2,2 milliarder kroner. Dette tilsvarer en oppgang på om lag 21 prosent sammenlignet med året før. Foreløpige anslag for 2022 indikerer et fall sammenlignet med anslag for 2021 gitt på samme tid i fjor.

Torsdag den 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra krisen (fra 1. kvartal) ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere 1. kvartal 2020 og påfølgende kvartaler som ekstremverdier.

Dette betyr at vanlige trendtall ikke vil bli beregnet og i stedet vil trend og sesongjusterte tall følge hverandre. Et viktig unntak er siste observasjon, der trendtallet som beregnes i sesongjusteringsrutinen kun vil være en fremskrevet verdi og siste observasjon inngår ikke. Trendtallene fra og med 1. kvartal 2020 vil dermed være vanskelige å tolke.

SSB sin sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.

Undersøkelsen «Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning» (KIS) inngår i datagrunnlaget til Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR), men likevel kan det forekomme avvik. Årsaker til dette er:

  • Svarprosent ved frigivning av KIS er høyere enn ved frigivning av KNR.
  • KIS estimerer populasjonstall for industri og kraftforsyning ved å bruke årlig strukturstatistikk som oppblåsingsgrunnlag, mens KNR fremskriver årlige nasjonalregnskapstall (t-2) med endringsrater fra KIS.
  • KNR har innarbeidet oppdaterte retningslinjer for føring av nasjonalregnskap, som fører til at forsknings- og utviklingstjenester nå føres som investering istedenfor som løpende driftskostnad. KIS dekker ikke slike investeringer.

KIS benytter direkte metode ved sesongjustering av tidsserier, mens KNR benytter indirekte metode.